Spiseforstyrrelser

Vi har tilbud om døgnbehandling for personer som har:

• Anoreksi
• Bulimi
• Overspisningslidelse
• Tilleggssymptomer i form av depresjon/angst, dissosiasjon, PTSD og relasjonelle vansker kan være til stede.

Hvem kan søke?

Søker må ha fylt 18 år, ha en spiseforstyrrelse og tidligere mottatt spesialisert utredning og behandling for spiseforstyrrelse.

Tilbud til barn og unge med spiseforstyrrelser.

I samarbeid med Familieavdelingen har vi behandlingsplasser for barn og unge, 15 til 18 år, med spiseforstyrrelser. Ta kontakt med avdelingsleder på Familieavdelingen for mer informasjon om dette tilbudet. Les mer om tilbudet her.

Vi har i dag spesialiserte behandlingstilbud for spiseforstyrrelser. Forskning og innspill fra pasientene er viktig for videreutvikling av behandlingstilbudene.

Behandlingen

Vår behandlingsmodell er basert på kognitiv atferdsterapi og selvmedfølelsesfokusert terapi. Det gis erfarings- og forskningsbasert behandling utviklet i nært samarbeid med sentrale forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Behandlingen er i tråd med nasjonale faglige retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser

Viktige dokumenter:

Sentralt i behandlingen står vår samarbeidsavtale.
Les også våre retningslinjer for fysisk aktivitet og somatisk risiko.
(Se linker til disse dokumentene på høyre side.)

Kvalitetssikring/brukermedvirkning

Som ledd i kvalitetssikring brukes selvutfyllingsskjemaer.

Målgruppe for behandlingen

• Personer over 18 år som strever med spiseforstyrrelse, og som tidligere har mottatt spesialisert utredning og behandling for spiseforstyrrelsen.

Mål: Øke pasientens muligheter for aktiviteter og deltagelse i eget liv ved:

• reduksjon av vektkompenserende atferd
• økt affektregulering og økt relasjonell fungering
• normalisering av spisemønster med minimum fire måltider daglig og et næringsmessig riktig og variert kosthold
• reduksjon av undervekt
• stabilisering av vekt
• større innsikt i de ulike symptomene og sammenhengen mellom disse

Behandlingslengde:

Pasienter innlegges og utskrives til gruppebehandling samtidig. Normalt behandlingsopphold varer i 12-14 uker, i tillegg til avklaring- og kartleggingsopphold. Se også informasjon om Boosteropphold med varighet på 14 dager, lenger ned på siden.

Behandlingshverdagen:

• En-to individualterapitimer i uken
• Samtale med miljøterapeut ukentlig
• Gruppeterapi
• Eksponeringstrening ved måltider
• Fellesaktiviteter som fysisk aktivitet, pasientundervisning med mer
• Hjemmetreningsopphold og/eller helgepermisjoner med stabiliseringstrening i hjemmemiljø
• Viktige dokumenter til gjennomlesning/signering: Samarbeidsavtale og retningslinjer for fysisk aktivitet og somatisk risiko. (Se linker til disse dokumentene på høyre side.)

Terapimodell

Vår behandlingsmodell er basert på kognitiv atferdsterapi og selvmedfølelsesfokusert terapi.

1. Behandlingsserien starter med avklarings- og kartleggingsopphold som varer inntil 14 dager.
2. Hovedoppholdet er på 12–14 uker. Les mer om dette i forrige punkt, om behandlingsmodellen.
3. Boosteropphold

Avklarings- og kartleggingsopphold

Varighet på inntil 14 dager, og er første oppholdet i behandlingsserien.

Hensikt

• Utredning av pasientens problemområde og livssituasjon for å kartlegge sammen med pasienten om vårt behandlingstilbud er egnet for den enkelte pasient.
• Gi pasienten tilstrekkelig informasjon for å vurdere hvorvidt man ønsker tilbudet
• Sikre tilbakemelding til lokalt behandlingsnettverk om nødvendige tiltak til behandlingsforløpet.

Innhold:

• Vurderings- og utredningssamtaler
• Medisinsk/somatisk vurdering
• Gruppesamlinger:
  • Undervisning om spiseforstyrrelser
  • Gjennomgang av samarbeidsavtalen (se link)
  • Bruk av grunnmenyer
  • Motivasjon
  • Reduksjon av symptomadferd
  • Oppholdet representerer behandlingsmodellen ved at elementer fra behandlingsprosessen anvendes, blant annet fire regelmessige måltider daglig. I tillegg er det individuelle samtaler med lege og individualterapeut.

Ved avslutning av oppholdet vil behandlingsteamet vurdere om videre behandling ved Modum Bad er aktuelt.

Boosteropphold

Varighet på ca. 14 dager.

• Boosteropphold tilbys pasienter som har gjennomført et hovedopphold, og der vi har vurdert at det er hensiktsmessig med et slikt opphold.
• Hensikten med boosteroppholdet er å styrke fremgang gjort i hjemmeperioden og under hovedoppholdet, og/eller korrigere/forebygge tilbakefall.
• Behandlingen vil foregå i gruppe og den enkelte pasient vil ha et større ansvar for egen behandlingsprosess enn under hovedopphold.

Forskningsinstituttets overordnede målsetting er behandlingsforskning med sikte på å utvikle og forbedre institusjonens behandlingsopplegg, forskning i grensefeltet mellom psykiatri og sjelesorg, samt å gi impulser til det øvrige psykiatriske hjelpeapparatet. Forskningen ved Modum Bad skal være rettet mot psykiske lidelser og behandling av disse, samt på forholdet mellom sjelesorg og psykiatri.

