Et mestermøte mellom far og datter
En av Norges største forfattere og en av Norges flotteste visekunstnere – far og datter. Den 13. oktober blir det et mestermøte mellom Edvard og Ine Hoem i Festsalen på Modum Bad.
Les mer
Fagkurs om komplekse traumelidelser
Med utgangspunkt i fagkompetanse fra Modum Bads avdeling for traumelidelser og Traumepoliklinikken i Oslo, tilbyr vi kurs for fagpersoner som ønsker økt kunnskap om komplekse traumelidelser.
Her finner du vår kursportefølje:
Stabilisering av pasienter med dissosiative lidelser
NÅ: Nytt tilbud om kursdag 2
Lær anbefalte strategier for å overvinne dissosiasjon og dens ødeleggende følger. Målgruppe for kurset er fagpersoner som jobber innen alle områder av første- og andrelinjetjenesten.
Kurset er delt på to dager. Man kan melde seg på én eller begge dager. OBS! Læringsutbytte av dag 2 forutsetter bakgrunn tilsvarende innhold i dag 1.
Mennesker som sliter med dissosiative symptomer og lidelser i kjølvannet av traumer utgjør en større del av befolkningen enn man tidligere har antatt. Symptomene kan være milde, f.eks. å kjenne seg frakoblet seg selv, eller mer alvorlige som å oppleve «svarte hull» i hukommelsen eller se seg selv fra utsiden av egen kropp på vanlige dager.
Vanligvis henvender dissosiative pasienter seg til helsevesenet og andre hjelpeinstanser på grunn av problemer med trygghet, overveldende symptomer og/eller ødeleggende impulser og atferd. Dissosiasjonen – som først var en overlevelsesstrategi og hjalp med å holde de vonde minnene utenfor bevisstheten – kan føre til mange tilbakevendende og forskjellige symptomer og problemer, f.eks. depresjon, selvskading, suicidalitet, rus, tvang, spiseproblemer, og en hverdag som ikke lengre fungerer.
Men kunnskap om god behandling finnes. Når pasienten er plaget av dissosiasjon, overveldelse og ødeleggende impulser og atferd, er fokus i en første stabiliseringsfase å bygge trygghet og sikkerhet. Det innebærer gradvis å styrke evnen til selvoppmerksomhet og å bygge ferdigheter, så man klarer å romme tanker, følelser og kroppsopplevelser, knyttet til både fortid og nåtid, uten å ty til ødeleggende «mestringsstrategier». Arbeidet med bygging av en «trygg nok» relasjon til behandler er sentral i hele forløpet.
De internasjonale retningslinjene (ISSTD, 2011) legges til grunn for undervisningen. Gjennom undervisning og praktiske øvelser vil deltakerne vil bli introdusert til de Top 10 mest anbefalte strategiene for:
1) tidlig stabiliseringsfase (tema for kursdag 1)
2) intermediær fase (tema for kursdag 2)
På kursdagene vil du lære om:
- Hva er typiske tegn på at en person «dissosierer»?
- Hva er de mest anbefalte strategiene i møtet med en person som dissosierer?
- Hva kan jeg gjøre når personen jeg sitter overfor dissosierer?
- Finnes det noen «kjerne-intervensjoner»?
- Kan han/hun selv gjøre noe?
- Hvordan undervise og praktisere regulerende ferdigheter med pasienten?
- Hvordan guide pasienten i å være mer til stede her og nå og i mindre grad innhentet av fortidens traumer?
- Hvordan guide pasienten i de første stegene i retning indre samarbeide mellom deler i konflikt?
Dag 1: Steg mot et sikkert fotfeste i nåtid
Sentralt fokus i en tidlig stabiliseringsfase er å øke trygghet og sikkerhet. Hovedtema for kursdag nr. 1 er arbeidet med bygging av sentrale strategier som hjelper pasienten til å holde seg her og nå, unngå ukontrollert dissosiasjon og overveldelse. Det kan være diverse grunnings- og rommings-teknikker (engelsk: containment), bla. ved bruk av sansene og andre kroppsressurser, distraksjon, visualisering, å skille fortid fra nåtid, mm. Andre viktige strategier er bygging av evnen til (selv-)oppmerksomhet, psykoedukasjon for å forstå egne reaksjoner bedre, bygging av gode relasjoner, egenomsorg, reduksjon av pågående ytre belastninger, affekttoleranse og impulskontroll samt kartlegging og håndtering av komorbide tilstander. Arbeidet med bygging av regulerende ferdigheter er som bygging av «grunnmuren» for all videre heling og det anbefales å fortsette med å repetisjon og videreutvikling gjennom alle faser i behandlingen alt etter behov. Dessuten vil de vanligste dissosiative symptomene samt symptomer i kjølvannet av dissosiasjon bli presentert på kursets første dag.
