Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo

• Kompleks posttraumatisk stresslidelse (KPTSD) (F43.1)
• Dissosiativ identitetsforstyrrelse (F44.81)
• Andre spesifiserte dissosiative lidelser (F44.8)
• Uspesifisert dissosiativ lidelse (F44.9)
• Blandet dissosiativ lidelse (F44.7)

Behandlingstilbudet vårt består av psykoedukative grupper, hovedsaklig som supplement til individualterapi ved annen behandlingsinstans.

Gruppebehandlingen tar utgangspunkt i en forståelse om at personer med alvorlige traumelidelser har nytte av å få ord og begreper for opplevelser som kan være vanskelige å forstå, av å kunne arbeide med slike vansker sammen med andre som har lignende opplevelser, og utvikle nye ferdigheter i å håndtere symptomer. I gruppene vil deltakerne lære om symptomene; hvordan gjenkjenne, forstå, gi dem mening og finne nye måter å håndtere dem på. Fokus er på hva som skaper vansker i nåtid og ikke på traumeopplevelsene i seg selv. Ferdighetstrening foregår gjennom øvelser og hjemmearbeid.  De fleste av kursene er organisert som en ukentlig gruppegang ved fysisk oppmøte og en digital gruppegang. De digitale gruppemøtene har til hensikt å gi støtte i prosessen, samt å undersøke hva som kan hemme/fremme arbeid med øvelser som er en sentral del av endringsarbeidet. Ved endt kursgang blir alle pasienter skrevet ut. Individuelle vurderinger vil gi grunnlag for om pas kan rehenvises til påbygningskurs. Et opphold i behandling kan for noen gi en anledning til å arbeide videre med tema fra kurs, undersøke egen motivasjon og kapasitet og bidra til økt selvagens.

Traumepoliklinikken tilbyr i liten grad individualterapi.

Tilbudet til pasienter med kjent kompleks dissosiativ lidelse (KDL) er delvis organisert som trinnvise grupper:

• Traumer og Dissosiasjon – Introduksjonsgruppe over 8 uker
• Påbygningskurs kan variere:
  • Dissosiasjon og hverdag over 14 uker
  • Dissosiasjon og følelser over 14 uker
  • Dissosiasjon og relasjoner over 14 uker
  • Indre samarbeid over 16 uker

Introduksjonsgruppe: 2 ganger/uken over 8 uker, fordelt som en gang/uken ved fysisk oppmøte og en gang på digital plattform. Hensikt: bli kjent med gruppeformatet, få en grunnleggende innføring i psykoedukasjon og måter å forstå sin egen lidelse på, samt få erfaring med å benytte øvelser og arbeide med tema på egen hånd/i individualterapi mellom gruppetimene.

Dissosiasjon og hverdag: 2 ganger/uken over 14 uker. fordelt som en gang/uken ved fysisk oppmøte og en gang på digital plattform. Kurset tar bl.a for seg temaer som hvordan forstå dissosiative symptomer, hvordan arbeide med unngåelse og utvikling av en indre trygghet. Mål om å oppnå mer stabilitet i hverdagen. Forutsetter at man har gjennomgått kurset Traumer og dissosiasjon.

Dissosiasjon og følelser: 2 ganger/uken over 14 uker fordelt som en gang/uken ved fysisk oppmøte og en gang på digital plattform. Kurset går nærmere inn på indre dynamikk ved kompleks dissosiative lidelser, om konflikten mellom ulike følelser – utdyper og utvider temaer fra tidligere kurs. Forutsetter gjennomført kurs dissosiasjon og hverdag

Dissosiasjon og relasjoner: 2 ganger/uken over 14 uker fordelt som en gang/uken ved fysisk oppmøte og en gang på digital plattform. Kurset går nærmere inn på indre dynamikk ved kompleks dissosiative lidelser og hvordan disse kan påvirke relasjoner til andre. Utdyper og utvider temaer fra tidligere kurs. Bygger på tema fra tidligere grupper og forutsetter at dette er gjennomført

