Traumelidelser

I Avdeling for traumelidelser behandles kompleks posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som følge av alvorlige relasjonstraumer i oppvekst.

Relasjonstraumer som ligger til grunn for traumelidelsen kan være kan være seksuelle overgrep, mishandling og/eller ulike typer omsorgssvikt.

Diagnoser/symptomer som behandlingen retter seg mot er: Kompleks PTSD og dissosiative lidelser.

De sammensatte psykiske vanskene innebærer også problemer med affektregulering, selvbilde og relasjonelle vansker. Symptomer i form av depresjon, angst, spiseproblemer, rus og personlighetsproblematikk kan være til stede, men ikke i et slikt omfang at det krever en annen spesialisert behandling.

Behandlingen

Det er viktig med erfaring fra individuell poliklinisk behandling før en vurderer den type døgnbehandling som gis under en innleggelse i Traumeavdelingen. Behandlingen her er gruppebasert. Aktiv deltagelse i de ulike delene av ukeprogrammet er viktig for å oppnå bedring.

Vi har ikke mulighet til å ta imot pasienter med kontrollbrist i form av pågående utagering som aktiv bruk av rus, selvskading eller mangel på kontroll over selvmordimpulser.

Vår traumebehandling består av ulike typer gruppe- og individualterapi samt miljøterapi. Pasientene deltar aktivt i endringsarbeidet.

Teoretisk grunnlag og forståelse

Vi søker å være kontinuerlig oppdatert på forskning og anbefalte behandlingstilnærminger ved komplekse traumelidelser. Det er derfor jevnlig kontakt og samarbeid med internasjonale fagmiljøer på området. Den teoretiske tilnærmingen er bred og inkluderer forståelsesmodeller fra nyere traumeteori. Alle gruppene arbeider ut fra en faseorientert tilnærming.

Ulike teoritradisjoner

Behandlingstenkningen i avdelingen drar veksler på ulike teoritradisjoner. Noen sentrale kilder er strukturell dissosiasjonsteori, interpersonlig nevrobiologi, eksponeringsterapi, kroppsorienterte psykoterapeutiske tilnærminger, interpersonlig teori og tilknytningsteori, samt affektteori og mindfulnessbaserte tilnærminger.

Mer om teori kan du finne i for eksempel:

• ”Traumebehandling – komplekse traumelidelser og dissosiasjon”, Trine Anstorp og Kirsten Benum, 2014
• ”Traumerelatert dissosiasjon”, Suzette Boon, Cathy Steele og Onno van der Hart. Utgitt i norsk oversettelse 2014
• ”The Developing Mind”, Dan Siegel, Second edition 2012
• ”Trauma and the Body”, Pat Ogden, Kekuni Minton og Clare Pain, 2006
• ”Tilbake til nåtid”, Behandlingsmanual utgitt av Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo, 2014
• «Treating Trauma-Related Dissociation»( 2017), Kathy Steele, Suzette Boon og Onno van der Hart
• «Healing the traumatized self: Conciousness, neuroscience, treatment(2014)»: Frewen, Paul, Lanius, R. New York: W.W. Norton & Co. Inc.
• «Treating Survivors of Childhood Abuse: Psychotherapy for the Interrupted Life» 2006 M. Cloitre, L. R. Cohen, and K. C. Koenen
• Hestesentrert psykoterapi (2014), Mona Thelle, Marianne Kloumann, Therese Myrås, Modum Bad.

Timeplanen

Den faste behandlingstimeplanen inneholder flere ulike typer gruppe-, miljø- og individualterapi. Pasientene deltar aktivt i endringsarbeidet, blant annet gjennom å utforme sitt eget behandlingsfokus i starten av oppholdet og i forberedelsene for tiden etter utskrivning.

Grupper med ulike behandlingsopplegg

Pasientene blir ved innleggelse delt inn i fire grupper som har forskjellig behandlingsopplegg. Det blir under kurs- og utredningsopphold vurdert hvilken av de fire gruppene som er best egnet for den enkelte. (Se mer informasjon i neste avsnitt)

Det er åtte pasienter i hver gruppe.  Pasientene i samme gruppe kommer samtidig og reiser samtidig. Innleggelsestiden varierer noe i de ulike gruppene.

Det tilbys pårørendesamtaler. Mer informasjon til pårørende finner du her.

Kurs- og utredningsopphold

Vi tilbyr kurs- og utredningsopphold på cirka 10 dager i Avdeling for traumelidelser.

