Mennesker med barndomstraumer har ofte  høyt lidelsestrykk og dårligere respons på behandling enn andre mennesker med spiseforstyrrelser. Det har de siste års forskning på behandling av spiseforstyrrelser avdekket.

Bekymring

– Vi som behandlingsapparat bør derfor være bekymret. Det ser nemlig ikke ut til at vi klarer å hjelpe de aller mest sårbare menneskene i samfunnet vårt, sier psykolog Maren Kopland ved Modum Bad som forsker på spiseforstyrrelser.
– Det vi tror skal være god hjelp for behandling av spiseforstyrrelser ikke er god hjelp for dem som har med seg vanskelige opplevelser i barndom. Så hva skal vi gjøre, spør Kopland.

Klarer ikke å motta medfølelse

På Modum Bad har Avdeling for spiseforstyrrelser testet ut en ny type behandling i håp om at vi kan hjelpe bedre, nemlig medfølelsesfokusert behandling. Kopland forklarer:
– Flere studier viser at mennesker som opplever alvorlig overtramp i barndommen har utfordringer med å motta medfølelse. Det kan dreie seg om seksuelle, emosjonelle eller fysiske overtramp. Mange pasienter beskriver skam og høy grad av selvforakt eller selvkritikk som gjør det utrygt, og til og med provoserende, å skulle ta imot ekte medfølelse fra andre og gi medfølelse til seg selv.
–  Det er tryggere å holde fast i en selvforakt, som gjør at verden «går opp». Mange forteller at det motsatte, å tenke at man ikke fortjente alt det vonde man har opplevd, er mer smertefullt enn å leve et liv med skam og selvforakt.

Et hinder

– Medfølelsesfokusert terapi har som mål å utfordre dette, opplyser Kopland.
– Tanken er at vansker med selvmedfølelse og høy grad av selvkritikk er et hinder fra å bli frisk fra spiseforstyrrelsen. Ved å jobbe intensivt med å gi seg selv medfølelse, relasjon til andre og søke ro i kroppen, vil det blir lettere å finne ut av hva slags funksjon spiseforstyrrelsen har. Og forhåpentligvis kunne bli bedre.

“Manglende selvmedfølelse og høy grad av selvkritikk er et hinder fra å bli frisk”

 

Om behandlingen

Medfølelsesfokusert behandling baserer seg på mange ulike disipliner.
– Den har med elementer fra blant annet nevropsykologi, utviklingspsykologi, mindfulness, buddisme, kognitiv atferdsterapi og tilknytningsteori – for å nevne noe, sier Kopland.
Kort forklart baserer denne terapien seg på en teori om at psykisk lidelse handler om at vi mennesker, sammenliknet med dyr, kan være overaktiverte og selvkritiske for hendelser som kan ligge langt tilbake i tid. Det kan for eksempel gjelde hendelser i barndommen.

– Hjernen og kroppen kan minne oss på dette over lang tid og skape psykisk uhelse. Medfølelsesfokusert terapi handler om å jobbe med å roe ned kroppen ved å gjøre øvelser, som for eksempel oppmerksomt nærvær, samt forsøke å ha en medfølende holdning til seg selv både i nåtid og fortid. Selvmedfølelse kan defineres som evnen til å gi seg selv forståelse og varme når man opplever at man feiler i noe eller opplever lidelse.

Les mer om medfølelsesfokusert terapi her.

Hva bør få fokus?

Studien Kopland har utført har sett på hvordan pasientene selv rapporterer nivå av selvmedfølelse og spiseforstyrrelsessymptomer fra uke til uke mens de går i terapi.
– Vi har deretter sett på hva som endrer seg først av spiseforstyrrelsessymptomer og selvmedfølelse, for videre å se på hva vi bør fokusere på i terapi. Er det slik at hvis vi jobber med spiseforstyrrelsessymptomer fører det til økning i selvmedfølelse? Eller er det omvendt?

En nøkkel?

Kopland fant at for pasienter med barndomstraume som mottok medfølelsesfokusert terapi, var det en sterkere sammenheng mellom selvmedfølelse og spiseforstyrrelsessymptomer. Dette tolkes dit hen at de har en særlig fordel av dette fokuset, sammenliknet med pasienter uten barndomstraume og pasienter med barndomstraume som ikke mottok medfølelsesfokusert terapi.

 

“Studien tyder på at medfølelse kan bidra til å løse opp i langvarig spiseforstyrrelsesproblematikk”

 

– Studien tyder derfor på at medfølelse kan bidra til å løse opp i langvarig spiseforstyrrelsesproblematikk og at bedringen vedvarer etter endt behandling, sier psykologen.

Les hele forskningsartikkelen her.

Hvordan søke plass på Modum Bad?

10.03.23
infoleder@modum-bad.no