Modum Bad søker unge mellom 18 og 33 år til et nytt og interessant prosjekt. – Vi ønsker å få kontakt med de som strever med tilbakevendende depresjon, og som er helt eller delvis ute av skole og arbeid.
Kontaktpersoner:
Prosjektleder Ingunn Bjarnadottir Solberg og avdelingsleder Stine Holthe.
Telefon: 32 74 97 00
Vi tilbyr behandling til pasienter med vedvarende og tilbakevendende depresjon.
Sykdomsbildet er ofte sammensatt med flere diagnoser i tillegg til depresjon. Dette gir en høy symptombelastning, nedsatt funksjonsevne, relasjonelle utfordringer og svekket livskvalitet.
De fleste pasientene har vært syke over flere år og har en lang behandlingshistorikk, men ikke opplevd tilstrekkelig bedring eller varig effekt.
Pilotprosjektet Moment retter seg mot unge voksne som er helt eller delvis utenfor arbeidslivet, og som ønsker å være i jobb eller studier, og som faller innunder avdelingens øvrige inntakskriterier.
Behandlingen ved depresjonsavdelingen er et inneliggende behandlingsprogram som varer over ca 10 uker. Det er en helhetlig og individuelt tilpasset behandling som er intensiv og fokusert. Behandlingen foregår i grupper på 8 pasienter, og hovedelementene er individualterapi og gruppeterapi (herunder ulike gruppeterapeutiske elementer). Andre behandlingselementer er blant annet fysisk aktivitet, undervisninf, tilbud om pårørendeopphold og tilbud om sjelesorg.
Behandlingen er basert på en følelsesfokusert korttidsdynamisk terapimodell. Den søker å gi forståelse for egen problematikk; få økt tilgang til egne følelser og kunne bruke disse på en god måte; redusere symptomer og plager; å styrke pasientens evne til å ha det godt med seg selv, ha gode relasjoner, god hverdagsfungering og aktiv deltakelse i samfunnet.
(Se behandlingsmodell for nærmere beskrivelse)
I pilotprosjektet Moment er jobb/studier/samtale med jobbspesialist en integrert del av behandlingen, og er fast på behandlingsprogrammet en dag i uken. Målet er at vi sammen skal prøve å få innsikt i, og derav kunne utfordre og jobbe med de indre hindringene som står i veien for deltakelse i studier eller jobb. Ofte kan vi se at det er de samme faktorene som opprettholder symptomer på depresjon hos disse unge pasientene. Modellen i prosjektet vektlegger et aktivt tverrfaglig samarbeid. Det tverrfaglige teamet utenfor Modum Bad består av pasientens behandler i hjemkommunen, fastlegen, annet helsepersonell eller støttepersonell som pasienten ønsker å inkludere, NAV-veileder og jobbspesialist. Vi samarbeider med NAV-kontorer i kommunene rundt Modum Bad, hvor alle pasientene i prosjektet blir tilbudt jobbspesialist (som del av supported employment). Pasienten oppfordres selv til å løfte det han eller hun forstår av sine mønstre opp på de tverrfaglige møtene underveis i oppholdet og etter oppholdet. Målet er å samle systemet rundt den enkelte pasient, slik at vi sammen kan jobbe med den unge på en felles, tverrfaglig arena. Alle hører det samme og får en felles forståelse av hvilke hindringer pasienten møter på.
Avdelingens personale er tverrfaglig sammensatt med overleger, lege i spesialisering, psykologspesialister, psykologer og psykiatriske sykepleiere. Mange har psykoterapeutisk videreutdannelse. Helsesportpedagoger og sykehusprester er tilknyttet avdelingen.
Etter at dagsprogrammet er ferdig oppfordres pasientene til å delta i andre tilbud som Modum Bad arrangerer på ettermiddag og kveldstid. Pasientene er ansvarlige for å disponere sin tid, regulere hvordan de inngår i samspill med medpasienter og organiserer fritiden i tråd med egen målsetting og behandlingsplan.