Indre samarbeid: 2 ganger i uken over 14-16 uker fordelt som en gang/uken ved fysisk oppmøte og en gang på digital plattform. Benytter fortellinger som måter å nærme seg indre tilstander og konflikten mellom ulike følelser, ønsker og behov. Forutsetter gjennomført gruppe dissosiasjon og hverdag

NB: Etter fullført enkeltkurs vil man alltid bli utskrevet fra Traumepoliklinikken. Dette vil gi erfaring med eget arbeid med å fordype og utvide temaer fra kurset på egen hånd og eventuelt med en individuell behandler. Det vil gjøres individuelle vurderinger om anbefaling om videre kurs.

Tilbud til pasienter med KPTSD/transdiagnostiske grupper (dvs KPTSD og KDL):

• Traume – Affekt – Fobi – gruppe (TAF). Over 12 uker fordelt på en gang/uken ved fysisk oppmøte og en digital gang i samme uke. Psykoedukasjon og ferdighetstrening. Eks på temaer: traumereaksjoner, arbeid med triggere, unngåelse/dissosiasjon og hvordan traumeerfaringer påvirker selvbilde og identitet
• Traumeorientert Recovery Planlegging (TORP): over 10 uker fordelt på en gang/uken ved fysisk oppmøte og en digital gang i samme uke. Gruppeopplegget er basert på et internasjonalt anerkjent verktøy fra Verdens Helse Organisasjon (WHO – QualityRights Recovery Plan). I TORP-gruppen jobbes det aktivt med unngåelse og fobi i en trygg rammer. Ved å lage en detaljert plan for å håndtere det som er vanskelig, åpnes det en mulighet til å forholde seg til det på en ny og mer bevisst måte, styrt først og fremst av din egen vilje og preferanser.
• Kroppsorientert gruppe: over 12 uker fordelt på en gang med fysisk oppmøte og en digital gang i samme uke. Tar utgangspunkt i hvordan tanker, følelser og kroppslige fornemmelser påvirkes av traumer. Rettet mot å gi mer forståelse og verktøy til å adressere slike reaksjoner gjennom nye kroppslige erfaringer
• Traumesensitiv mindfulnessgruppe: over 16 uker fordelt på en gang med fysisk oppmøte og en digital gang i samme uke. Traumesensitiv mindfulness og medfølelse rettet mot å redusere traumesymptomer og selvkritikk. Behandlingen er bygget på boken: Mindfulness og medfølelse, en vei til vekst etter traumer

Annet:

Traumepoliklinikken er i en dynamisk og pågående prosess med å utvikle nye gruppetilbud. Som regel vil dette være grupper som er aktuelle for pasienter som er kommet et stykke på veien i sitt endringsarbeid og som har deltatt i flere behandlingsforløp ved Traumepoliklinikken.

Personer med konstatert kompleks traumelidelse eller der det foreligger en begrunnet mistanke om dette kan henvises til:

• differensialdiagnostisk vurdering
• gruppebehandling

Nødvendige forutsetninger for henvisning:

• En begrunnet antakelse om at pasienten har tilstrekkelig kapasitet, funksjon og motivasjon til å delta i gruppe.
• En begrunnet vurdering av at gruppebehandling kan være et nyttig supplement til pasientens pågående endringsarbeid i individualterapi.
• At det allerede er gjort en allmenpsykiatrisk utredning ved spesialisthelsetjenesten/av privatpraktiserende behandler og i tillegg:
  • TRAPS (screening for KPTSD)
  • DES/SDQ (screening for KDL). Oppfølgende spørsmål om høye skårer må gi klare eksempler som kan indikere at det er påkrevd med videre utredning for KDL (og begrunne at PF ikke forklarer det tilstrekkelig).
• Ved henvisning fra fastlege må symptomer på kompleks traumelidelse beskrives tydelig; eventuelle tidligere utredningsrapporter må vedlegges. Siden vår gruppebehandling først og fremst er et supplement til annen individuell behandling oppfordres fastlege til å henvise til DPS, eller sørge for annen individuell oppfølging.
• At det ikke foreligger alvorlig rusproblematikk, atferdsproblematikk eller psykose; traumepoliklinikken har ikke behandlingstilbud eller rammer for disse tilstandene
• Behandlingstilbudet er ikke tilpasset personer under pågående fare /i akutte livskriser eller med alvorlig suicidalitet.
• Traumepoliklinikken har ikke et behandlingstilbud for personer med enkel PTSD da slike lidelser er antatt å kunne behandles ved DPS og/eller i privat praksis.