Dag 2: Steg mot et trygt indre samarbeide
Å fostre indre samarbeide mellom deler som oppleves avspaltet fra personligheten pga. dissosieringen er blant de Top 10 mest anbefalte strategiene i en intermediær stabiliseringsfase, men ikke i en tidlig stabiliseringsfase. Dissosiative pasienters vansker, herunder identitetsproblemer og ødeleggende impulser og handlinger, er ofte relatert til tidvis sterke indre konflikter mellom (og fobi for) disse delene. Når pasienten etter hvert tåler å rette oppmerksomheten mot delene uten å destabiliseres, dvs. «timingen er rett», anbefales det at disse konfliktene og fobiene adresseres og at det jobbes gradvis i avpasset tempo med fostring av indre samarbeide. Dette arbeide vil være hovedtema for kursdag nr. 2. I tilknytning til traumatiserte pasienters vansker med affekttoleranse og impulskontroll, har vanskene deres med å oppleve vanlige positive hendelser i hverdagen fått økende grad av fokus. Det gjelder f.eks. vansker med tanken på å få det bedre, oppleve trygghet, motta positive tilbakemeldinger, spise et godt måltid, knytte seg til terapeut, osv. I en ny studie ved Traumeavdelingen på Modum Bad, beskriver pasientene at slike positive hendelser vekker en indre negativ motreaksjon, som hindrer dem i å oppleve det positive. Flere beskriver hvordan kontrollerende «sinte, straffende, eller kritiserende» avspaltede (dissosiative) deler av personligheten setter inn med en negativ mot- og forsvars-reaksjon når noe positivt skjer, fordi det av de «sinte» delene assosieres med overgrep og skam. Disse konfliktene kan bremse fremgang i terapien dersom de ikke identifiseres og gradvis løses. Arbeide med dette er også fokus for dag 2.
Kursholder Ellen Jepsen har arbeidet som psykiater ved Traumeavdelingen på Modum Bad siden 2002. Hun har spesialisert seg i utredning og behandling av voksne med alvorlige senskader etter tidlige relasjonstraumer med særlig fokus på dissosiative lidelser. Som forsker har Ellen Jepsen vært tilknyttet TOP DD Network-studien, ledet av prof. Bethany Brand i USA, for å undersøke effekten av en online-intervensjon for dissosiative pasienter. Hovedfokuset for hennes Ph.d.-avhandling var dissosiasjons innvirkning på behandlingen av voksne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Hun fikk tildelt prisen «Richard P. Kluft Award» i 2014 for beste artikkel i Journal for Trauma & Dissociation med tittelen «Early Traumatized Inpatients: High in Psychoform and Somatoform Dissociation: Charateristics and Treatment Response». Hun er godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi, underviser jevnlig og har erfaring med å undervise flere steder i Europa. Hun er norsk kontaktperson for European Society for Trauma and Dissociation (ESTD), sitter i styret for og leder ESTD sin forskningskomité.
Meritterende
Dag 1 av kurset er godkjent av
- Den norske legeforening med 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen (forlengelse av retten til tilleggstakst) innen allmennmedisin , og med 6 timer for spesialistenes etterutdanning innen psykiatri
- Norsk psykologforening som 6 timers vedlikeholdsaktivitet for psykologspesialister
- Norsk Sykepleierforbund som meritterende til godkjenning som klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 6 timer
- Fagforbundet som tellende i program for klinisk fagstige for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere, sykepleiere samt øvrige helsefaglige personellgrupper med 6 timer. Godkjennes innenfor det området kurset er relevant for
Dag 2 av kurset er godkjent av
- Den norske legeforening med 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen (forlengelse av retten til tilleggstakst) innen allmennmedisin , og med 6 timer for spesialistenes etterutdanning innen psykiatri
- Norsk psykologforening som 6 timers vedlikeholdsaktivitet for psykologspesialister
- Norsk Sykepleierforbund som meritterende til godkjenning som klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 6 timer
- Fagforbundet som tellende i program for klinisk fagstige med 6 timer for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter og annet relevante helsepersonell. Kurset godkjennes innenfor det området kurset er relevant for.
