Deprimerte får høydosebehandling

– Vi gir pasientene våre en intensiv høydosebehandling, sier Rune Mikal Vindal, overlege ved Avdeling for depressive lidelser. Forskning viser at behandlingen gir effekt.

Nyhetsartikkel publisert 05/07/19

– Vi har stor tro på gruppeterapi. Det gir en unik, intensiv behandlingsmulighet når pasientene er innlagt hos oss, sier teamlederne Andreas Klint (fra venstre), Marit Opsahl og Rune Mikal Vindal i Avdeling for depressive lidelser. Foto: Grete Edland Westerlund.

Den intensive behandlingen av depressive lidelser som gis ved Modum Bad går over 10 – 13 uker. Behandlingen gir en drivende kraft til endring i pasientenes liv.

– Gjennom gruppe- og individualterapi bearbeides prosesser som settes i gang når pasientene er sammen hele døgnet. Den intensive behandlingen skal bidra til at pasienten ikke faller inn i gamle mønstre. Vi anslår at pasienten får hundre terapeutiske møter i løpet av oppholdet. Det tilsvarer to års behandling i poliklinikk, forklarer Rune Mikal Vindal.

Strevd lenge

Vindal er en av tre teamledere ved Avdeling for depressive lidelser. De andre er overlege Marit Opsahl og psykologspesialist Andreas Klint. Årlig behandler avdelingen ulike depressive tilstander. Ofte er lidelsen sammensatt, med høy grad av samsykelighet.
– Pasientene har vært i behandlingssystemet i mange år, men har ikke opplevd tilstrekkelig bedring eller varig effekt. Mange har funksjonstap og opplever tap av livs-kvalitet, både når det gjelder jobb og privat, forklarer Opsahl.
Ofte er også pasientens fysiske helse berørt. De kan ha smerter i kroppen av ulik grad.
– Det kan være muskel og skjelettplager, utmattelse eller mage- og tarmproblemer.

 

«Vi anslår at pasienten får hundre terapeutiske møter i løpet av oppholdet. Det tilsvarer to års behandling i poliklinikk.»

 

Følelsesfokusert

I behandlingen jobbes det følelsesfokusert.
– Pasienten trenger å bli kjent med følelsene sine og gjenkjenne hele spekteret av følelser. Målet er at de forstår hva slags informasjon de gir – for så å lære hvordan de kan regulere følelsene, sier Andreas Klint.
Avdelingen jobber spesifikt med fastlåste følelser, som blant annet skam, skyld og angst. I tillegg arbeider vi med hvordan tidlige relasjoner og erfaringer påvirker pasient-ene her og nå.
– Det er fint å se motiverte pasienter. Det er vanskelig å være upåvirket av det. Når de kommer, legger de hjertet sitt i hendene våre, sier de tre teamlederne.

Når følelsene kommer i behandlingen, får pasientene hjelp til å komme gjennom det som er vanskelig.

Gruppebasert behandling

Behandlingsopplegget i depresjonsavdelingen er gruppebasert. I tillegg har pasientene noen individualtimer med sin terapeut.
– Vi har stor tro på gruppeterapi. Det kan gi effekter som man ikke oppnår i individualbehandling. Når man er sammen i gruppe igangsettes mange prosesser. Disse prosessene fortsetter gjerne også når man spiser sammen og bor sammen, slik hverdagen er i en døgninstitusjon som vår. Pasientene eksponeres for hverandre hele tiden. Det betyr at relasjoner er koblet på og følelsesfokuset er i gang, også på fritiden, forklarer Marit Opsahl.
Det er disse prosessene som gir den unike, intensive behandlingsmuligheten.
Når følelsene kommer, får pasientene hjelp til å komme gjennom det som er vanskelig. De får støtte når de vanskelige følelsene kommer – og hjelp til å regulere og håndtere dem.

Virksom behandling

Høydosebehandlingen som gis ved Modum Bad viser seg å ha god effekt. Pasientene gir svært gode tilbakemeldinger på behandlingstilbudet. Forskningsresultatene er gode og viser en betydelig positiv bedring i depressiv symptombelastning – tilstrekkelig til å medføre vesentlig endring av livskvalitet og funksjon.
– Mange endringer fortsetter når pasientene har reist herfra. Smertene i livet kan være der fortsatt, men de kan tolkes og oppleves annerledes, sier avdelingsleder Kari Nedberg.

