Stabilisering av pasienter med dissosiative lidelser

Målgruppe for kurset er fagpersoner som jobber innen alle områder av første- og andrelinjetjenesten.

Vanligvis henvender dissosiative pasienter seg til helsevesenet og andre hjelpeinstanser på grunn av problemer med trygghet, overveldende symptomer og/eller ødeleggende impulser og atferd. Dissosiasjonen – som først var en overlevelsesstrategi og hjalp med å holde de vonde minnene utenfor bevisstheten – kan føre til mange tilbakevendende og forskjellige symptomer og problemer, f.eks. depresjon, selvskading, suicidalitet, rus, tvang, spiseproblemer, og en hverdag som ikke lengre fungerer.

Men kunnskap om god behandling finnes. Når pasienten er plaget av dissosiasjon, overveldelse og ødeleggende impulser og atferd, er fokus i en første stabiliseringsfase å bygge trygghet og sikkerhet. Det innebærer gradvis å styrke evnen til selvoppmerksomhet og å bygge ferdigheter, så man klarer å romme tanker, følelser og kroppsopplevelser, knyttet til både fortid og nåtid, uten å ty til ødeleggende «mestringsstrategier». Arbeidet med bygging av en «trygg nok» relasjon til behandler er sentral i hele forløpet.

De internasjonale retningslinjene (ISSTD, 2011) legges til grunn for undervisningen. Gjennom undervisning og praktiske øvelser vil deltakerne vil bli introdusert til de Top 10 mest anbefalte strategiene for:

1) tidlig stabiliseringsfase (tema for kursdag 1)

2) intermediær fase (tema for kursdag 2)

De internasjonale retningslinjene (ISSTD, 2011) legges til grunn for undervisningen. Gjennom undervisning og praktiske øvelser vil deltakerne vil bli introdusert til de Top 10 mest anbefalte strategiene for:

1) tidlig stabiliseringsfase (tema for kursdag 1)

2) intermediær fase (tema for kursdag 2)

På kursdagene vil du lære om:

• Hva er typiske tegn på at en person «dissosierer»?
• Hva er de mest anbefalte strategiene i møtet med en person som dissosierer?
• Hva kan jeg gjøre når personen jeg sitter overfor dissosierer?
• Finnes det noen «kjerne-intervensjoner»?
• Kan han/hun selv gjøre noe?
• Hvordan undervise og praktisere regulerende ferdigheter med pasienten?
• Hvordan guide pasienten i å være mer til stede her og nå og i mindre grad innhentet av fortidens traumer?
• Hvordan guide pasienten i de første stegene i retning indre samarbeide mellom deler i konflikt?

Sentralt fokus i en tidlig stabiliseringsfase er å øke trygghet og sikkerhet. Hovedtema for kursdag nr. 1 er arbeidet med bygging av sentrale strategier som hjelper pasienten til å holde seg her og nå, unngå ukontrollert dissosiasjon og overveldelse. Det kan være diverse grunnings- og rommings-teknikker (engelsk: containment), bla. ved bruk av sansene og andre kroppsressurser, distraksjon, visualisering, å skille fortid fra nåtid, mm. Andre viktige strategier er bygging av evnen til (selv-)oppmerksomhet, psykoedukasjon for å forstå egne reaksjoner bedre, bygging av gode relasjoner, egenomsorg, reduksjon av pågående ytre belastninger, affekttoleranse og impulskontroll samt kartlegging og håndtering av komorbide tilstander. Arbeidet med bygging av regulerende ferdigheter er som bygging av «grunnmuren» for all videre heling og det anbefales å fortsette med å repetisjon og videreutvikling gjennom alle faser i behandlingen alt etter behov. Dessuten vil de vanligste dissosiative symptomene samt symptomer i kjølvannet av dissosiasjon bli presentert på kursets første dag.