Mer om dissosiative lidelser
Dissosiative lidelser utgjør en ikke ubetydelig del av de psykiske lidelsene i befolkningen. Internasjonale befolknings-studier viser en livstids-forekomst på ca. 10%. Den alvorligste dissosiative lidelsen – dissosiativ identitetslidelse – har en forekomst på 1-1.5%. Tilstandene medfører ofte et svært sammensatt symptombilde, stort tap av fungering i hverdagen og mye lidelse. Mennesker med dissosiative lidelser er derfor vanlige brukere innen samfunnets ulike hjelpeinstanser. Mange pasienter med underliggende dissosiativ lidelse tilbringer – av ulike grunner – mange år i behandling uten at disse lidelsene blir identifisert og uten å få hjelp til problemene. Internasjonale studier har også vist at uten hjelp mot kjerneproblemet får mange av disse pasientene et kronisk forløp uten bedring med uendret høy forbruk av offentlige sammensatte tjenester. Det er også vist at pasienter med dissosiative lidelser kan bli helt friske eller få det betydelig bedre med en fase-orientert behandling rettet mot dissosiasjon. I tillegg til redusere lidelse og tapt livskvalitet hos pasienten, vil dermed en slik behandling medføre store kostnadsbesparelser for samfunnet.
Kartlegging av traume-relaterte dissosiative lidelser ved hjelp av SCID-D
Få med deg en innføring i det internasjonalt anbefalte kartleggingsverktøyet for dissosiasjon – i norsk oversettelse
På dette kurset vil deltakerne, med SCID-D som utgangspunkt, få innføring i kartlegging av dissosiative lidelser. Det kliniske intervjuet “Struturert Klinisk Intervju for DSM-IV Dissosiative Lidelser” (SCID-D), er utviklet av Marlene Steinberg, M.D. (USA). Intervjuet er validert, brukt i forskning, og benevnes som ”gull-standarden” for kartlegging av dissosiative lidelser.
Mennesker som lider av dissosiative symptomer som følge av ulike typer overgrep i barndommen utgjør en større del av befolkningen enn tidligere antatt
Dissosiasjon kan være en underliggende årsak til utvikling av et kompleks symptombilde. Noen pasienter går i behandling i mange år for forskjellige psykiske lidelser uten å få hjelp til kjerneproblemet, som ofte ikke har blitt identifisert.
Dissosiative symptomer er vanskelige å identifisere av flere grunner:
- det er ikke enighet om definisjonen av dissosiasjon
- pasienter har en tendens til at skjule dissosiative symptomer
- det er differensial-diagnostiske utfordringer, for eksempel opp mot personlighetsforstyrrelser og psykoselidelser
- klinikere får ikke systematisk opplæring i diagnostisering og behandling av dissosiative symptomer
Konsekvensen blir at pasientene utvikler kroniske tilstander i kjølvannet av langvarige og lite effektive behandlinger. Studier viser at dersom en dissosiativ lidelse identifiseres og pasienten får internasjonalt anbefalt behandling vil det for de fleste føre til fremgang. Bare systematisk kartlegging av dissosiasjon vil kunne avdekke en eventuell dissosiativ lidelse.
En kopi av den norske oversettelsen av SCID-D utleveres på kurset. En engelsk versjon av intervjuet tilpasset DSM-5 og ICD-10/11 er under utarbeidelse v. dr. Marlene Steinberg, og planen er at disse skal oversettes til norsk. Deltagerne vil få en oppdatering rundt dette arbeidet.
Kursholder Ellen Jepsen har arbeidet som psykiater ved Traumeavdelingen på Modum Bad siden 2002. Hun har spesialisert seg i utredning og behandling av voksne med alvorlige senskader etter tidlige relasjonstraumer med særlig fokus på dissosiative lidelser. Som forsker har Ellen Jepsen vært tilknyttet TOP DD Network-studien, ledet av prof. Bethany Brand i USA, for å undersøke effekten av en online-intervensjon for dissosiative pasienter. Hovedfokuset for hennes Ph.d.-avhandling var dissosiasjons innvirkning på behandlingen av voksne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Hun fikk tildelt prisen «Richard P. Kluft Award» i 2014 for beste artikkel i Journal for Trauma & Dissociation med tittelen «Early Traumatized Inpatients: High in Psychoform and Somatoform Dissociation: Charateristics and Treatment Response». Hun er godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi, underviser jevnlig og har erfaring med å undervise flere steder i Europa. Hun er norsk kontaktperson for European Society for Trauma and Dissociation (ESTD), sitter i styret for og leder ESTD sin forskningskomité.
Meritterende
Kurset er godkjent av:
- Norsk psykologforening som 6 timers vedlikeholdsaktivitet
- Den norske legeforening godkjennes med 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen innen allmennmedisin
- Norsk Sykepleierforbund som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 6 timer
- Norsk Ergoterapeutforbund som spesialistspesifikt kurs meritterende med 6 timer til ergoterapispesialist innen psykisk helse
- Fagforbundet tellende i program for klinisk fagstige for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere, sykepleiere samt øvrige helsefaglige personellgrupper med 6 timer. Godkjennes innenfor det området kurset er relevant for
Differensialdiagnostiske utfordringer ved kartlegging av dissosiative lidelser
Få med deg en utdyping av utfordringene rundt å skjelne mellom dissosiative lidelser og andre tilstander
NB! For å få læringsutbytte av dette kurset, forutsettes det at deltakerne har gjennomgått en innføring i enten SCID-D (tema for kurs 22. november 2022) eller TADS-I.