Pasientene i to behandlingsteam ved avdelingen innkvarteres i pasientrom i «Villa Vita», ett behandlingsteam ved avdelingen innkvarteres i pasientrom i «Brakkeriggen». Pasientene i samme behandlingsteam bor i samme bygg. Pasientrommene har eget bad og det er felles stue, kjøkken og vaskerom i bygningen. Begge byggene ligger på sykehusområdet, i gangavstand til vårt behandlingsbygg «Villa Utsikten». Pasientene har tilgang til sykehusets personale på kveld, natt og helg, som har base i sykehusets hovedbygg.
Pasientene oppfordres til ikke å ta permisjon første og siste helg i behandlingsforløpet. Utover dette avtales permisjoner i samarbeid med behandlingsteamet.
Pakkeforløp psykisk helse og rus ble innført i januar 2019. Vi følger som en del av spesialisthelsetjenesten de retningslinjer som pakkeforløpet gir. Intensjonen er økt brukermedvirkning samt sikre at pasienter får et individuelt tilpasset og sammenhengende pasientforløp.
Vår avdeling har organisert behandlingstilbudet i to perioder. Samarbeid med pasienten står sentralt. Behandlingsplanen er et viktig redskap for å gi god behandling og oppfølging i ventetiden. Noen pasienter avslutter pakkeforløp etter behandlingsopphold 1 når dette vurderes å være mest hensiktsmessig.
Ved avdeling for depressive lidelser arbeider vi etter følelsesfokusert korttidsdynamisk terapimodell som kalles ISTDP – intensiv korttidsdynamisk psykoterapi. Denne terapimodellen legger til grunn at de grunnleggende følelsene vi mennesker har (f. eks. sorg, glede, sinne, nærhet/tilknytning til andre) er essensielle for vitalitet, motivasjon, godhet for seg og gode relasjoner. Problemer og symptomer kan oppstå dersom disse følelsene av ulike grunner har blitt kompliserte og konfliktfylte, som igjen vekker uro. Når følelser vekker uro, finner vi ofte bevisste og ubevisste å holde følelsene på avstand. Følgelig blir det vanskelig å få kontakt med og/eller å benytte seg av disse følelsene på en god måte for oss selv og med de rundt oss. I behandlingen legges det vekt på å bli bevisst, og forsøke å legge vekk, uhensiktsmessige strategier og mønstre som holder følelser på avstand. Dette kan være, tankemønstre (f.eks. håpløshetstanker, selvkritikk), relasjonelle mønstre (f.eks. å ikke tørre å åpne seg, eller å bli svært avhengig av andre), og atferdsstrategier (f.eks. å isolere seg eller å distrahere seg selv mye av tiden). Behandlingsmodellen tar utgangspunkt i at dette er mønstre vi har lært oss tidligere i livet, og som kan utfordres og endres på i terapi, og i kontakt andre mennesker.
Pasienter som har søkt om behandlingstilbud vurderes på bakgrunn av henvisning og egensøknad til innleggelse periode 1.
På bakgrunn av henvisning og egensøknad vurderes pasientene til innleggelse periode 1. (les her om hvordan søke behandlingsplass)
Målet med innleggelsen er å gi et behandlingstilbud og videre vurdere om vi har et egnet tilbud til pasienten ut fra våre inntakskriterier og avtalen vi har med Helse Sør-Øst.
Varighet på innleggelsen er inntil 13 dager.
Oppholdet består av diagnostisk og psykodiagnostisk utredning, gruppebehandling, undervisning og fysisk aktivitet. Gruppen består av åtte til ni pasienter som bor sammen og kan bruke fritiden sammen. Pasientene får et innblikk i og en erfaring med hva behandlingen består i. Det gir grunnlag for å avklare egen motivasjon, samt målsetting og forventninger til videre behandling i periode 2. På slutten av innleggelsen gjøres det en oppsummering og en konklusjon sammen med pasienten.
Pasienter som er vurderte å være aktuelle for videre i innleggelse periode 2 må påregne noe ventetid før oppstart av periode 2. Det innkalles fortløpende til behandling i periode 2. Pasientene vil få nærmere informasjon om dette under innleggelse periode 1. Alle er velkommen til å ta kontakt med forløpskoordinatorene ved behov.
Noen pasienter har avtaler i ventetiden. Disse følges opp av forløpskoordinator i samarbeid med fastlege eller annen henviser.
Kontaktinformasjon og liste over våre pakkeforløpskoordinatorer.
