Resultatene viste at halvparten av gruppa var kvitt sin spiseforstyrrelsesdiagnose.
– Når vi så nærmere på symptomer som kroppsmisnøye, hvor avgjørende vekt og figur er for egenverdi, og hvor mange uhensiktsmessige spiseregler de fortsatt levde med, ble det tydelig at kun én av tre i 17-års oppfølgingen var blitt helt frisk av spiseforstyrrelsen, sier Hanna Punsvik Eielsen.
Én av fem opplevde en viss grad av bedring, mens halvparten av pasientene var like syke som ved femårsoppfølgingen.

“Spiseforstyrrelser er en lidelse som for mange varer over flere år”

 

Langvarig lidelse

Spiseforstyrrelser er en lidelse som for mange varer over flere år.
– Dermed er det særlig viktig å gjennomføre slike langtidsstudier for å forstå mer av hvordan sykdommen arter seg over tid, sier Eielsen.
Internasjonalt er det kun åtte andre studier som har fulgt pasienter med spiseforstyrrelser over en så lang periode.

Fem år – et kritisk vindu

Pasientene som Eielsen har fulgt opp, ble intervjuet ved innleggelse og utskriving fra Modum Bad. Siden ble de intervjuet etter ett år, to år, fem år – og så etter 17 år.
– Det meste av bedringen forekom før femårsoppfølgingen, noe som kan antyde at det fins et kritisk vindu for å gjøre tiltak dersom man skal forhindre langvarige sykdomsforløp, forklarer Eielsen.

Rammer alle aldre

Noe av det spesielle med utvalget pasienter i denne studien er at pasientene var voksne – i snitt 30 år ved innleggelse.
– Selv om spiseforstyrrelser ofte debuterer i ungdomsår, kan den ramme alle aldre, påpeker Eielsen.

“Selv om spiseforstyrrelser ofte debuterer i ungdomsår, kan den ramme alle aldre”

Noe annet som er særegent i studien er at den inkluderer et større spekter av spiseforstyrrelser.
– Pasientene hadde både anoreksi, bulimi og atypiske varianter. Andre langtidsstudier har i hovedsak undersøkt pasienter med undervekt.

Seksuelle overgrep

Eielsen understreker at flere av funnene har betydning for hvordan man møter disse pasientene i terapi.

“Pasienter som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen hadde høyere grad av spiseforstyrrelsessymptomer”

– For eksempel hadde pasienter som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen hadde høyere grad av spiseforstyrrelsessymptomer over hele 17-års perioden sammenlignet med pasienter uten slike erfaringer. Mer enn 70 prosent av pasientene hadde blitt utsatt for en eller flere alvorlige hendelser i barndommen; som seksuelt misbruk, fysisk misbruk, emosjonelt misbruk, eller fysisk og emosjonell omsorgssvikt.

 

Ustabile personlighetstrekk

Emosjonelt ustabile personlighetstrekk gjør at spiseforstyrrelsessymptomene vedvarer i større grad.
– Vi fant en nivåsammenheng som tyder på at pasienter som har omfattende spiseforstyrrelsessymptomer ved oppstart av studien, har høyt nivå av personlighetsproblematikk gjennom hele 17-års perioden, og visa versa, sier Eielsen.

Mulig å bli frisk

Selv om alle pasientene hadde alvorlige og langvarige spiseforstyrrelser ved innleggelse på Modum Bad, var det stor variasjon i hvordan langtidsforløpet av sykdom utviklet seg.
– Funnene viser at det er mulig å bli helt frisk selv for pasienter som har vært syke over tiår, sier Eielsen.

“Funnene viser at det er mulig å bli helt frisk selv for pasienter som har vært syke over tiår”

For flertallet ser imidlertid spiseforstyrrelser ut til å bli mer fastlåst over tid.
– Det gjelder spesielt de som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen eller har emosjonelt ustabile personlighetstrekk. Dette gjør tilfriskning mer komplisert, og gir oss som behandlere og forskere noen pekepinner på hva vi må jobbe videre med, avrunder Eielsen.

Disputas

Fredag 26. april disputerer Hanna Punsvik Eielsen for sin doktorgrad. Det skjer ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Disputasen ledes av professor Sverre Urnes Johnson. Bedømmelseskomitéen består av: Adjunct Professor Stephen Wonderlich, Sanford Center for Biobehavioral Research, Fargo, North Dakota, USA, professor Elisabet Wentz, Sektionen för psykiatri och neurokemi, Göteborgs Universitet, Sverige, førsteamanuensis Kristin Martinsen, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Veiledere har vært: Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og leder av Forskningsinstituttet ved Modum Bad, KariAnne Vrabel og professor emeritus og seniorforsker Asle Hoffart, Forskningsinstituttet Modum Bad.

18.04.24
info@modum-bad.no