Dissosiasjon kan være en underliggende årsak til utvikling av et kompleks symptombilde. Noen pasienter går i behandling i mange år for forskjellige psykiske lidelser uten å få hjelp til kjerneproblemet, som ofte ikke har blitt identifisert.
Det er ofte vanskelig å diagnostisere dissosiative lidelser:
- Det er mye overlapp mellom dissosiative lidelser og andre lidelser – som psykoselidelser, affektive lidelser og personlighetsforstyrrelser
- Det er liten grad av enighet om dissosiasjon som konsept. Noen beskriver dissosiasjon i et kontinuum ”fra normal til patologisk”, andre som et psykologisk ”shut-down”, og atter andre beskriver det som en ”deling av personligheten”.
- Pasientene forteller ofte ikke spontant om symptomene
Det er således risiko for både over- og underdiagnostisering av denne alvorlige tilstanden.
SCID-D (Strukturert klinisk intervju for dissosiative lidelser) er et anerkjent diagnostisk intervju til kartlegging av dissosiative lidelser. Forskning bekrefter at det er velegnet til å skjelne dissosiative lidelser fra andre lidelser. TADS-I (Intervju for traume- og dissosiasjonssymptomer) er et nyere verktøy som også kartlegger dissosiative lidelser. Det inkluderer kartlegging av et bredere utvalg av traumerelaterte symptomer og undersøkelse av disse symptomenes mulige koblinger til underliggende dissosiativ organisering av personligheten.
Med utgangspunkt i SCID-D og TADS-I vil differensialdiagnostiske utfordringer bli presentert. Norske oversettelser av kartleggingsverktøyene utleveres på kurset.
Kursholder Ellen Jepsen har arbeidet som psykiater ved Traumeavdelingen på Modum Bad siden 2002. Hun har spesialisert seg i utredning og behandling av voksne med alvorlige senskader etter tidlige relasjonstraumer med særlig fokus på dissosiative lidelser. Som forsker har Ellen Jepsen vært tilknyttet TOP DD Network-studien, ledet av prof. Bethany Brand i USA, for å undersøke effekten av en online-intervensjon for dissosiative pasienter. Hovedfokuset for hennes Ph.d.-avhandling var dissosiasjons innvirkning på behandlingen av voksne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Hun fikk tildelt prisen «Richard P. Kluft Award» i 2014 for beste artikkel i Journal for Trauma & Dissociation med tittelen «Early Traumatized Inpatients: High in Psychoform and Somatoform Dissociation: Charateristics and Treatment Response». Hun er godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi, underviser jevnlig og har erfaring med å undervise flere steder i Europa. Hun er norsk kontaktperson for European Society for Trauma and Dissociation (ESTD), sitter i styret for og leder ESTD sin forskningskomité.
Meritterende
Kurset er godkjent av:
- Den norske legeforening med 6 timer for spesialistenes etterutdanning innen psykiatri
- Norsk psykologforening 6 timers fritt spesialkurs og som 6 timers vedlikeholdsaktivitet
- Norsk Sykepleierforbund som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 6 timer
- Fagforbundet som tellende i program for klinisk fagstige for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere, sykepleiere samt øvrige helsefaglige personellgrupper med 6 timer. Godkjennes innenfor det området kurset er relevant for
Veiledning i bruk av SCID-D eller TADS-I i kartlegging av dissosiative lidelser
- Målgruppe for veiledningstilbudet er fagpersoner som har deltatt på kurs med Ellen Jepsen i kartlegging av dissosiative lidelser ved bruk av enten SCID-D eller TADS-I, eller gjennomgått tilsvarende opplæring i annen sammenheng.
- Det tilbys veiledning i gruppe der du kan bringe inn egne kliniske eksempler. Du har også anledning til å lytte på andre sine kasus.
- Veiledningsdagene gjennomføres digitalt på Helsenett, og varer fra kl. 12 til kl. 15.
Veileder Ellen Jepsen har arbeidet som psykiater ved Traumeavdelingen på Modum Bad siden 2002. Hun har spesialisert seg i utredning og behandling av voksne med alvorlige senskader etter tidlige relasjonstraumer med særlig fokus på dissosiative lidelser. Som forsker har Ellen Jepsen vært tilknyttet TOP DD Network-studien, ledet av prof. Bethany Brand i USA, for å undersøke effekten av en online-intervensjon for dissosiative pasienter. Hovedfokuset for hennes Ph.d.-avhandling var dissosiasjons innvirkning på behandlingen av voksne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Hun fikk tildelt prisen «Richard P. Kluft Award» i 2014 for beste artikkel i Journal for Trauma & Dissociation med tittelen «Early Traumatized Inpatients: High in Psychoform and Somatoform Dissociation: Charateristics and Treatment Response». Hun er godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi, underviser jevnlig og har erfaring med å undervise flere steder i Europa. Hun er norsk kontaktperson for European Society for Trauma and Dissociation (ESTD), sitter i styret for og leder ESTD sin forskningskomité.