I løpet av oppholdet er det grupper med psykoedukasjon om komplekse traumelidelser, forståelse og behandling. Den enkelte vil få nærmere informasjon om dette i egne brev som sendes ut i forkant av innleggelsen.

Vurdering

Under oppholdet vurderes det om et behandlingsopphold i traumeavdelingen kan anbefales eller ikke. Kartleggingen med diagnostiske intervjuer er en viktig del. Som et ledd i utredningen er det samtaler med lege, terapeut og miljøterapeut.

Videre gis det informasjon om behandlingsopplegget og hva det vil innebære å gjennomføre en slik aktiv og intensiv traumeterapi. Den enkelte pasient kan ut fra dette få et godt grunnlag for å vurdere om en ønsker denne type behandling eller ikke.

Kartlegging

Ved innkalling til kurs-og utredningsopphold bes alle om å fylle ut forskjellige typer kartleggingsskjemaer. Se eget brev.

Hovedopphold

Tekst kommer

Oppfølgingsopphold

Etter omtrent fire måneder innkalles alle til et oppfølgingsopphold på ca fem dagers varighet. Pasienter som har vært i samme gruppe innkalles samtidig.

Det er flere grunner til at vi gjennomfører oppfølgingsopphold:

• Under dette oppholdet er det en god mulighet til å stoppe opp og planlegge hvor veien videre skal gå.
• Det er i ettertid viktig å evaluere pasientens opplevelse av utbytte av behandlingen, samt tydeliggjøre hvilke endringer som har vært sentrale.
• Mange sier det gir en trygghet å vite at en skal tilbake noen dager etter noen måneder
• Betydningen av å treffe igjen de en har vært i gruppe sammen med vektlegges ofte.

For de fleste er oppholdet på Modum Bad et ledd i et lengre behandlingsforløp og mange har behov for poliklinisk terapi også etter et oppfølgingsopphold.

Viktig forskning i avdelingen

Traumeavdelingen og Angstavdelingen har startet et forskningsprosjekt om kompleks posttraumatisk stresslidelse. Psykologspesialist Peter Sele leder prosjektet.

• Les om forskningsprosjektet her.

Forskningsinstituttets overordnede målsetting er behandlingsforskning med sikte på å utvikle og forbedre institusjonens behandlingsopplegg, forskning i grensefeltet mellom psykiatri og sjelesorg, samt å gi impulser til det øvrige psykiatriske hjelpeapparatet. Forskningen ved Modum Bad skal være rettet mot psykiske lidelser og behandling av disse, samt på forholdet mellom sjelesorg og psykiatri.

Les mer om Forskningsinstituttet her.

Her finner du alt om hva henvisningen må inneholde, samt søknadsprosessen.

Gå til henvisning/innsøking

Ventetid er tiden det tar fra vi mottar henvisningen din til du kan komme til utredning eller behandling. Se oppdatert oversikt over ventetider her.

Pårørende er viktige personer i pasientens liv og ofte en viktig ressurs. Mange er sentrale omsorgspersoner med betydelig kjennskap til og om den som er syk. Les mer her.

Traumelidelser er et vidt begrep. Her finner du informasjon om ulike typer traumer.

Hva er en traumelidelse?

En traumelidelse oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon av kort eller lang varighet, av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste.” (Diagnosesystemet ICD-10).

Vi kan dele opp traumatiske hendelser i to kategorier:

Type I traume

Type I traume kan være dramatiske og skremmende enkelthendelser som ran, trussel om drap, ulykke eller alvorlig skade.

Type II traume

Type II traume er alvorlig traumatisering av vedvarende karakter og/eller gjentatte hendelser, ofte i barndom og oppvekst. Når det er traumer som for eksempel er påført av voksne personer som skulle ivaretatt barnet, bruker vi begrepet relasjonstraumer.

Kjennetegnene for type II traumer er:
• Gjentatt traumatisering over tid, ofte i ung alder.  Eksempelvis seksuelle overgrep i oppvekst, mishandling, alvorlig omsorgssvikt/tiknytningssvikt.

