Fagkurs om komplekse traumelidelser

Lær anbefalte strategier for å overvinne dissosiasjon og dens ødeleggende følger. Målgruppe for kurset er fagpersoner som jobber innen alle områder av første- og andrelinjetjenesten.

Kurset er delt på to dager. Man kan melde seg på én eller begge dager. OBS! Læringsutbytte av dag 2 forutsetter bakgrunn tilsvarende innhold i dag 1.

Mennesker som sliter med dissosiative symptomer og lidelser i kjølvannet av traumer utgjør en større del av befolkningen enn man tidligere har antatt. Symptomene kan være milde, f.eks. å kjenne seg frakoblet seg selv, eller mer alvorlige som å oppleve «svarte hull» i hukommelsen eller se seg selv fra utsiden av egen kropp på vanlige dager.

Vanligvis henvender dissosiative pasienter seg til helsevesenet og andre hjelpeinstanser på grunn av problemer med trygghet, overveldende symptomer og/eller ødeleggende impulser og atferd. Dissosiasjonen – som først var en overlevelsesstrategi og hjalp med å holde de vonde minnene utenfor bevisstheten – kan føre til mange tilbakevendende og forskjellige symptomer og problemer, f.eks. depresjon, selvskading, suicidalitet, rus, tvang, spiseproblemer, og en hverdag som ikke lengre fungerer.

Men kunnskap om god behandling finnes. Når pasienten er plaget av dissosiasjon, overveldelse og ødeleggende impulser og atferd, er fokus i en første stabiliseringsfase å bygge trygghet og sikkerhet. Det innebærer gradvis å styrke evnen til selvoppmerksomhet og å bygge ferdigheter, så man klarer å romme tanker, følelser og kroppsopplevelser, knyttet til både fortid og nåtid, uten å ty til ødeleggende «mestringsstrategier». Arbeidet med bygging av en «trygg nok» relasjon til behandler er sentral i hele forløpet.

De internasjonale retningslinjene (ISSTD, 2011) legges til grunn for undervisningen. Gjennom undervisning og praktiske øvelser vil deltakerne vil bli introdusert til de Top 10 mest anbefalte strategiene for:

1) tidlig stabiliseringsfase (tema for kursdag 1)

2) intermediær fase (tema for kursdag 2)

På kursdagene vil du lære om:

• Hva er typiske tegn på at en person «dissosierer»?
• Hva er de mest anbefalte strategiene i møtet med en person som dissosierer?
• Hva kan jeg gjøre når personen jeg sitter overfor dissosierer?
• Finnes det noen «kjerne-intervensjoner»?
• Kan han/hun selv gjøre noe?
• Hvordan undervise og praktisere regulerende ferdigheter med pasienten?
• Hvordan guide pasienten i å være mer til stede her og nå og i mindre grad innhentet av fortidens traumer?
• Hvordan guide pasienten i de første stegene i retning indre samarbeide mellom deler i konflikt?

Dag 1: Steg mot et sikkert fotfeste i nåtid

Sentralt fokus i en tidlig stabiliseringsfase er å øke trygghet og sikkerhet. Hovedtema for kursdag nr. 1 er arbeidet med bygging av sentrale strategier som hjelper pasienten til å holde seg her og nå, unngå ukontrollert dissosiasjon og overveldelse. Det kan være diverse grunnings- og rommings-teknikker (engelsk: containment), bla. ved bruk av sansene og andre kroppsressurser, distraksjon, visualisering, å skille fortid fra nåtid, mm. Andre viktige strategier er bygging av evnen til (selv-)oppmerksomhet, psykoedukasjon for å forstå egne reaksjoner bedre, bygging av gode relasjoner, egenomsorg, reduksjon av pågående ytre belastninger, affekttoleranse og impulskontroll samt kartlegging og håndtering av komorbide tilstander. Arbeidet med bygging av regulerende ferdigheter er som bygging av «grunnmuren» for all videre heling og det anbefales å fortsette med å repetisjon og videreutvikling gjennom alle faser i behandlingen alt etter behov. Dessuten vil de vanligste dissosiative symptomene samt symptomer i kjølvannet av dissosiasjon bli presentert på kursets første dag.