Leder kan kontaktes for å drøfte i forkant av henvisning for å avklare eventuelle tvilstilfeller. Ved rehenvisning av pasienter til påbygningskurs oppfordres det til å ta kontakt med leder for å avklare hvilke tilbud som finnes på det aktuelle tidspunkt før en eventuell rehenvisning.

DPS, Ruspoliklinikk, sykehusavdelinger og privatpraktiserende med henvisningsrett kan søke

Søknaden må inneholde følgende:

• Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer
• Navn og kontaktdetaljer på henviser og henvisningssted, samt individualbehandler. Mailadresse og direkte telefonnr til behandler er å foretrekke
• Pasientens bakgrunn, inkludert alle opplysninger som foreligger om traumatiske /belastende hendelser
• Opplysninger om familie, arbeid, utdanning og lignende
• Beskrivelse av pasientens behandlingshistorie.
• Tidligere og nåværende rusproblemer
• Fysiske sykdommer
• Medikamentell behandling
• Beskrivelse av pasientens tidligere og nåværende symptomer. Det forventes beskrivelse av mulige traumerelaterte symptomer, som for eksempel gjenopplevelser, angst, søvnvansker eller unngåelsesatferd. Særlig viktig er beskrivelse av mulige dissosiative plager.
• Resultater fra eventuelle tidligere utredninger.
• Pågående og fremtidig behandling. Det er særlig viktig at det beskrives hvordan pasienten vil følges opp individuelt fremover, da dette er et krav for deltakelse på avdelingens gruppetilbud.
• Vurdering av selvmordsfare.
• Henvisningsgrunn og hva pasienten søkes til

Rett til helsehjelp

Ved søknaden skal det legges ved et eget ark med opplysninger om rett til der det foreligger

• rett til helsehjelp – ja eller nei
• dato for mottatt henvisning
• fristdato som ble satt for igangsetting av helsehjelpen
• dato for oppstart av helsehjelpen

TIPS: Dersom henviser har DIPS EPJ: Opplysningene finnes i F7 – Henvisning, knapp for dokumenter -velg «skriv ut henvisning»

• Henvisninger vil behandles innen 10 dager. Unntaket er juli: klinikken holder stengt og henvisninger som kommer i denne perioden vil først behandles etter sommerlukningen.

Henvisninger sendes til:
Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo
Eilert Sundtsgate 34
0259 OSLO

Elektronisk henvisning:
Modum Bad er tilknyttet Norsk Helsenett og motta helst dialogmelding, henvisning og epikrise elektronisk. Vi kan derimot ikke motta vedlegg eller andre typer notater. Dette må sendes separat pr. post. Ved spørsmål kontakt meldingsansvarlig@modum-bad.no

Les mer om henvisninger her

Ved første gangs inntak: Pasienter som ikke er utredet for komplekse traumelidelser tidligere får tilsendt screeningsskjemaer (DES, SDQ-20) samt et brev som forteller kort om tilbudet.

Vurderingssamtale: Går gjennom status presens, presenterer behandlingstilbudet, undersøker pasientens forventninger til behandling, avklarer eventuelt videre utredningsbehov. Dette, sammen med resultater fra screeningsskjemaer, gir grunnlag for vurderingen om pas settes på venteliste direkte eller om ytterligere utredning er nødvendig.