Mindfulness og medfølelse – nødvendige kapasiteter å styrke etter traumatisering
Metodene du lærer på kurset kan også brukes både for deg som arbeider med pasienter med traumelidelser og for andre pasientgrupper. Kurset er for helsearbeidere, men er også relevant for instruktører i mindfulness og yogalærere.
Pasienter med traumelidelser får det ikke alltid bedre av de metodene som er til hjelp for andre, som yoga, mindfulness og selvmedfølelse. Mange forteller at de blir overveldet av følelser og tør ikke forsøke igjen. Samtidig vet vi at tilstedeværelse i nåtid og medfølelse med seg selv er helt nødvendige ferdigheter for å håndtere de symptomene som driver traumelidelsen: Gjenopplevelser, mareritt, skam, skyld osv. Derfor trenger vi som behandlere kunnskap om hvordan vi kan tilpasse virksomme metoder slik at også pasienter med traumeerfaringer kan få nytte av dem.
På kurs i traumesensitiv mindfulness og medfølelse lærer du hvordan trening i mindfulness og medfølelse kan tilpasses den traumeutsatte pasient, både pasienter med PTSD, kompleks PTSD og dissosiative lidelser. Fokus vil være på hvordan ettervirkninger av traumer gjør det vanskelig å holde seg i nåtid og hvordan det å trene oppmerksomheten kan styrke evnen til å holde seg i nåtid.
Kurset vil også fokusere på hvordan traumatisering fremmer en negativ selvopplevelse og hvordan det å øve selvmedfølelse bedrer opplevelsen av og relasjonen til seg selv. Et eksplisitt fokus på trening i oppmerksomt nærvær og indre medfølelse vil styrke grunnleggende ferdigheter som er nødvendige i alle faser av traumebehandling.
Kursinnhold
• Grunnleggende prinsipper for trening i mindfulness og indre medfølelse.
• Forståelse for hvordan hjernen og nervesystemet påvirkes av treningen.
• Undervisning i hvordan tilpasse metodene for å bruke dem i en klinisk setting
• Vanlige hindringer og hvordan man kan møte dem
• Hvordan drive grupper i traumesensitiv mindfulness og medfølelse
• Hvordan trekke treningen inn i individualbehandling
Undervisningen vil knyttes opp mot boken: Mindfulness og medfølelse – en vei til vekst etter traumer skrevet av kursholderne.
Kursholdere
Katinka Thorne Salvesen arbeider som psykologspesialist ved Modum Bads Traumepoliklinikk i Oslo. Hun er sertifisert kursholder i «Cultivating emotional balance», et program som gir opplæring i oppmerksomt nærvær og medfølelse, samt MSC-lærer. Hun har i tillegg videreutdanning i kunst- og uttrykksterapi og i sensorimotorisk psykoterapi. De siste 25 årene har hun drevet med yoga og oppmerksomt nærvær. Siden 2009 har hun undervist helsepersonell i oppmerksomt nærvær og medfølelse. Hun har siden 2012 drevet grupper i traumesensitiv mindfulness og medfølelse.
Malin Wästlund arbeider som terapeut med traumer som spesialfelt ved DPS øvre Telemark, Notodden, og underviser på NIKUT (Norsk Institutt for Kunstuttrykk og Kommunikasjon). Hun er utdannet sivilingeniør og fysioterapeut, med videreutdanning innen kunst- og uttrykksterapi, psykodrama, sensorimotorisk psykoterapi og Mindful Self-Compassion (MSC-lærer). Hun er Qi Gong-instruktør og har drevet med egen trening i oppmerksomt nærvær i ulike former i over 25 år. Har de siste 6 årene drevet en åpen ukentlig mindfulnessgruppe knyttet til et kommunalt tilbud i Notodden kommune.
Meritterende
Kurset er godkjent av
- Den norske legeforening med 12 timer for spesialistenes etterutdanning innen psykiatri
- Norsk psykologforening som 12 timer vedlikeholdskurs for psykologspesialister
- Norsk Sykepleierforbund med totalt 12 timer som kan brukes i henhold til kurstimekravet i godkjenningsordningen klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie
Etterutdanning for behandling av komplekse dissosiative lidelser
Er du engasjert, men utfordret av arbeidet med personer som har en kompleks dissosiativ lidelse? Synes du det er krevende å forstå hvordan teori kan settes ut i konkrete terapeutiske intervensjoner? Ønsker du opplæring i integrerende behandling?
