Depresjon

Vi tilbyr behandling til pasienter med vedvarende og tilbakevendende depresjon.

Sykdomsbildet er ofte sammensatt med flere diagnoser i tillegg til depresjon. Dette gir en høy symptombelastning, nedsatt funksjonsevne, relasjonelle utfordringer og svekket livskvalitet.

De fleste pasientene har vært syke over flere år og har en lang behandlingshistorikk, men ikke opplevd tilstrekkelig bedring eller varig effekt.

Personalet

Avdelingens personale er tverrfaglig sammensatt med overleger, lege i spesialisering, psykologspesialister, psykologer og psykiatriske sykepleiere. Mange har psykoterapeutisk videreutdannelse. Helsesportpedagoger og sykehusprester er tilknyttet avdelingen.

Fritiden

Etter at dagsprogrammet er ferdig oppfordres pasientene til å delta i andre tilbud som Modum Bad arrangerer på ettermiddag og kveldstid.  Pasientene  er ansvarlige for å disponere sin tid, regulere hvordan de inngår i samspill med medpasienter og organiserer fritiden i tråd med egen målsetting og behandlingsplan.

Boforhold

Pasientene i to behandlingsteam ved avdelingen innkvarteres i pasientrom i «Villa Vita», ett behandlingsteam ved avdelingen innkvarteres i pasientrom i «Brakkeriggen». Pasientene i samme behandlingsteam bor i samme bygg. Pasientrommene har eget bad og det er felles stue, kjøkken og vaskerom i bygningen. Begge byggene ligger på sykehusområdet, i gangavstand til vårt behandlingsbygg «Villa Utsikten». Pasientene har tilgang til sykehusets personale på kveld, natt og helg, som har base i sykehusets hovedbygg.

Permisjon i helgene

Pasientene oppfordres til ikke å ta permisjon første og siste helg i behandlingsforløpet. Utover dette avtales permisjoner i samarbeid med behandlingsteamet.

Pakkeforløp

Pakkeforløp psykisk helse og rus ble innført i januar 2019. Vi følger som en del av spesialisthelsetjenesten de retningslinjer som pakkeforløpet gir. Intensjonen er økt brukermedvirkning samt sikre at pasienter får et  individuelt tilpasset og sammenhengende pasientforløp.

Vår avdeling har organisert behandlingstilbudet i to perioder.  Samarbeid med pasienten står sentralt. Behandlingsplanen er et viktig redskap for å gi god behandling og oppfølging i ventetiden. Noen pasienter avslutter pakkeforløp etter behandlingsopphold 1 når dette vurderes å være mest hensiktsmessig.

Ved avdeling for depressive lidelser arbeider vi etter ISTDP – intensiv korttidsdynamisk psykoterapi. I denne modellen vektlegges økt grad av følelsesbevissthet, utfordring av etablerte forsvar samt bevisstgjøring av mønstre som har utviklet seg over tid. Dette er en veldokumentert forsknings – og erfaringsbasert terapimodell.

Behandlingen er intensiv og fokusert. Hovedelementene i behandlingstilnærmingen er gruppe- og individualterapi.

Innleggelse periode 1

Pasienter som har søkt om behandlingstilbud vurderes på bakgrunn av henvisning og egensøknad til innleggelse periode 1.

På bakgrunn av henvisning og egensøknad vurderes pasientene til innleggelse periode 1. (les her om hvordan søke behandlingsplass)

Målet med innleggelsen er å gi et behandlingstilbud og videre vurdere om vi har et egnet tilbud til pasienten ut fra våre inntakskriterier og avtalen vi har med Helse Sør-Øst.

Varighet

Varighet på innleggelsen er inntil 10 dager.

Gruppebehandling

Oppholdet består av diagnostisk og psykodiagnostisk utredning, gruppebehandling, undervisning og fysisk aktivitet. Gruppen består av åtte til ni pasienter som bor sammen og kan bruke fritiden sammen. Pasientene får et innblikk i og en erfaring med hva behandlingen består i. Det gir grunnlag for å avklare egen motivasjon, samt målsetting og forventninger til videre behandling. På slutten av innleggelsen gjøres det en oppsummering og en konklusjon sammen med pasienten.

Hva skjer i ventetiden?

Pasienter som skal videre i innleggelse periode 2 må påregne noe ventetid. Det innkalles fortløpende til periode 2. Pasientene vil få nærmere informasjon om dette under innleggelse periode 1. Alle er velkommen til å ta kontakt med forløpskoordinatorene ved behov.

Noen pasienter har avtaler i ventetiden. Disse følges opp av forløpskoordinator i samarbeid med fastlege eller annen henviser.

Finn kontaktinformasjon til våre pakkeforløpskoordinatorer – klikk her.

Innleggelse periode 2

Pasienten innkalles til innleggelse periode 2 på bakgrunn av vurderinger fra innleggelse periode 1.

Mål med behandlingen

Målet med denne innleggelsesperioden er å tilby helhetlig og individuelt tilpasset behandling der pasienten medvirker i egen terapiprosess.

Behandlingen søker å gi innsikt i, og forståelse for egne følelser og reaksjoner, samt skape endring og styrke fungering både relasjonelt og intrapsykisk.