Fakta om depresjonsavdelingen

• 24 døgnplasser
• 12 ukers program
• 21 ansatte – 17 er klinisk personell

Mål: Å tilby og utvikle god depresjonsbehandling på nivå med internasjonalt ledende klinikker
Målgruppe: Pasienter med depresjon som episode eller vedvarende tilstand. Mange har flere diagnoser, sosiale og relasjonelle vansker med redusert livskvalitet til følge.
Behandlingsmodeller: Benytter tre erfarings- og forskningsbaserte modeller forankret i psykodynamisk teori. Kombinerer individ- og gruppeterapi med et variert tilbud av tilnærminger og teknikker.
• Relasjonsgruppen: Fokuserer i hovedsak på gruppeprosesser med utgangspunkt i relasjonell-og affektfokusert korttidsterapi

• Emosjonsgruppen: Arbeider ut fra affektfobimodell der frykt og unnvikelse av følelser ses som årsak til psykisk lidelse

• Vitagruppen: Eksistensielle og religiøse tema i psykoterapi

______

Eksistensielle temaer i terapi

– Eksistensielle temaer har stor betydning for vår psykiske helse, sier psykiatrisk sykepleier Jorid Indset Gravdal. Sammen med behandlingsteamet i Vita gir hun temaene rom i terapien.
– Mange strever med å finne mening i livet, forholde seg til døden eller forholde seg til troen som de føler ikke lenger gir svar på spørsmålene de har. Vita-behandlingen hjelper pasientene til refleksjon og det å finne et språk for de store spørsmålene i livet.

Kropp og sjel

– Vita har som grunnforståelse at kropp og sjel henger uløselig sammen. Det betyr at vi må forholde oss til våre eksistensielle grunnvilkår som lidelse og død, frihet og ansvar samt den grunnleggende ensomheten. Dette er store temaer som kan føre mennesker ut i psykisk uhelse. Vi kan fylle våre liv med andre ting for å holde smerte og lidelse på avstand. Men “livet” kan likevel komme, brått og uten forvarsel gjennom ulykker, samlivsbrudd, sykdom eller død. Det kan oppleves overveldende og angstskapende, og man trenger støtte til å forholde seg til det, forklarer Gravdal.

Metaperspektiv

I Vita-behandlingen gis pasienten mulighet til å ha et metaperspektiv på hvilke temaer som ukentlig berøres. Hva er det i livet mitt som jeg må forholde meg til? Hva er det som ikke vil bli borte selv om jeg prøver å “bedøve” meg bort fra lidelsen eller smerten over for eksempel å ha et sykt barn? Hvilke valg må jeg ta? Hva er det som gir mening når troen ikke er der lenger? Hvordan forholde seg annerledes slik at ikke angsten og unnvikelsen tar styring?

Behandlingsteorier

– I Vita bygger vi på flere behandlingsteorier; relasjonsteori, affektteori, narrativ teori og eksistensiell teori, forklarer Gravdal.
– Vi jobber med å fremme prosesser som styrker mennesket i å forholde seg til smerten. Vi bruker dikt og meditasjon hver dag til å styrke evnen til å forholde seg. Livshistorieskriving kan også bidra til å få større forståelse.

 

Helsesportpedagogene legger vekt på aktivitet som er preget av lek.

Fysisk aktivitet – en del av behandlingen

Alle pasienter på Modum Bad har to faste gruppetreninger i uken. – Målet er å gi pasientene god erfaring med å bruke kroppen i fysisk aktivitet. Det er godt også for den psykiske helsen, sier helsesportpedagog Marita Storholt.

– Vi legger vekt på lekpreget aktivitet, styrke og utholdenhet. Gjennom fysisk aktivitet skjer veldokumenterte helsegevinster. Blant annet frigjøres en rekke hormoner som påvirker den mentale helsen til å kjenne på glede og mestring. Det styrker selvbildet, gir positive tanker og gir oss overskudd. Fysisk aktivitet reduserer angst og stress i kroppen og lindrer smerte, forklarer Storholt.
Nyere forskning viser at hjernen er det organet som påvirkes mest av regelmessig fysisk aktivitet.
– Aldring av hjernen bremses og man styrker områder som har med læring, impulskontroll, konsentrasjon, besluttsomhet og intelligens å gjøre.

Hverdagsstruktur

Mange pasienter sliter med struktur i hverdagen.
– Øktene starter tidlig på dagen for å gi pasientene en god start. Mange kjenner på ambivalensen, har sovet dårlig og føler seg i mindre god form. Med riktig tilnærming og god pedagogisk gjennomføring opplever vi at det skjer små og store mirakler. Kroppene våkner, smertene avtar, humøret stiger, oppmerksomheten stimuleres, appetitten skjerpes – og kropp og hode fungerer mye bedre. Disse gode erfaringene øker forståelsen for hvor viktig det er å bevege seg, sier Storholt.

Treningsplan

I tillegg til fellestrening kan pasientene få hjelp til individuell treningsplan.
– De får også tilbud om samtaler om kosthold, søvn, balanse mellom aktivitet og hvile. I tillegg får de undervisning i bruken av fysisk aktivitet som virkemiddel til å forebygge, behandle og forhindre tilbakefall av depresjon. Tilbakemeldingene fra pasientene er overveldende positive, og mange setter stor pris på den hjelpen vi helsesportpedagoger bidrar med i behandlingen av psykiske lidelser, avrunder Storholt.

Teksten er hentet fra magasinet Badeliv nr 1/2019. Du kan abonnere gratis på Badeliv som utkommer to ganger per år.

05.07.19
infoleder@modum-bad.no

Share Button
Print Friendly and PDF