Pasienten innkalles til innleggelse periode 2 på bakgrunn av vurderinger fra innleggelse periode 1.
Målet med denne innleggelsesperioden er å tilby helhetlig, individuelt tilpasset og intensiv behandling. Pasienten er forventet å medvirke aktivt i egen terapiprosess. Behandlingselementene er sammensatt for gjensidig å forsterke hverandre og gi en intensiv terapiprosess. Dette vil ofte være nødvendig for å bryte fastlåste mønstre. Utarbeidelse av behandlingsmål og plan gjøres i samarbeid med pasienten.
Avdelingen består av tre behandlingsgrupper med åtte pasienter. Hver gruppe kommer og avslutter samtidig. Behandlingsvarighet ca 10 uker. De ulike behandlingsgruppene har samme behandlingstilnærming. En av gruppene søker seg særlig mot å gi spesialisert behandling rettet mot depressive lidelser hos unge pasienter.
De ulike gruppeelementene i behandlingsprogrammet kan bestå av undervisning, ulike former for gruppeterapi, fysisk aktivitet, oppmerksomt nærvær, pårørendetilbud og hjemmetreningsdager. I tillegg individuelle samtaler. Det er mulighet for samtaler med prest.
Modum Bad legger stor vekt på å tilby behandling som er basert på forskning. Dette betyr at det behandlingene som tilbys er støttet av vitenskapelig dokumentasjon som viser at de er effektive og anbefalt for de spesifikke psykiske lidelsene eller problemstillingene. I tillegg er også andre elementer som inngår i behandlingen som for eksempel fysisk aktivitet, regelmessige måltider, oppmerksomhetsøvelser, basert på forskning.
Det er et tett samarbeid mellom de kliniske avdelingene og Modum Bads eget forskningsinstitutt. Det innebærer at det ofte gjennomføres forskningsprosjekter i avdelingene og forskning er integrert som en naturlig del av behandlingen. Dette sørger for gode synergieffekter der kliniske relevante problemstillinger blir undersøkt og forsket på, og avdelingene blir informert av forskningsinstituttet om hva som er virksom behandling.
Forskningsinstituttets overordnede målsetning er forske på psykoterapi: Hva er virksom terapi? Hva fører til endring i terapi? Hva fungerer for hvem? Hvordan kan vi tilpasse terapi til den enkelte pasient? Forskningen har også prosjekter som retter seg mot psykisk helse i krysningsfeltet med forebygging, sjelesorg, folkehelse og arbeidsliv. Forskningen som foregår ved Forskningsinstituttet er primært knyttet til Modum Bads virksomhet. Forskningen har som formål å evaluere og videreutvikle Modum bads behandling og annen virksomhet, og samtidig bidra i nasjonale og internasjonale kunnskapsutviklingen innen psykoterapiforskning og psykisk helse. Forskningen er av høy faglig kvalitet, er ledende i forskningsfeltet, og publiseres i høyt rangerte internasjonale samt nasjonale tidsskrift.
Det er godt dokumentert i forskningen at denne behandlingen har effekt mot depressive lidelser.
Referanser:
Abbass, A., Hancock, J. T., Henderson, J., & Kisely, S. R. (2006). Short‐term psychodynamic psychotherapies for common mental disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews, (4), Article CD004687.
Cuijpers, P., van Straten, A., Andersson, G., & van Oppen, P. (2008). Psychotherapy for depression in adults: A meta-analysis of comparative outcome studies. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 76(6), 909–922.
Driessen, E., Hegelmaier, L. M., Abbass, A., Barber, J. P., Dekker, J. J. M., Van, H. L., Jansma, E. P., & Cuijpers, P. (2015). The efficacy of short-term psychodynamic psychotherapy for depression: A meta-analysis update. Clinical Psychology Review, 42, 1–15.
Eielsen, M., Ulvenes, P. G., Røssberg, J. I., Høstmælingen, A., Soma, C. S., & Wampold, B. E. (2022). The Effectiveness of an Intensive Inpatient Psychotherapy Program for Chronic Depression: A naturalistic comparison with wait list. BMC psychiatry, 22(1), 1-12.
Wienicke, F. J., Beutel, M. E., Zwerenz, R., Brähler, E., Fonagy, P., Luyten, P., … & Driessen, E. (2023). Efficacy and moderators of short-term psychodynamic psychotherapy for depression: A systematic review and meta-analysis of individual participant data. Clinical Psychology Review, 102269.
