Nå er 33-åringen i full gang i sin Research Fellowship-stilling – en stilling som gis til unge forskere som universitetet ønsker å satse på og som kan bli ledende på et fagfelt. I fire år er Omid Ebrahimi gitt frie midler til å satse i den fagretningen han ønsker. Gutten som kom fra Iran til Danmark og videre til Norge som asylsøker da han var henholdsvis 6 og 11 år, har dermed oppnådd mye i løpet av sitt forholdsvis korte yrkesliv. Nå står han på terskelen til flere spennende og interessante oppgaver.

Presisjon og forebygging

– Hva er det egentlig du ønsker å bruke disse fire årene i Oxford til?
– Det er to ting – og de henger egentlig sammen, sier Ebrahimi.
– For det første vil jeg forske på presisjonspsykologi – altså individtilpasset forståelse av psykiske lidelser. Basert på dette ønsker jeg å finne rett behandling til rett person. I dag vet vi ikke så mye om hva slags behandling som passer til hvilken person. Jeg vil se på ulike responsmønstre under behandling, noe som vil gi oss en pekepinn på hvem som responderer best og hvordan, på hvilken type behandling.

“Jeg vil forske på presisjonspsykologi – altså individtilpasset forståelse av psykiske lidelser”

 

– Hvorfor blir folk syke?

Den unge forskeren vil deretter ta et steg tilbake for å se på hvordan psykiske lidelser utvikler seg og se på forebyggende intervensjoner.
– Dette er grenen av mitt arbeid som kalles presisjonsdiagnostikk. Folk har individuelle veier inn i psykiske lidelser som for eksempel depresjon og angst. Jeg ønsker å finne ut hvorfor og hvordan folk egentlig blir syke – og hva det er som opprettholder lidelsene. Dersom vi forstår dette, vil vi være bedre rustet til å stanse utviklingen av lidelsene, sier Ebrahimi.

Utvide tilbudet

Forskeren vil se på dem som allerede har en diagnose, men også på befolkningen generelt.
– Da er det lettere å få oversikt over hvilke mekanismer som utløser lidelsene og hvilke som vedlikeholder dem.

 

“Vi trenger mer kunnskap om hva som utløser psykiske lidelser og hvilke mekanismer som vedlikeholder dem”

 

Mer informasjon og kunnskap om dette vil kunne brukes klinisk. Det vil også kunne utvide vårt tilbud ved Modum Bad, som jeg mener er et av de beste stedene i Europa for klinisk behandling og psykoterapiforskning.

Jobbet internasjonalt

Ebrahimi burde vite litt om hva han snakker om. De siste ti årene har han reist mye og fått flere utvekslingsmuligheter til å studere psykiske lidelser og behandling av disse. Han har studert ved åtte universiteter, blant annet i Hong Kong. Han har jobbet med David H. Barlow i Boston og Aaron J. Fisher ved University of California, Berkeley, like ved San Fransisco. Psykologen har også tidligere vært i Oxford hvor han har jobbet ved laboratoriet for presisjonspsykiatri samt studert nettverksperspektivet under utviklerne Denny Borsboom og Sacha Epskamp i Amsterdam.

 

Felles interesser

I 2017 møtte Ebrahimi seniorforsker Asle Hoffart og Sverre Urnes Johnson ved Modum Bad. De hadde en felles interesse for nettverksperspektivet på psykiske lidelser og persontilpasset behandling, og startet diverse prosjekter sammen.
– Et par av dem skal jeg fortsatt jobbe med parallelt med Oxford-forskningen. Disse studiene tror jeg vil bety mye fremover. I løpet av de neste fem årene vil de gi mye nyttig informasjon om nye muligheter for presisjonsdiagnostikk og persontilpasset terapi.
I sitt forskningsarbeid fram mot doktorgraden 5. april i år, har Ebrahimi vært knyttet til Modum Bad og Universitetet i Oslo.

Les om Omid Ebrahimis doktorgradsarbeid her.