Les mer om Forskningsinstituttet her.

Her finner du alt om hva henvisningen må inneholde, samt søknadsprosessen.

Gå til henvisning/innsøking

Ventetiden kan være variert i vår avdeling. Ta gjerne kontakt med oss på telefon 32 74 97 00 for spørsmål om ventetid, eller om du har andre spørsmål rundt innsøking.

Be om å få snakke med administrasjonskonsulent Anette Rolid eller avdelingsleder Johan Dahl

Ventetid er tiden det tar fra vi mottar henvisningen din til du kan komme til utredning eller behandling.

Se oppdatert oversikt over ventetider her.

Pårørende er viktige personer i pasientens liv og ofte en viktig ressurs. Mange er sentrale omsorgspersoner med betydelig kjennskap til og om den som er syk. Les mer her.

Spiseforstyrrelser kan være ulike tilstander eller lidelser med felles karaktertrekk.

Spiseforstyrrelser er et samlebegrep for flere tilstander eller lidelser med beslektede karakteristika. En person har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og atferd i forhold til mat, kropp og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten. Personen blir overopptatt av kropp, vekt, utseende og matinntak.

For en person med spiseforstyrrelse kan kroppen ha blitt et språk for å skape identitet og kontroll, samt regulere følelser, selvfølelse og livsproblemer.

Anorexia nervosa

• Alvorlig undervekt
• Begrenser hva og hvor mye man spiser
• Intens frykt for å legge på seg
• Føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at man har undervekt
• Enkelte kan ha overdreven trening, selvfremkalte brekninger og bruk av avførende midler
• Overdreven opptatthet av figur og vekt

Bulimia nervosa

• Gjentatte episoder av overspisning. Spiser mye mer mat enn hva andre ville spist i samme situasjon og en opplevelse av tap av kontroll over matinntaket
• Episoden etterfølges av selvfremkalte brekninger, avførende midler, fasteperioder eller overtrening for å kompensere for det store matinntaket og unngå vektøkning

Overspisningslidelse (Binge eating disorder – BED)

• Gjentatte episoder med overspising: Man spiser mer enn de fleste ville gjort under lignende omstendigheter, og opplever en følelse av tap av kontroll.
• Overspisingen kjennetegnes av en eller flere kriteriene:

1. Spiser raskere enn normalt
2. Spiser til en føler seg ukomfortabelt mett
3. Spiser store mengder mat uten å kjenne fysisk sult
4. Spiser alene fordi en er flau over mengden mat som spises
5. Føler seg kvalm, deprimert eller skyldig etterpå

• Skam og skyldfølelse: Etter en episode med overspising føler mange skam, skyld eller avsky over egen oppførsel.
• Hemmelighold: Personer med overspisingslidelse skjuler ofte sin adferd fra andre, noe som kan forverre isolasjonen.
• Fysiske konsekvenser: Hyppig overspising kan føre til vektoppgang, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og andre helseproblemer.

Uspesifiserte spiseforstyrrelser

Varianter av spiseforstyrrelser som ikke helt passer inn i diagnosene anorexia og bulimia.

• Tilfredsstiller noen av kriteriene for anorexia/bulimia uten å tilfredsstille alle, eller har blandede symptomer.
• Episoder med overspising uten den tilhørende kompenserende handlingen som er til stede ved bulimi

I tillegg til spiseforstyrrelser har noen lettere problemer knyttet til kropp og spising. Befolkningsundersøkelser viser at cirka ti prosent har lettere spiseproblemer. For noen kan spiseproblemer være forstadier til en spiseforstyrrelse, mens hos andre kan disse gå over uten at man utvikler en spiseforstyrrelse.

Psykiske lidelser i tillegg

Mange pasienter har tilleggslidelser ved siden av spiseforstyrrelsen, såkalt komorbide lidelser. Hyppigst er depresjon, angst (generalisert angst, symptomer på tvangslidelse, posttraumatisk stresslidelse og sosial angst), ruslidelser og personlighetsforstyrrelser.

Arv og miljø har betydning

I dag er det økt forståelse for at spiseforstyrrelser har sammensatte årsaker. I stedet for å studere isolerte risikofaktorer har forskere blitt mer opptatt av å studere mekanismer og sårbarhetsmodeller. I disse modellene ser en på spiseforstyrrelser som et resultat av samspillet mellom arv og miljø.

De senere års forskning kan tyde på at det er en genetisk disposisjon for alle spiseforstyrrelser. Det kan være samspillet mellom arvelige faktorer og miljø som avgjør om man får en spiseforstyrrelse, andre psykiske lidelser eller begge deler.

Det er vanlig å skille mellom forhold som disponerer for, utløser og vedlikeholder en spiseforstyrrelse.

Disponerende forhold:

• Genetikk
• Personlighet (negativt selvbilde, perfeksjonisme)
• Familiære forhold
• Traumer og fysiske/seksuelle overgrep
• Kulturelle forhold, for eksempel slankepress
  

Utløsende forhold

• Tap og konflikter
• Mobbing, spesielt bemerkninger om vekt og utseende i oppveksten
• Overvektig som barn
• Tidlig pubertet
• Store prestasjonskrav
• Endrede livsvilkår, for eksempel flytting
• Slanking
  

Vedlikeholdende forhold

• Familiekonflikter som er utløst av spiseforstyrrelsen
• Negative reaksjoner fra miljøet
• Psykiske symptomer som følge av feilernæring og undervekt
• At symptomer oppleves som nyttige, for eksempel følelsen av å ha mer kontroll, demping av indre uro og at en unngår negative følelser.