Dag 2: Steg mot et trygt indre samarbeide

Å fostre indre samarbeide mellom deler som oppleves avspaltet fra personligheten pga. dissosieringen er blant de Top 10 mest anbefalte strategiene i en intermediær stabiliseringsfase, men ikke i en tidlig stabiliseringsfase. Dissosiative pasienters vansker, herunder identitetsproblemer og ødeleggende impulser og handlinger, er ofte relatert til tidvis sterke indre konflikter mellom (og fobi for) disse delene. Når pasienten etter hvert tåler å rette oppmerksomheten mot delene uten å destabiliseres, dvs. «timingen er rett», anbefales det at disse konfliktene og fobiene adresseres og at det jobbes gradvis i avpasset tempo med fostring av indre samarbeide. Dette arbeide vil være hovedtema for kursdag nr. 2. I tilknytning til traumatiserte pasienters vansker med affekttoleranse og impulskontroll, har vanskene deres med å oppleve vanlige positive hendelser i hverdagen fått økende grad av fokus. Det gjelder f.eks. vansker med tanken på å få det bedre, oppleve trygghet, motta positive tilbakemeldinger, spise et godt måltid, knytte seg til terapeut, osv. I en ny studie ved Traumeavdelingen på Modum Bad, beskriver pasientene at slike positive hendelser vekker en indre negativ motreaksjon, som hindrer dem i å oppleve det positive. Flere beskriver hvordan kontrollerende «sinte, straffende, eller kritiserende» avspaltede (dissosiative) deler av personligheten setter inn med en negativ mot- og forsvars-reaksjon når noe positivt skjer, fordi det av de «sinte» delene assosieres med overgrep og skam. Disse konfliktene kan bremse fremgang i terapien dersom de ikke identifiseres og gradvis løses. Arbeide med dette er også fokus for dag 2.

Kursholder Ellen Jepsen har arbeidet som psykiater ved Traumeavdelingen på Modum Bad siden 2002. Hun har spesialisert seg i utredning og behandling av voksne med alvorlige senskader etter tidlige relasjonstraumer med særlig fokus på dissosiative lidelser. Som forsker har Ellen Jepsen vært tilknyttet TOP DD Network-studien, ledet av prof. Bethany Brand i USA, for å undersøke effekten av en online-intervensjon for dissosiative pasienter. Hovedfokuset for hennes Ph.d.-avhandling var dissosiasjons innvirkning på behandlingen av voksne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Hun fikk tildelt prisen «Richard P. Kluft Award» i 2014 for beste artikkel i Journal for Trauma & Dissociation med tittelen «Early Traumatized Inpatients: High in Psychoform and Somatoform Dissociation: Charateristics and Treatment Response». Hun er godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi, underviser jevnlig og har erfaring med å undervise flere steder i Europa. Hun er norsk kontaktperson for European Society for Trauma and Dissociation (ESTD), sitter i styret for og leder ESTD sin forskningskomité.

Meritterende

Dag 1 av kurset er godkjent av

• Den norske legeforening med 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen innen allmennmedisin, og med 6 timer for spesialistenes etterutdanning innen psykiatri
• Norsk psykologforening som 6 timers vedlikeholdsaktivitet
• Norsk Sykepleierforbund som meritterende til godkjenning som klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 6 timer
• Fagforbundet som tellende i program for klinisk fagstige for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere,  sykepleiere samt øvrige helsefaglige personellgrupper med 6  timer. Godkjennes innenfor det området kurset er relevant for

Det søkes om godkjenning av dag 2 som meritterende.

Mer om dissosiative lidelser

Dissosiative lidelser utgjør en ikke ubetydelig del av de psykiske lidelsene i befolkningen. Internasjonale befolknings-studier viser en livstids-forekomst på ca. 10%. Den alvorligste dissosiative lidelsen – dissosiativ identitetslidelse – har en forekomst på 1-1.5%. Tilstandene medfører ofte et svært sammensatt symptombilde, stort tap av fungering i hverdagen og mye lidelse. Mennesker med dissosiative lidelser er derfor vanlige brukere innen samfunnets ulike hjelpeinstanser. Mange pasienter med underliggende dissosiativ lidelse tilbringer – av ulike grunner – mange år i behandling uten at  disse lidelsene blir identifisert og uten å få hjelp til problemene. Internasjonale studier har også vist at uten hjelp mot kjerneproblemet får mange av disse pasientene et kronisk forløp uten bedring med uendret høy forbruk av offentlige sammensatte tjenester. Det er også vist at pasienter med dissosiative lidelser kan bli helt friske eller få det betydelig bedre med en fase-orientert behandling rettet mot dissosiasjon. I tillegg til redusere lidelse og tapt livskvalitet hos pasienten, vil dermed en slik behandling medføre store kostnadsbesparelser for samfunnet.