Utredning: Det benyttes validerte skjema og semitrukturert intervju til utredning. Utredning antas å gå over 2-6 ukentlige timer, avhengig av tilstandsbilde. Rapport etter utredning gjennomgås med pas og sendes til behandler/henvisende instans. Der det er ønskelig kan behandler delta i tilbakemeldingssamtale, eventuelt kontakte utreder for ytterligere avklaring.

Traumepoliklinikkens behandlingstilbud må ses på som tilskudd til individualterapi, som regel ved DPS eller privatpraktiserende behandler. Den eksterne behandleren har ansvar for annen oppfølging som akutte innleggelser, henvisning til planlagte døgnopphold, samarbeid med NAV eller andre instanser. Hvordan samarbeidet rundt pasienten skal legges til rette vil kunne drøftes med gruppeledere i forhold til hver enkelt pasient.

Det er Traumepoliklinikkens erfaring at gruppedeltakere som har anledning til å gå gjennom hjemmearbeid og øve på nye ferdigheter i individualterapi, får større utbytte av behandlingen. Kurset kan aktivere sterke følelser og reaksjoner. Siden kursets struktur og rammer gir liten mulighet for å jobbe med disse reaksjonene, vil samtidighet i individualterapi gi nødvendig støtte og rom for å kunne fullføre kurs med godt resultat.

Individualbehandler vil få tilbud om å delta på en gratis halv fagdag rettet mot å gi en grunnleggende forståelse av komplekse dissosiative lidelser og av behandlingen.

Traumepoliklinikken kan delta på møter der det er hensiktsmessig. Traumepoliklinikken kan tilby veiledning til ekstern behandler, samt felles samtale/konsultasjonsrekker med pasient tilstede.

Pasienter som avsluttes i sin individualterapi underveis i forløpet, vil ikke kunne fortsette i kurs ved Traumepoliklinikken.

Traumepoliklinikkens mandat inkluderer formidling av kunnskap til fagpersoner om forståelse og behandling av komplekse traumelidelser gjennom:

• Etterutdanninger i individuell behandling av komplekse dissosiative lidelser, kurs i traumesensitiv mindfulness og selvmedfølelse, kurs i traumearbeid i 1. linjetjenesten;  med mer. Se våre etterutdanninger her.
• Veiledning/kursing etter forespørsel

For ønske om eksterne kurs, undervisning og veiledning, kontakt leder Torunn Støren på: torunn.storen@modum-bad.no. Grunnet stor pågang bør alle forespørsler om eksterne oppdrag rettes i god tid.

Traumepoliklinikken har utarbeidet egne manualer for arbeid med traumerelaterte lidelser, og dessuten sørget for oversettelser av manual for arbeid med komplekse dissosiative lidelser

• Tilbake til Nåtid: en manual for håndtering av traumereaksjoner (Holbæk et al, 2014). Manualen kan kjøpes her
• Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. (Salvesen, K. & Wâstlund, M., 2015. Manualen kan kjøpes her.
• Manual for stabilisering og ferdighetstrening etter traumatiske hendelser (Støren, Odland & Christie, 2013). Manualen finnes også på engelsk. Manualen kan lastes ned gratis her
• Traumerelatert dissosiasjon. Ferdighetstrening for pasienter og terapeuter (Boon, Steele & van der Hart, 2014)

Ansatte ved Traumepoliklinikken har bidratt med kapitler i flere lærebøker. Blant annet:

• Bækkelund, H. & Ottesen Berg, A. (2014). Kartlegging og diagnostisering av traumerelaterte lidelser. I Anstorp, T. & Benum, K. (2014): Traumebehandling, komplekse traumelidelser og dissosiasjon.
• Salvesen, K. (2014). Traumesensitiv mindfulness – øvelser i oppmerksomt nærvær. I Anstorp, T. & Benum, K. (2014): Traumebehandling, komplekse traumelidelser og dissosiasjon.
• Støren, T & Utgarden, R. (2014). Stabiliseringsarbeid i gruppe. Erfaringer fra Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo. I Anstorp, T. & Benum, K. (2014): Traumebehandling, komplekse traumelidelser og dissosiasjon.
• Holbæk, I. (2014). Hvordan kan vi skape bevegelse i fastfrosset sorg. I Anstorp, T. & Benum, K. (2014): Traumebehandling, komplekse traumelidelser og dissosiasjon.
• Holbæk, I. (2014).  Indre samarbeid- Faseorientert arbeid med dissosiative lidelser I Anstorp, T. & Benum, K. (2014): Traumebehandling, komplekse traumelidelser og dissosiasjon.
• Michalopoulos, I (2020). Hvis kroppen hadde ord. Kroppsorientert psykoterapi med pasienter med flerkulturell bakgrunn. I Ottesen Berg, A & Holt, K (red) (2020). Kultur og kontekst i praktisk psykologarbeid. Oslo: Gyldendal.
• Øverby, G-E. & Holbæk, I. (2021). Styrke fotfestet i nåtid. I Hagen, M.B. (Red.). Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid – fra et tilknytningsteoretisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget
• Støren, T. (2024). Ivaretakelse av mennesker som har vært utsatt for voldtekt. I Bergem, A. ; Thorvaldsen, N.Ø.; Häikiö, K; Holst, Ø. (red), 2024. Prehospitale møter med mennesker i krise. Lærebok for ambulansepersonell.  Oslo: Hertervik

• Opsvik, Y. Ø., Holbæk, I., Arefjord, K., & Hjeltnes, A. (2022). The challenge of being present with yourself (pdf): Exploring the lived experience of individuals with complex dissociative disorders. European Journal of Trauma & Dissociation, 6(2), 100250. https://doi.org/10.1016/j.ejtd.2021.100250
• Skilhagen, E. og Rygh, J. (2022). Fra praksis: Utvikling av en integrert behandlingsmodell for rus- og traumepasienter. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 59, 1084-1091.
• Salvesen og Wâstlund, (2023) Pilotstudien på traumesensitiv mindfulness og medfølelse.
• Michalopoulos, I (2012). Stabilisering – det viktigste leddet i traumebehandling? Manualbasert psykoedukativ behandling for pasienter med komplekse traumelidelser. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 652-657.
• McGovern, P. (2023) Understanding Somatization through the Prism of Deficit Pathology and Winnicott’s False Self. British Journal of Psychotherapy. 39(3): 501-518
• Michalopoulos, I. (2024). Å gjenkjenne og overkomme hindringer i traumebehandling. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 61, nummer 6, 2024, side 377-387

Media:

• Overgrep i terapeutiske relasjoner – Legeforeningen Irene Michalopoulos ved Traumepoliklinikken

Podcast:

Våre ansatte og mentorer deltar aktivt:

• Hverdagspsyken: Ingunn Holbæk om dissosiasjon
• Pia og Psyken:
  • Episode 106: Med Ingunn Holbæk om 22. juli
  • Episode 113: Med Harald om dissosiasjon
  • Episode 145: Med Janina Fisher om traumer og bearbeiding av dem
  • Episode 150: Hanne Simonsen om vold mot kvinner og menn
  • Episode 269: Med Akiah Astral om traumer bak diagnoser

Filmer:

Se hva våre psykologspesialister sier om følgende temaer:

• Traumer og traumebehandling
• Dissosiasjon og dissosiative lidelser
• Om vold i nære relasjoner

Se filmer her

Ved Traumepoliklinikken pågår kvalitativ forskning på komplekse dissosiative lidelser.

Ansvarlig er psykologspesialist Ingunn Holbæk.

I juni 2021 doktorerte psykologspesialist Harald Bækkelund. Datainnsamlingen til denne forskningen er hentet fra pasienter i grupper på Traumepoliklinikken. Les artiklene her

Her kan du lese mer om Forskningsinstituttet vårt.