Avdeling for spiseforstyrrelser ved Modum Bad benytter to behandlingsmodeller: Kognitiv terapi og medfølelsesfokusert terapi. Behandlingsmodellene bygger på samme fundament, men der man i kognitiv terapi ønsker å skape endring ved å jobbe med tanker og handlinger, er man i medfølelsesfokusert terapi mer opptatt av å trene opp selvmedfølelse.
______________

Sentralt i behandlingen er utvikling av en medfølende holdning overfor seg selv og andre, og håndtere følelser på en mer funksjonell måte.
– Målet er å redusere skam og selvkritikk. Det er med på å opprettholde spiseforstyrrelsen, sier psykolog Ellen Margrethe Hveding.
Hveding har mange års erfaring som psykolog ved Avdeling for spiseforstyrrelser ved Modum Bad, og er en del av teamet som benytter seg av denne terapiformen.

Redusert tilgang til følelser

Medfølelsesfokusert terapi ble utviklet da man så at noen pasienter ikke fikk utbytte av kognitiv terapi. Pasientene forsto at det var ulogisk at de skammet seg og hadde en tanke om at de var verdiløse. Likevel følte de seg verdiløse.
– Bakgrunnen for dette var redusert tilgang til de varme og vennlige følelsene overfor seg selv, forklarer forskningsleder ved Modum Bad, KariAnne Vrabel og psykolog og PhD-kandidat Malin Olofsson ved UiO/psykologisk institutt.

Skam og selvkritikk

Personer med spiseforstyrrelser har ofte andre psykiske vansker i tillegg. Det kan være depresjon, posttraumatisk stress, dissosiasjon og rusmisbruk. Mange har også vært utsatt for emosjonelt, fysisk og seksuelt misbruk. Disse personene kjefter på seg selv, skammer seg mye, eller de kan skremme seg selv med negative fremtidsscenarioer.
– Det er nettopp de som har vansker med å dra nytte av tradisjonell kognitiv terapi, sier Vrabel.

 

“Skam og selvkritikk forekommer ofte ved spiseforstyrrelser. Disse prosessene ser ut til å utvikle og vedlikeholde lidelsen”

 

Drop-out

– Drop-out og tilbakefall er høyere hos de som har hatt traumatiske opplevelser sammenlignet med de uten, forklarer Vrabel.
Hun har selv tatt en doktorgrad i spiseforstyrrelser. Hennes studie viste at pasienter med spiseforstyrrelser som hadde seksuelle overgrep i barndommen og unnvikende personlighetsforstyrrelser, hadde en dårligere prognose og et lengre sykdomsforløp enn de som ikke hadde en slik tilleggsproblematikk.Medfølelsesfokusert terapi er et lovende behandlingstilbud, men det er behov for flere studier for å undersøke den langsiktige effekten.
– Ved Modum Bad har vi derfor igangsatt to forskningsprosjekter for å undersøke denne behandlingsmodellen, sier Vrabel.

Vanskelige oppvekstvilkår

Mangel på omsorg i tidlige relasjoner gjør det vanskelig å være vennlig, støttende, trøstende og medfølende med seg selv.
– En måte å håndtere de ubehagelige følelsene på, kan være avledning. For våre pasienter kan trening, slanking eller mat som trøst være inngangen til en spiseforstyrrelse, sier Hveding.
I oppveksten lærer noen seg måter å berolige seg selv på. Andre opplever mer frykt, ensomhet og utsatthet når de kjenner seg truet.
– Selvkritikk betraktes som en sikkerhetsstrategi for å håndtere skam. Fra et overlevelsesperspektiv er det mer risikabelt for barnet å finne feil hos omsorgspersonene enn hos seg selv, siden barnet er helt avhengig av omsorgspersonen. I dette perspektivet er det barnet som sitter igjen med skylden for hendelsene.

Normalisere

– I vår behandling er målet å normalisere spisemønster og forhold til mat, kropp og vekt. Parallelt jobbes det med psykologisk endring som det å få økt medfølelse med seg selv, redusere opplevelsen av skam og selvkritikk samt bedre evne til følelsesregulering. Det kan skje både gjennom den terapeutiske relasjonen og ferdighetstrening, forklarer Hveding.
En balanse mellom trygghets-, utforsknings- og trusselsystemet i livet er viktig. Når det er ubalanse, blokkeres evnen til å være del av gjensidige medfølende relasjoner. I forlengelsen av dette også evnen til selvomsorg og selvregulering.
– Spiseforstyrrelsen fungerer da i stedet som regulerende – og blir en falsk trygghet.

Bryte negativ sirkel

I medfølelsesfokusert terapi er målet å bryte den negative sirkelen ved å bygge opp ferdigheter til selvregulering. Da kan balansen i systemet bli gjenopprettet – og spiseforstyrrelsen bli overflødig. En annen viktig del i behandlingen er å gi undervisning om hjernens funksjoner.
– En økt forståelse viser at vi ikke kan ha full kontroll over hjernen. Da kan man skille mellom det som man ikke kan noe for, og det man selv kan ta ansvar for å forbedre, sier Hveding.
– Vi jobber så med en første skamreduksjon i prosessen mot økt medfølelse med seg selv, som er en rød tråd i behandlingsforløpet.

Artikkelen er hentet fra magasinet Badeliv nr 1/2021.