Få med deg en utdyping av utfordringene rundt å skjelne mellom dissosiative lidelser og andre tilstander

NB! For å få læringsutbytte av dette kurset, forutsettes det at deltakerne har gjennomgått en innføring i enten SCID-D eller TADS-I. 

Dissosiasjon kan være en underliggende årsak til utvikling av et kompleks symptombilde. Noen pasienter går i behandling i mange år for forskjellige psykiske lidelser uten å få hjelp til kjerneproblemet, som ofte ikke har blitt identifisert.

Det er ofte vanskelig å diagnostisere dissosiative lidelser:

• Det er mye overlapp mellom dissosiative lidelser og andre lidelser – som psykoselidelser, affektive lidelser og personlighetsforstyrrelser
• Det er liten grad av enighet om dissosiasjon som konsept. Noen beskriver dissosiasjon i et kontinuum ”fra normal til patologisk”, andre som et psykologisk ”shut-down”, og atter andre beskriver det som en ”deling av personligheten”.
• Pasientene forteller ofte ikke spontant om symptomene

Det er således risiko for både over- og underdiagnostisering  av denne alvorlige tilstanden.

For å imøtekomme noen av disse utfordringene har Suzette Boon, M.A. (Nederland) og kollegaer utviklet kartleggingsverktøyet “Intervju for traume- og dissosiasjonssymptomer” (TADS-I), som er et semi-strukturert intervju. Det inkluderer kartlegging av et bredere utvalg av traume-relaterte symptomer og disse symptomenes mulige kobling til underliggende dissosiativ organisering av personligheten. Med utgangspunkt i dette verktøyet vil differensialdiagnostiske utfordringer bli presentert. En norsk oversettelse av intervjuet og manual utleveres på kurset.

Kursholder Ellen Jepsen har arbeidet som psykiater ved Traumeavdelingen på Modum Bad siden 2002. Hun har spesialisert seg i utredning og behandling av voksne med alvorlige senskader etter tidlige relasjonstraumer med særlig fokus på dissosiative lidelser. Som forsker har Ellen Jepsen vært tilknyttet TOP DD Network-studien, ledet av prof. Bethany Brand i USA, for å undersøke effekten av en online-intervensjon for dissosiative pasienter. Hovedfokuset for hennes Ph.d.-avhandling var dissosiasjons innvirkning på behandlingen av voksne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Hun fikk tildelt prisen «Richard P. Kluft Award» i 2014 for beste artikkel i Journal for Trauma & Dissociation med tittelen «Early Traumatized Inpatients: High in Psychoform and Somatoform Dissociation: Charateristics and Treatment Response». Hun er godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi, underviser jevnlig og har erfaring med å undervise flere steder i Europa. Hun er norsk kontaktperson for European Society for Trauma and Dissociation (ESTD), sitter i styret for og leder ESTD sin forskningskomité.

Meritterende

Kurset er godkjent av:

• Den norske legeforening med 6 timer for spesialistenes etterutdanning innen psykiatri
• Norsk psykologforening 6 timers fritt spesialkurs og som 6 timers vedlikeholdsaktivitet
• Norsk Sykepleierforbund som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 6 timer
• Fagforbundet som tellende i program for klinisk fagstige for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere,  sykepleiere samt øvrige helsefaglige personellgrupper med 6  timer. Godkjennes innenfor det området kurset er relevant for

Videreutdanning i kroppsorientert traumebehandling

• Undervisning av Marko Punkanen og Tony Buckley fra Sensorimotor Psychotherapy Institute
• Fire samlinger à tre dager, i løpet av et halvt år
• Utdanningen henvender seg først og fremst til behandlere i psykiatrisk andrelinjetjeneste som har interesse for og noe erfaring fra traumefeltet

Forskning viser:

At traumer setter seg dypt i kroppen og at mange symptomer hos traumatiserte er somatisk styrt. Mens tradisjonell psykoterapi retter seg mot de kognitive og følelsesmessige delene av traumer, er fokus for denne kroppsorienterte videreutdanningen hvordan du kan inkludere kroppen i traumeterapi.