Behandlingselementene er sammensatt for gjensidig å forsterke hverandre og gi en intensiv terapiprosess. Dette vil ofte være nødvendig for å bryte fastlåste mønstre.

Tre grupper

Avdelingen består av tre behandlingsgrupper med åtte pasienter. Hver gruppe kommer og avslutter samtidig. Behandlingsvarighet ca 10 uker. De ulike behandlingsgruppene har samme behandlingstilnærming. En av gruppene søker seg særlig mot å gi spesialisert behandling rettet mot depressive lidelser hos unge pasienter.

De ulike gruppeelementene i behandlingsprogrammet består av undervisning, bilde/utrykksterapi, fysisk aktivitet, oppmerksomt nærvær, pårørendetilbud og hjemmetreningsdager. I tillegg individuelle samtaler. Det er mulighet for samtaler med prest.

Behandlingsmål

Utarbeidelse av behandlingsmål og plan gjøres i samarbeid med pasienten.

Forskningsinstituttets overordnede målsetting er behandlingsforskning med sikte på å utvikle og forbedre institusjonens behandlingsopplegg, forskning i grensefeltet mellom psykiatri og sjelesorg, samt å gi impulser til det øvrige psykiatriske hjelpeapparatet. Forskningen ved Modum Bad skal være rettet mot psykiske lidelser og behandling av disse, samt på forholdet mellom sjelesorg og psykiatri.

Les mer om Forskningsinstituttet her.

Her finner du alt om hva henvisningen må inneholde, samt søknadsprosessen.

Gå til henvisning/innsøking

Ventetid er tiden det tar fra vi mottar henvisningen din til du kan komme til utredning eller behandling. Se oppdatert oversikt over ventetider her.

Pårørende er viktige personer i pasientens liv og ofte en viktig ressurs. Mange er sentrale omsorgspersoner med betydelig kjennskap til og om den som er syk. Les mer her.

Depresjon preges av senket stemningsleie, manglende interesse for og glede over de fleste aktiviteter, tretthet og nedsatt energi.

En depressiv lidelse preges av en form for nedstemthet, der det settes lokk på både positive og negative følelser, glede så vel som sorg. En deprimert person beskriver ofte seg selv som følelsemessig tom og flat og kan si at ingenting betyr noe lengre. Personen tenker gjerne negativt, blir selvkritisk og grubler over nederlag og ting han eller hun ikke klarer. Det negative huskes på bekostning av positive minner. Passivitet og ubesluttsomhet er vanlig, likeså kroppslige smerter og ubehag.

Andre vanlige kjennetegn er:

• svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
• redusert selvfølelse og selvtillit
• skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
• negative og pessimistiske tanker om fremtiden
• tretthet, initiativløshet og beslutningsvegring
• søvnforstyrrelser
• tanker og planer om selvmord
• redusert eller økt appetitt
• nedsatt seksuell interesse
• angst, rastløshet og uro

Ulike personer kan ha ulike kombinasjoner av disse plagene. Det varierer også hvor mange slike depressive plager den enkelte har. Så selv om det er mange fellestrekk, vil det være store variasjoner i hvordan depresjonen fremtrer.

Vi vil alle ha perioder der vi føler oss nedfor og energiløse, men uten at vi har en depressiv lidelse. Det er viktig å skille mellom naturlige reaksjoner, som for eksempel sorg etter dødsfall i familien, og depresjon som trenger behandling.

Årsaker til depresjon

Hvorfor er jeg deprimert? Dette er et viktig spørsmål for mange som sliter med depresjon. Noen finner svar som forklarer, mens andre ikke forstår hvorfor dette skjer med dem. Årsakene varierer fra menneske til menneske. Det er mange veier inn i en depresjon. Vi skiller ofte mellom forhold som gjør en sårbar for å utvikle depresjon, forhold som bidrar til å utløse depresjon og forhold som bidrar til å holde depresjonen ved like. Et eksempel på det siste er at deprimerte mennesker ofte mister energi, blir mer passive og mindre sosiale. Dette kan bli en ond sirkel som forsterker depresjonen.

Sårbarhet
Både arv og belastninger i oppveksten kan gjøre en person sårbar for å få depresjon senere i livet. For mange utløses depresjon av vanskelige livsforhold. Eksempler er alvorlig sykdom, tapsopplevelser, økonomiske problemer, vansker på jobben eller i familien. Slike forhold kan det være vanskelig å snakke med andre om. Som pasient er det viktig at du er så åpen du kan i forholdet til behandleren din når det gjelder tankene du har om hva som kan ha bidratt til depresjonen. Dette er informasjon som kan bli viktig i behandlingen.

Omfang og omkostninger
Depresjon er svært utbredt. En undersøkelse fra Oslo viste at mellom hver femte og hver sjette person blir deprimert i løpet av livet. Det er mest vanlig med mildere former for depresjon. Verdens helseorganisasjon har slått fast at depressive lidelser er en av de ledende årsakene til sykdom i verden. Depresjon er en av de viktigste grunnene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet. Det er altså ikke bare store personlige lidelser og tap av livskvalitet forbundet med depresjon, men også omfattende økonomiske og samfunnsmessige omkostninger.