Å fostre indre samarbeid mellom deler som oppleves avspaltet fra personligheten pga. dissosieringen er blant de Top 10 mest anbefalte strategiene i en intermediær stabiliseringsfase, men ikke i en tidlig stabiliseringsfase. Dissosiative pasienters vansker, herunder identitetsproblemer og ødeleggende impulser og handlinger, er ofte relatert til tidvis sterke indre konflikter mellom (og fobi for) disse delene. Når pasienten etter hvert tåler å rette oppmerksomheten mot delene uten å destabiliseres, dvs. «timingen er rett», anbefales det at disse konfliktene og fobiene adresseres og at det jobbes gradvis i avpasset tempo med fostring av indre samarbeide. Dette arbeide vil være hovedtema for kursdag nr. 2. I tilknytning til traumatiserte pasienters vansker med affekttoleranse og impulskontroll, har vanskene deres med å oppleve vanlige positive hendelser i hverdagen fått økende grad av fokus. Det gjelder f.eks. vansker med tanken på å få det bedre, oppleve trygghet, motta positive tilbakemeldinger, spise et godt måltid, knytte seg til terapeut, osv. I en ny studie ved Traumeavdelingen på Modum Bad, beskriver pasientene at slike positive hendelser vekker en indre negativ motreaksjon, som hindrer dem i å oppleve det positive. Flere beskriver hvordan kontrollerende «sinte, straffende, eller kritiserende» avspaltede (dissosiative) deler av personligheten setter inn med en negativ mot- og forsvars-reaksjon når noe positivt skjer, fordi det av de «sinte» delene assosieres med overgrep og skam. Disse konfliktene kan bremse fremgang i terapien dersom de ikke identifiseres og gradvis løses. Arbeide med dette er også fokus for dag 2.

Dag 1 av kurset er godkjent av

• Den norske legeforening med 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen (forlengelse av retten til tilleggstakst) innen allmennmedisin , og med 6 timer for spesialistenes etterutdanning innen psykiatri
• Norsk psykologforening som 6 timers vedlikeholdsaktivitet for psykologspesialister
• Norsk Sykepleierforbund som meritterende til godkjenning som klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 6 timer
• Fagforbundet som tellende i program for klinisk fagstige for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere,  sykepleiere samt øvrige helsefaglige personellgrupper med 6  timer. Godkjennes innenfor det området kurset er relevant for

Dag 2 av kurset er godkjent av

• Den norske legeforening med 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen (forlengelse av retten til tilleggstakst) innen allmennmedisin , og med 6 timer for spesialistenes etterutdanning innen psykiatri
• Norsk psykologforening som 6 timers vedlikeholdsaktivitet for psykologspesialister
• Norsk Sykepleierforbund som meritterende til godkjenning som klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 6 timer
• Fagforbundet som tellende i program for klinisk fagstige med 6 timer for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter og annet relevante helsepersonell. Kurset godkjennes innenfor det området kurset er relevant for.

Dissosiative lidelser utgjør en ikke ubetydelig del av de psykiske lidelsene i befolkningen. Internasjonale befolknings-studier viser en livstids-forekomst på ca. 10%. Den alvorligste dissosiative lidelsen – dissosiativ identitetslidelse – har en forekomst på 1-1.5%. Tilstandene medfører ofte et svært sammensatt symptombilde, stort tap av fungering i hverdagen og mye lidelse. Mennesker med dissosiative lidelser er derfor vanlige brukere innen samfunnets ulike hjelpeinstanser. Mange pasienter med underliggende dissosiativ lidelse tilbringer – av ulike grunner – mange år i behandling uten at  disse lidelsene blir identifisert og uten å få hjelp til problemene. Internasjonale studier har også vist at uten hjelp mot kjerneproblemet får mange av disse pasientene et kronisk forløp uten bedring med uendret høy forbruk av offentlige sammensatte tjenester. Det er også vist at pasienter med dissosiative lidelser kan bli helt friske eller få det betydelig bedre med en fase-orientert behandling rettet mot dissosiasjon. I tillegg til redusere lidelse og tapt livskvalitet hos pasienten, vil dermed en slik behandling medføre store kostnadsbesparelser for samfunnet.