Du vil lære:

Enkle, effektive kroppsorienterte intervensjoner for å gjenkjenne, sette ord på og utforske traumerelatert somatisk aktivering. Du vil også lære å arbeide med brudd i somatiske mønstre, forstyrret kognitiv og emosjonell prosessering og den fragmenterte selvopplevelsen mange traumatiserte har. Målet er å hjelpe klienten til nye ferdigheter og til gjenopprettelse av et sammenhengende kroppslig selv.

Temaer som belyses og trenes på i utdanningen, er blant andre:

• Å inkludere kroppen i psykoterapi:  Hvordan kjenne og sette ord på kroppsfornemmelser og arbeide med fysisk bevegelse
• Traumer og kroppen: Kroppens rolle i vedlikeholdelse av PTSD-symptomer
• Utviklings- og tilknytningstemaer: Effekt av trauma, tilknytningsvansker og utviklingsforstyrrelset på kropp og følelsesliv
• Hierarkisk informasjonsprosessering: Somatiske intervensjoner som øker kapasiteten til å integrere traumatisk erfaring
• Mentalisering: Mentaliseringens rolle i behandlingen av traumer, og hvordan lære klientene dette
• Selvregulering: Hvordan stabilisere klienten ved traumatisk aktivering slik at den autonome likevekten gjenopprettes
• Somatiske ressurser: Hvordan identifisere manglende somatiske ressurser og bruke intervensjoner som kan hjelpe klienten til å utvikle nye ressurser
• Grenser: Hvordan traumer påvirker reguleringen av grenser, og teknikker for å lære klienten å gjenopprette sunne kroppslige og følelsesmessige grenser
• Orienterings- og forsvarsresponser: Intervensjoner for å gjenopprette sunne orienterings- og forsvarsresponser ved kroppslig traumeaktivering

Forelesere:

MARKO PUNKANEN
PhD og traumepsykoterapeut som arbeider med musikk, dans- og bevegelsesterapi, og veiledning. Han er aktivt involvert i ulike utdanninger i Finland innenfor traumefeltet og musikk-, dans- og bevegelsesterapi. Fra 2007 til 2011 arbeidet Punkanen som forsker ved Finnish Centre of Excellence in Interdisciplinary Music Research, Universitetet i Jyväskylä. Han var en del av forskerteamet som studerte persepsjon og preferanser av emosjoner i musikk hos deprimerte pasienter. De så også på effekten av improvisasjon og individuell musikkterapi for deprimerte.

TONY BUCKLEY
Sertifisert sensorimotorisk psykoterapeut og gestaltterapeut. Han har en Bachelor of Arts i veiledning/rådgivning og lang erfaring med undervisning og veiledning. Buckley driver et rådgivnings- og traumesenter tilknyttet en  bedriftshelsetjeneste i London. I tillegg til terapi- og rådgivningstjenester for ansatte, tilbyr de psykoedukasjon, grupper for stressmestring og støtte etter kritiske hendelser.

Buckley er leder for den britiske foreningen av Sensorimotorisk Psykoterapi. Han har over 20 års erfaring fra traumefeltet. Han er særlig interessert i somatisk psykologi, og hvordan kunnskap fra nyere nevro- og psykobiologi kan komme til anvendelse i traumeteori og terapeutiske intervensjoner.

Meritterende:

Kurset er godkjent av Norsk psykologforening som 72 timer vedlikeholdskurs for psykologspesialister, og av Den norske legeforening med 72 timer for spesialistenes etterutdanning innen psykiatri.

For mer informasjon om utdanningen: www.sensorimotorpsychotherapy.org

Faglige spørsmål kan rettes til psykologspesialist Ingunn Holbæk ved Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo: inghol@modum-bad.no
Spørsmål om påmelding, frister, fakturering og andre praktiske anliggender kan rettes til kurs@modum-bad.no