 

 

Forebygge og hjelpe flere

Psykisk uhelse er et økende problem både i Norge og i verden for øvrig.
– Selv om vi har mange gode behandlinger, klarer vi ikke å nå ut til alle. Vi har ikke nok klinikere i forhold til alle som trenger hjelp, sier Ebrahimi.
– Noen av de ledende forskerne i feltet mener at vi derfor må utvide vår kliniske praksis på to måter: Det ene er å satse mer direkte på forebygging, mens det andre er å forsøke å effektivisere våre tjenester og tilby såkalte skalerbare intervensjoner. Det sistnevnt er psykologiske intervensjoner som lettere kan oppskaleres og gis til en større gruppe av individer.

“Vi må satse mer direkte på forebygging samt forsøke å effektivisere våre tjenester”

Dette er hovedgrunnen til at Ebrahimi, i tillegg til den kliniske befolkningen, ønsker å sette søkelyset på den generelle befolkningen.
Dersom vi bedre forstår hvilke mekanismer som fører til at man utvikler psykiske lidelser, kan vi bruke kunnskapen om disse mekanismene til å utvikle skalerbare behandlingstilbud som kan tilbys befolkning i risikogruppen. Følgelig handler også alt dette om behandlingsarbeid, og det å nå ut med vår kunnskapsbase om intervensjoner ved Modum Bad til flere som trenger det. Dersom vi klarer å gjøre behandlingsforskningen vår mer tilgjengelig for flere, blant annet gjennom digitale tilbud og gjennom befolkningsrettede intervensjoner, har vi fått til noe svært verdifullt.

Spennende forskermiljø

Omid V. Ebrahimi ser fram til å tilbringe fire år i Oxford og har også fått sin samboer Nora Skjerdingstad til England. Hun er akkurat ferdig psykolog og starter på sin doktorgrad knyttet til sosial angst hos barn og ungdom, med Professor Eleanor Leigh, arvtaker til David M. Clark, som veileder.
– Det er et spennende og svært stimulerende miljø her. Mange av de mest fremtredende i terapifeltet, som for eksempel David Clark og Anke Ehlers, arbeider i samme avdeling som meg, noe som er utrolig inspirerende.

“Det er et spennende og svært stimulerende miljø her”

Utover dette, er jo Oxford et tusen år gammelt universitet med mange historiske tradisjoner og som behandler akademikerne ganske unikt. På daglig basis er vi invitert til treretters middager betalt av universitetet. Tanken bak dette er å legge til rette for banebrytende samarbeid ved at vi forskere spiser og snakker sammen på tvers av fagfelt. Det fører ofte til innovative ideer, man bryter grenser mellom felt og tilfører nye ideer til hverandre.

Hadde separasjonsangst

De første oppvekstårene i Iran føles langt borte nå. Ebrahimi er stolt av sitt hjemland, men føler seg likevel norsk. Det er lite ved den sosiale og utadvendte psykologen som minner om at han som barn var plaget av separasjonsangst. Han nektet derfor å gå i barnehage i Iran – og ble passet av bestemor som tidlig lærte ham å lese, skrive og regne.
– Jeg har mye å takke min bestemor for, men også min mor som av politiske grunner reiste fra Iran med min eldre bror og meg. Hun har ofret mye for oss.

“Jeg ønsker å bringe forståelsen av psykiske lidelser og psykoterapiforskningen videre, slik at flere mennesker kan få hjelp med sine lidelser”

 

Tøffe år

De første fem årene bodde den lille familien i Danmark. Deretter kom de til Norge og Florø. Som asylsøkere bodde de på ett rom sammen i lange perioder. Faren til Omid var fysiker, og de lyktes ikke med å få ham til Norge i første omgang.
– Etter 10 år fikk vi endelig min far til Norge. Jeg skulle gjerne hatt flere år sammen med ham. Vi fikk fem-seks svært gode år sammen før han døde av kreft.
Det tok også mange år før familien fikk opphold i Norge.
– Det støttende miljøet og tette båndet til familien har vært utrolig viktig for meg under disse periodene. Jeg har mye å være takknemlig for. Nå ser jeg framover – og håper at jeg kan gi mitt lille bidrag til å bringe forståelsen av psykiske lidelser og psykoterapiforskningen videre, slik at flere mennesker kan få hjelp med sine lidelser, avrunder Ebrahimi.

23.05.24
infoleder@modum-bad.no