Les mer om hvordan vi følger opp våre pasienter med behandling gjennom hele døgnet.
Her finner du alt om hva henvisningen må inneholde, samt søknadsprosessen.
Pårørende er viktige personer i pasientens liv og ofte en viktig ressurs. Mange er sentrale omsorgspersoner med betydelig kjennskap til og om den som er syk. Les mer her.
En depressiv lidelse preges av en form for nedstemthet, der det settes lokk på både positive og negative følelser, glede så vel som sorg. En deprimert person beskriver ofte seg selv som følelsemessig tom og flat og kan si at ingenting betyr noe lengre. Personen tenker gjerne negativt, blir selvkritisk og grubler over nederlag og ting han eller hun ikke klarer. Det negative huskes på bekostning av positive minner. Passivitet og ubesluttsomhet er vanlig, likeså kroppslige smerter og ubehag.
Ulike personer kan ha ulike kombinasjoner av disse plagene. Det varierer også hvor mange slike depressive plager den enkelte har. Så selv om det er mange fellestrekk, vil det være store variasjoner i hvordan depresjonen fremtrer.
Vi vil alle ha perioder der vi føler oss nedfor og energiløse, men uten at vi har en depressiv lidelse. Det er viktig å skille mellom naturlige reaksjoner, som for eksempel sorg etter dødsfall i familien, og depresjon som trenger behandling.
Hvorfor er jeg deprimert? Dette er et viktig spørsmål for mange som sliter med depresjon. Noen finner svar som forklarer, mens andre ikke forstår hvorfor dette skjer med dem. Årsakene varierer fra menneske til menneske. Det er mange veier inn i en depresjon. Vi skiller ofte mellom forhold som gjør en sårbar for å utvikle depresjon, forhold som bidrar til å utløse depresjon og forhold som bidrar til å holde depresjonen ved like. Et eksempel på det siste er at deprimerte mennesker ofte mister energi, blir mer passive og mindre sosiale. Dette kan bli en ond sirkel som forsterker depresjonen.
Sårbarhet
Både arv og belastninger i oppveksten kan gjøre en person sårbar for å få depresjon senere i livet. For mange utløses depresjon av vanskelige livsforhold. Eksempler er alvorlig sykdom, tapsopplevelser, økonomiske problemer, vansker på jobben eller i familien. Slike forhold kan det være vanskelig å snakke med andre om. Som pasient er det viktig at du er så åpen du kan i forholdet til behandleren din når det gjelder tankene du har om hva som kan ha bidratt til depresjonen. Dette er informasjon som kan bli viktig i behandlingen.
Omfang
Depresjon er svært utbredt. Undersøkelser viser at mellom hver femte og hver sjette person blir deprimert i løpet av livet. Verdens helseorganisasjon har slått fast at depressive lidelser er en av de ledende årsakene til sykdom i verden. Depresjon er en av de viktigste grunnene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet. Det er altså store personlige lidelser og tap av livskvalitet forbundet med depresjon.
Første runde i pilotprosjektet «Moment – arbeidsrettet terapi» er nå godt i gang. – Det har gitt mening for oss behandlere, jobbspesialister fra NAV og ikke minst pasientene, sier lege Ingunn Bjarnadottir Solberg.
Les mer
Målet med Mikkel Eielsens forskning er å finne fram til et screeninginstrument som kan skille pasientgrupper fra hverandre på et tidlig tidspunkt. – På den måten kan man komme før i gang med riktig behandling, sier Eielsen.
Les mer
Modum Bad søker unge mellom 18 og 33 år til et nytt og interessant prosjekt. – Vi ønsker å få kontakt med de som strever med tilbakevendende depresjon, og som er helt eller delvis ute av skole og arbeid, sier Ingunn Bjarnadottir Solberg.
Les mer
Kultur er en viktig del av vårt tilbud til pasientene. Vi har også arrangementer som er åpne for publikum.
Felles fysisk aktivitet har vært en integrert del av den helhetlige behandlingen ved Modum Bad i over 40 år.
Vi legger vekt på den åndelige og eksistensielle dimensjonen ved livet.