Modum Bads traumepoliklinikk tilbyr en etterutdanning i psykoterapeutisk arbeid med komplekse traumerelaterte dissosiative lidelser. Over fire to-dagers samlinger vil vi gi en grundig opplæring i forståelse, utredning og behandling. Utdanningen er særlig beregnet på individualterapeuter og det forutsettes grunnleggende kunnskap om psykologisk traumatisering og traumebehandling. Deltakerne vil gjennom forelesinger og øvelser få grunnlag for å planlegge og gjennomføre alle faser av behandling og håndtere vanlige utfordringer. Kliniske eksempler vil presenteres innenfor alle tema. Vi vil også legge vekt på å gi innsikt i kontroverser i fagfeltet og hva som er hensiktsmessig å unngå i behandling av denne gruppen pasienter.
Det vil være maks 40 deltakere og mulighet for å drøfte kompliserte saker underveis.
Last ned kursbrosjyre
Kursets innhold
Samling 1:
Dag 1 – Forståelse av fenomenet, teori og forskning
Denne dagen vil vi jobbe med å forstå hvordan fenomenet dukker opp i terapirommet og i hverdagslivet til mennesker som strever på denne måten. Hvem er disse pasientene og hvordan presenterer de seg? Vi vil belyse hva dissosiasjon er ut fra ulike vinkler; historisk, teoretisk og ut fra tilgjengelig forskning. Vi vil se på forskjellige teoretiske tilnærminger der strukturell dissosiasjonsteori er en av flere. Sentrale spørsmål vil være hvordan komplekse dissosiative lidelser utvikles og hvordan vi kan forstå dissosiative fenomener. Vi ønsker også å gi et balansert bilde av kontroverser i fagfeltet, som sammenhengen mellom dissosiasjon og traumer og spørsmål knyttet til om terapeuten kan bidra til å skape og opprettholde dissosiasjon.
Målet for dagen er å gi deltakerne solid kunnskap som et bakteppe for problemstillingene og behandlingsintervensjoner som anbefales for denne pasientgruppen.
Dag 2 – Overordnet om behandling
Videre vil vi se på overordnede prinsipper for behandling av komplekse dissosiative lidelser og hvilke rammer og mål som bør etableres i begynnelsen av den terapeutiske relasjonen.
Temaer som dekkes er:
- Overordnede prinsipper for behandling av komplekse dissosiative lidelser
- Fasetenkning (her og nå-fokus vs fortid-fokus)
- Realisering: Dette har skjedd meg men det er over nå.
- Indre fobi/unngåelse
- Styrke følelsen av å være én person
- Indre samarbeid
- ”Toleransevinduet”
- Regler og rammer for behandlingen. Hvordan håndtere brudd på rammer?
- Etablering av allianse og formulering av terapeutisk prosjekt
- Tilpasninger ut fra grad av fragmentering av personligheten og alder hos pasienten
- Overkomme fobi for tilknytning
- Sentral teknikk: Multispeak
Samling 2:
Dag 1 – Utredning og diagnostisering
Denne dagen vil fokusere på dissosiasjon fra et diagnostisk perspektiv, særlig differensialdiagnostisk. Vi vil tydeliggjøre forskjellen på å ha dissosiative symptomer og ha en dissosiativ lidelse.
Temaer som dekkes er:
- Dissosiative symptomer
- Somatoforme symptomer, inkludert pseudoepileptiske anfall (PNES) og funksjonelle nevrologiske symptomer
- Psykoforme symptomer (amnesi, depersonalisering, derealisering)
- Identitetsveksling og identitetsforvirring
- Flashbacks og hallusinose
- Hvordan skille patologiske og ikke-patologiske dissosiative symptomer?
- Gjennomføring av utredning
- Grunning og regulering i utredningssituasjonen
- Hvordan unngå suggesjoner?
- Tilbakemelding til pasient og annet helsepersonell
- Bruk av utredningsverktøy
- Screening (DES, SDQ-20 og MID)
- Semi – Strukturerte Intervjuer (SCID-D og TADS-Q)
- Differensialdiagnostikk
- Psykose
- Personlighetsforstyrrelser
- Rus
- Somatiske tilstander
- Imitasjon/ ”falske positive”
Dag 2 – Tidlig fase intervensjoner
- Psykoedukasjon og ferdighetstrening, inkl. bruk av behandlingsmanualen ”Traumerelatert Dissosiasjon” (Boon, Steel, van der Hart, 2011)
- Bygge funksjon hos den voksne pasienten
- Forståelse av den indre dynamikken. Angst og sinne sirkel.
- Hvordan forholde seg til selvdestruktivitet som ulike typer selvskading, spiseforstyrrelser, rus?
- Hvordan forholde seg til pågående suicidalitet?