• Bredere spekter av symptomer: I tillegg til PTSD-symptomer(se nedenfor), kommer gjerne relasjonsvansker, vansker med følelsesregulering, selvfølelsesproblemer, manglende/dårlig kroppskontakt, dissosiasjon, angst/depressive symptomer, vansker med mat og søvn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Diagnosen PTSD, posttraumatisk stresslidelse, ble først introdusert i 1980 og var i stor grad basert på det man observerte av psykiske senvirkninger hos krigsveteraner. Etter hvert fant man at tilsvarende symptomer også kunne sees hos andre som har opplevd traumatiske hendelser.

De fleste traumepasienter fyller kriteriene for PTSD, noe som innebærer følgende:

• Har vært utsatt for livshendelse(r) eller situasjon(er) av usedvanlig truende eller katastrofal art
• Traumatiske hendelser blir gjenopplevd gang på gang i påtrengende minner (”flashbacks”), drømmer eller mareritt
• Unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet
• Forhøyet alarmberedskap og vaktsomhet, økt skvettenhetsreaksjon og søvnløshet

Kompleks PTSD

I tillegg vil de aller fleste traumepasienter oppleve å ha problemer på flere livsområder. Disse fenomenene ble observert sammen og navngitt først av en amerikansk psykolog, Judith Herman. Hun kalte dette symptombildet for kompleks PTSD, noe som var spesielt uttalt for mennesker som har vært utsatt for alvorlige relasjonstraumer som barn. Kompleks PTSD er ikke en diagnose i dagens ICD-10, men det er fremmet forslag om å ta dette inn i neste versjon av diagnosesystemet (ICD-11).

Diagnosen kompleks PTSD inkluderer problemer på følgende områder:

• Vanskeligheter med å tolerere og regulere følelser
• Problemer med oppmerksomhet og bevissthet (inkludert dissosiative symptomer, se under)
• Endringer/problemer med selvopplevelse (typisk at man opplever seg selv som skitten, verdiløs, ødelagt etc)
• Problemer med relasjoner til andre(vansker med mistillit, regulering av nærhet/avstand, selvhevdelse)
• Fysiske symptomer (somatisering og medisinske problemer)
• Endringer i egne menings- og trossystemer

Dissosiative symptomer og lidelser

”Dissosiasjon” er det motsatte av ”assosiasjon”. Det betyr med andre ord å skille noe som i utgangspunktet hører samme. I psykologien brukes begrepet når det er problemer med integrere:

• bevissthet
• hukommelse
• identitet
• følelse
• persepsjon
• kroppsrepresentasjon
• motorisk kontroll
• adferd (APA, 2013)

Minner lagres atskilt
Som oftest er dissosiasjon relatert til traumatiske hendelser som sinnet ikke har klart å integrere eller lagre som en samlet hendelse. Traumeminnene blir derfor lagret som mer eller mindre atskilte fragmenter. Det kan være som:

• en lukt
• et minnebilde
• en følelse
• en kroppsopplevelse

Personen gjenopplever minnet i oppdelte fragmenter, som kan være ganske forstyrrende. Eksempler på dissosiative symptomer er flash-back, sanseopplevelser som ikke er relatert til situasjonen befinner seg i, kroppssmerter uten fysisk årsak. Dissosiasjon kan også medføre at man ikke husker deler av overgrepene.

Splitter ”jeg-et”
Dersom et barn under oppveksten utsettes for gjentatte overgrep, spesielt seksuelle og fysiske overgrep fra omsorgspersoner, kan dissosiasjon bli en form for løsning på å overleve sammen med omsorgspersoner som både er kilden til fare og til trygghet. Løsningen kan bli å splitte vekk deler av ”jeg-et” for å unngå å være til stede med hele seg under overgrepene. Det kan resultere i at barnet må alternere mellom ulike deler av personligheten for å overleve en umulig situasjon. Det kan være hensiktsmessig under overgrepene, men det er ikke uvanlig at mønsteret fortsetter utenom overgrepene videre opp i voksenlivet.

Identitetslidelse
Denne oppdelingen kan også fortsette i ikke-traumatiske situasjoner og videre opp i voksenlivet. Det har da blitt en identitetslidelse som er forbundet med høy grad av lidelse for den som opplever det.  Man plages av indre konflikt mellom ulike deler av personligheten, en konflikt som aldri finner løsning. Det er ikke uvanlig å høre stemmer, uten at lidelsen derfor er en psykoselidelse.

Eget behandlingsprogram
Man vet i dag at psykoterapi rettet mot de dissosiative symptomene er det som hjelper. Kunnskapen finnes. Modum Bad har et behandlingsprogram for de som sliter med disse dissosiative tilstandene.