Støttekollegaordning
Vi vil også minne om at legeforeningen i tillegg til tilbudet på Villa Sana, har en støttekollegaordning som er etablert i alle landets fylker. I en periode med påkjenninger – være seg privat eller profesjonelt – er støttekollegenes oppgave å gi medmenneskelig støtte, råd og veiledning. Drøyt 90 erfarne leger er i dag støttekolleger. Man kan ha inntil tre samtaler med en støttekollega. Støttekollegene, som har erfaring og en viss utdanning i samtale, bevarer full diskresjon om det de blir betrodd. Uavhengig av hvor i landet du bor eller jobber, står du fritt til å ta kontakt med støttekolleger i andre fylker enn der du selv er hjemmehørende.
Les mer her
Forskning
Villa Sana-modellen vekker nasjonal og internasjonal interesse. Det har vært gjennomført tre doktorgradsprosjekter knyttet til virksomheten.
Forskning på kollegiale støtteordninger:
Leger som kom til Villa Sana i perioden 2003-2005 deltok i en tre-årig oppfølgingsstudie. De opplevde bedring i jobbstress og utbrenthet et år etter kontakten med Villa Sana. Endringene holdt seg til tre-års oppfølgingen.
100% sykmelding etter kontakten med Villa Sana predikerte bedring i utbrenthet tre år senere.
Does a self-referral counselling program reach doctors in need of help? A comparison with the general Norwegian doctor workforce | BMC Public Health
Counselling for burnout in Norwegian doctors: one year cohort study | The BMJ
A three-year cohort study of the relationships between coping, job stress and burnout after a counselling intervention for help-seeking physicians | BMC Public Health
Will sick leave after a counselling intervention prevent later burnout? A 3-year follow-up study of Norwegian doctors – Karin E. Isaksson Ro, Reidar Tyssen, Tore Gude, Olaf G. Aasland, 2012
Emotional exhaustion and distress after a counselling intervention for physicians : a three-year prospective longitudinal cohort study PhD thesis Karin Isaksson Rø
I en studie med fokusgruppeintervjuer av Støttekolleger i 2015 fremkom betydningen av at ordningen er holdningsskapendeved å legitimere hjelpsøking for leger, er en beredskapsordning som gir trygghet for at man kan søke hjelp og er avlastende ved å senke terskelen for å søke videre råd og behandling. Balansen mellom den uformelle kollegiale kontakten og de formaliserte rammene for ordningen er avgjørende for at hjelpsøkende leger skal oppleve den nyttig.
Støttelegers syn på støttekollegaordningen | Tidsskrift for Den norske legeforening
Peer counselling for doctors in Norway: A qualitative study of the relationship between support and surveillance – ScienceDirect
Støttekollegaordningen for leger i Norge sett fra støttekollegenes side En kvalitativ evaluering Master thesis Karin Isaksson Rø
En studie med intervjuer av leger som hadde oppsøkt kollegiale støtteordninger i 2018/2019 viste ulike grunner for å søke hjelp – fra bekymring for at arbeidssituasjonen over tid ville være for utmattende til alvorlige symptomer på psykisk og fysisk uhelse. Ved re-intervjuer av legene et år senere fant man at de ved kontakten med Villa Sana hadde fått en bevisstgjøring på, og kunne sette spørsmålstegn ved sider av, den medisinske profesjonskulturen som kan hindre evne til selvivaretakelse. Dette ga rom og mulighet for en mere bærekraftig situasjon, ved å få istand endringsprosesser på og utenfor jobb samt å oppsøke nødvendig behandling.
Legene beskrev at det var viktig å oppleve at samtalene skjedde i en uformell og fleksibel ramme, der de snakket med en kollega – og ikke var i en pasientrolle. En psykologisk trygg setting, der man kunne fortelle, ble lyttet til og kunne sortere var viktige faktorer i å oppleve nytten av kollegastøtte.
Why do doctors seek peer support? A qualitative interview study | BMJ Open
Understanding peer support: a qualitative interview study of doctors one year after seeking support | BMC Health Services Research
Understanding peer support for doctors PhD thesis Ingrid Taxt Horne