- Sentrale teknikker:
- Komme forbi fobien (fingersignal, tegninger, blogg, skrive bok, lapper, lydfiler)
- Somatiske ressurser: grunning, orientering, sentrering,
Samling 3:
Fortsettelse med tidlig fase intervensjoner. Hvordan jobbe med:
Triggere
- Flashbacks og mareritt
- Kampdeler og portvoktere
- Hallusinasjoner
- Pågående overgrep / kontakt med overgriper
Sentrale teknikker:
- Snakke til/med sinte deler
- De fire vennskapeliggjørende spørsmålene
- Trygt sted
- Visualiseringsøvelser
Konkrete utfordringer for deg som behandler
Samarbeid med andre instanser. Poliklinisk og døgnbehandling.
Pårørendearbeid
Medisinering
Samling 4:
Bearbeiding av traumatiske hendelser. Hvordan bidra til at hele personen får en delt virkelighet av hva som har skjedd og blir i stand til å tåle hele seg selv. Vi vil se på hvordan indre samarbeidsmetoden kan benyttes til å integrere traumeminner. Vi går igjennom tilpasninger av ulike metoder i bearbeidingsfasen som Sensorimotorisk psykoterapi, EMDR, IRRT, Narrativ eksponeringsterapi. Det vil bli presentert case-eksempler.
Arbeid med å integrere hendelsene i livshistorien slik at personen kan si at dette skjedde meg og det er over nå.
Siste fase av behandling: Bearbeide sorgen over alt som er tapt, alt som er ødelagt og alle drømmer som aldri ble noe av. Arbeid med eksistensielle spørsmål om det gode og det onde, om skyld, og om å være en del av menneskeheten.
Hvordan jobbe med å øke selvmedfølelse?
Arbeid med å våge å leve et vanlig liv. Fokus på å tillate seg gode erfaringer, nærhet og arbeide med å bygge gode relasjoner.
Få del i hvordan pasienter opplever å ha en dissosiativ lidelse og hva som er til hjelp.
Anbefalt lesing: Til hver bolk vil det bli presentert relevant litteratur.
Veiledningsgrupper: Det blir gitt tilbud om styrte veiledningsgrupper onsdag ettermiddag 3 timer før kursbolk 2,3 og 4.
Studiegrupper: Vi anbefaler deltakerne å organisere seg i studiegrupper.
Forventning til deltakere: Vi anbefaler deltakerne å ha minimum én pasient med kompleks dissosiativ lidelse i individuell behandling. Hvis noen ønsker å delta men ikke har en slik pasient, kan vi være behjelpelig med å knytte kontakt.
Meritterende
Utdanningen er godkjent av
- Norsk psykologforening som 48 timer vedlikeholdskurs for psykologspesialister
- Den norske legeforening med til sammen 48 timer for spesialistenes etterutdanning innen psykiatri
- Norsk Sykepleierforbund med til sammen 48 timer til bruk i henhold til kurstimekravet i godkjenningsordningen klinisk spesialist i sykepleie/ spesialsykepleie
- Presteforeningen som en del av spesialistutdanningen for prester i helse- og sosialsektor, tellende med 48 timer
Hvem står for utdanningen: Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo
Ingunn Holbæk
Katinka Thorne Salvesen
Ansvarlige for utdanningen: Psykologspesialistene Ingunn Holbæk og Katinka Thorne Salvesen
Undervisere: Ansatte ved Traumepoliklinikken. Pasienter som har vært i behandling.
Strukturen: Hver modul starter med muligheten for spørsmål knyttet til erfaringer siden forrige samling. Det vil være veksling mellom undervisning, demonstrasjoner, rollespill, video, øvelser.
Sensorimotorisk psykoterapi nivå 1
Videreutdanning i kroppsorientert traumebehandling
- Undervisning av Marko Punkanen og Tony Buckley fra Sensorimotor Psychotherapy Institute
- Fire samlinger à tre dager, i løpet av et halvt år
- Utdanningen henvender seg først og fremst til behandlere i psykiatrisk andrelinjetjeneste som har interesse for og noe erfaring fra traumefeltet
Forskning viser:
At traumer setter seg dypt i kroppen og at mange symptomer hos traumatiserte er somatisk styrt. Mens tradisjonell psykoterapi retter seg mot de kognitive og følelsesmessige delene av traumer, er fokus for denne kroppsorienterte videreutdanningen hvordan du kan inkludere kroppen i traumeterapi.
Du vil lære:
Enkle, effektive kroppsorienterte intervensjoner for å gjenkjenne, sette ord på og utforske traumerelatert somatisk aktivering. Du vil også lære å arbeide med brudd i somatiske mønstre, forstyrret kognitiv og emosjonell prosessering og den fragmenterte selvopplevelsen mange traumatiserte har. Målet er å hjelpe klienten til nye ferdigheter og til gjenopprettelse av et sammenhengende kroppslig selv.
