COVID-19-pandemien førte med seg omfattende endringer i det norske samfunnet. Et ukjent virus skapte usikkerhet og frykt. Samtidig ble de isolerende tiltakene en belastning for mange.

Ulike vinkler

Psykolog og Ph.D.-kandidat Omid Vakili Ebrahimi fulgte 4 500 voksne nordmenn gjennom pandemien.  Studien strekker seg fra mars 2020, ved den første innføringen av sosiale distanseringstiltak i Norge, til mars 2022, hvor tiltakene ble fjernet. Avhandlingen består av tre studier som utforsker sammenhengen mellom depresjon og pandemien fra ulike vinkler.

“Følelsen av hjelpeløshet og ensomhet var fremtredende blant gruppen som utviklet depressive plager”

Noen utviklet plager

Ebrahimis forskning viser at flere nordmenn fikk midlertidige depressive symptomer da de sosiale distanseringstiltakene ble innført. De fleste nordmenn klarte seg imidlertid godt etter at tiltakene ble fjernet. En mindre gruppe med voksne, rundt 7 %, utviklet alvorlige nivåer av varige depressive plager. En opplevelse av hjelpeløshet og ensomhet var fremtredende.
Mange av disse søkte behandling for sine psykiske plager i etterkant av pandemien.
– Funnene understreker et behov for planlegging og fordeling av ressurser ved en pandemi. Dette for å unngå en mulig overbelastning av psykisk helsevern i etterkant, sier Ebrahimi.

Økonomiske bekymringer

Psykologen fant også at det var en sammenheng mellom økonomiske bekymringer og depressive symptomer.
– Mange ble redde for å miste jobben som følge av pandemiens økonomiske konsekvenser. Det førte til en bekymring for personlig økonomi, sier Ebrahimi.
Han sier dette viser at det kan være nødvendig med sosioøkonomiske tiltak under pandemier.

“Å holde seg fysisk aktiv bidro som en beskyttelsesfaktor mot depressive symptomer”

 

Aktivitet beskytter

Å holde seg fysisk aktiv bidro som en beskyttelsesfaktor mot depressive symptomer under pandemien. Å være i et forhold så også ut til å være en viktig faktor.
–Pandemiens første tre måneder viste seg å være en kritisk periode for tilpasning og et sentralt tidsvindu for innsetting av forebyggende tiltak. Dette er viktig å ta med seg med tanke på fremtidige pandemier og perioder med massespredning av smittsom sykdom.

Sosiale «bobler»

Ebrahimis avhandling peker på viktigheten av balansert bruk av sosiale distanseringstiltak i fremtidige pandemier.
– Dette fordi vi ser hvilken sammenheng det har med depressive symptomer i deler av befolkningen. Det kan være viktig å legge til rette for sosiale «bobler» som gir rom for sosial kontakt og begrenser smitte. På denne måten ivaretar man psykisk helse samtidig som man forhindrer smitte, sier Ebrahimi.
Fredag 5. april disputerte han for sin doktorgrad ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Avhandlingens tittel er: “The COVID-19 Pandemic as a Critical Incident and its Impact on Depression”

Bedømmelseskomité

Bedømmelseskomité under disputasen var:

• Professor Anne Roefs, Faculty of Psychology and Neuroscience, Maastricht University, Nederland
• Professor Claudi Bockting, Amsterdam University Medical Centers, University of Amsterdam, Nederland
• Professor Pål Ulleberg, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Disputasen ble ledet av professor Silje Endresen Reme.

Veiledere

• Professor og seniorforsker Sverre Urnes Johnson, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og Forskningsinstituttet Modum Bad
• Professor emeritus og seniorforsker Asle Hoffart, Forskningsinstituttet Modum Bad
• Professor Ole André Solbakken, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

23.03.24 (oppdatert 08.04.24)
info@modum-bad.no