Temaer som belyses og trenes på i utdanningen, er blant andre:
- Å inkludere kroppen i psykoterapi: Hvordan kjenne og sette ord på kroppsfornemmelser og arbeide med fysisk bevegelse
- Traumer og kroppen: Kroppens rolle i vedlikeholdelse av PTSD-symptomer
- Utviklings- og tilknytningstemaer: Effekt av trauma, tilknytningsvansker og utviklingsforstyrrelset på kropp og følelsesliv
- Hierarkisk informasjonsprosessering: Somatiske intervensjoner som øker kapasiteten til å integrere traumatisk erfaring
- Mentalisering: Mentaliseringens rolle i behandlingen av traumer, og hvordan lære klientene dette
- Selvregulering: Hvordan stabilisere klienten ved traumatisk aktivering slik at den autonome likevekten gjenopprettes
- Somatiske ressurser: Hvordan identifisere manglende somatiske ressurser og bruke intervensjoner som kan hjelpe klienten til å utvikle nye ressurser
- Grenser: Hvordan traumer påvirker reguleringen av grenser, og teknikker for å lære klienten å gjenopprette sunne kroppslige og følelsesmessige grenser
- Orienterings- og forsvarsresponser: Intervensjoner for å gjenopprette sunne orienterings- og forsvarsresponser ved kroppslig traumeaktivering
Forelesere:
MARKO PUNKANEN
PhD og traumepsykoterapeut som arbeider med musikk, dans- og bevegelsesterapi, og veiledning. Han er aktivt involvert i ulike utdanninger i Finland innenfor traumefeltet og musikk-, dans- og bevegelsesterapi. Fra 2007 til 2011 arbeidet Punkanen som forsker ved Finnish Centre of Excellence in Interdisciplinary Music Research, Universitetet i Jyväskylä. Han var en del av forskerteamet som studerte persepsjon og preferanser av emosjoner i musikk hos deprimerte pasienter. De så også på effekten av improvisasjon og individuell musikkterapi for deprimerte.
TONY BUCKLEY
Sertifisert sensorimotorisk psykoterapeut og gestaltterapeut. Han har en Bachelor of Arts i veiledning/rådgivning og lang erfaring med undervisning og veiledning. Buckley driver et rådgivnings- og traumesenter tilknyttet en bedriftshelsetjeneste i London. I tillegg til terapi- og rådgivningstjenester for ansatte, tilbyr de psykoedukasjon, grupper for stressmestring og støtte etter kritiske hendelser.
Buckley er leder for den britiske foreningen av Sensorimotorisk Psykoterapi. Han har over 20 års erfaring fra traumefeltet. Han er særlig interessert i somatisk psykologi, og hvordan kunnskap fra nyere nevro- og psykobiologi kan komme til anvendelse i traumeteori og terapeutiske intervensjoner.
Meritterende:
Kurset er godkjent av Norsk psykologforening som 72 timer vedlikeholdskurs for psykologspesialister, og av Den norske legeforening med 72 timer for spesialistenes etterutdanning innen psykiatri.
For mer informasjon om utdanningen: www.sensorimotorpsychotherapy.org
Faglige spørsmål kan rettes til psykologspesialist Ingunn Holbæk ved Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo: inghol@modum-bad.no
Spørsmål om påmelding, frister, fakturering og andre praktiske anliggender kan rettes til kurs@modum-bad.no
Last ned manual – en hjelp til traumeutsatt ungdom
Nyhetsarkiv:
-
-
Fikk tilbake den barnlige gleden
På Modum Bad lærte Iselin Halvorsen at det er lov å ha det bra og kjenne på alle typer følelser. – Oppholdet i Ung-gruppa gjorde meg godt, forteller hun.
Les mer -
Klimakrise og naturtap skaper sår i sjelen
– Framtida skremmer mange unge. – Hvis vi bruker «økosorg» som et samlebegrep for slike reaksjoner, preger altså denne nye sorgen livsopplevelsen til svært mange, sier Leif Gunnar Engedal.
Les mer
Psykiatrisk poliklinikk
Psykiatrisk poliklinikk ved Modum Bad tar imot pasienter over 18 år med alle typer psykiske lidelser til diagnostisk vurdering, utredning og behandling. Det primære opptaksområdet er kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad. I spesielle tilfeller behandles også pasienter fra andre kommuner.
Forskning
Forskningsinstituttet ved Modum Bad har som mål å utvikle og forbedre institusjonens behandlingsopplegg samt å gi impulser til det øvrige psykiatriske hjelpeapparatet. Det forskes på ulike nivåer – fra enklere studier til doktorgradsprosjekter.
