Rundt 20 prosent av oss vil en eller flere ganger i livet oppleve å rammes av depresjon.
– Depresjon er alene den største bidragsyteren til tap av helse i verden målt i antall leveår med redusert helse. Depresjon handler dypest sett om tap av mening, sier Arne Holte.

Mental kapital

Holte mener landets viktigste ressurs ikke er fisk, olje, gass eller elektrisk kraft. Det er innbyggernes samlede evne til å regulere følelser, tenke fornuftig, styre sin atferd og møte utfordringer.
– Summen av hver innbyggers psykiske helse utgjør vår mentale kapital. Nettopp derfor er det så viktig å styrke psykisk helse og forebygge lidelse, sier Arne Holte.
Holte har blant annet vært assisterende direktør i Folkehelseinstituttet og nestleder i Psykologiforbundet. Nå jobber han med befolkningsrettete strategier for å fremme psykisk helse og forebygge psykiske lidelser.

Ung alder

Psykiske lidelser er en betydelig risikofaktor for frafall i videregående skole. Det påvirker sterkt senere utdanning, inntekt og yrkeskarriere. Frafall i videregående øker sannsynligheten med 20 prosent for å ende opp som ung og ufør. Depresjon påvirker også forløp og dødelighet av kroppslig sykdom.
Professor og overlege Jan Ivar Røssberg ved Universitetet i Oslo bekrefter at depresjon ofte starter i ung alder.
– Dette kan føre til lange sykefravær ved gjentatte tilbakefall. Det er derfor viktig at de som er rammet får tilbud om behandling tidligst mulig. Vi ser en bekymringsfull økning blant jenter i alderen 15-19 år. Den samme tendensen finnes ikke hos gutter eller i andre alders-kategorier.
– Hvorfor er det økning i akkurat denne gruppen?
– Det er usikkert. Flere ulike teorier er blitt lansert, blant annet bruk av sosiale medier og press om høye skolekarakterer. Videre forskning må prøve å finne ut av dette, sier Røssberg.
Holte mener økt åpenhet og utbygging av lokale psykiske helsetjenester kan forklare en betydelig del av økningen.

 

“Tiltak som settes inn tidlig i livet, gir langt mer psykisk helse for pengene enn tiltak som settes i verk senere”

 

Tidlig behandling

Tidlig behandling kan hindre at depresjon utvikler seg. Gode behandlingsmetoder, som for eksempel psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi, gir pasienten mulighet til å lære å håndtere fremtidige belastninger.
– Vi har mange effektive behandlingsmetoder for depressive lidelser. Viktig blir det også å forebygge tilbakefall. Ulike psykoterapeutiske former og flere behandlingstimer kan redusere dette. Da må det imidlertid gis plass til det i behandlingsforløpet. Det vil være en veldig klok investering, både for personene som er rammet, men også økonomisk for samfunnet.

– Normalisere

Røssberg er også opptatt av å normalisere livets svingninger.
– Livet svinger opp og ned. Det er en del av det å være menneske. Alt trenger ikke å behandles. Det er normalt i perioder å være lei seg og ikke være helt på topp. Det betyr ikke at man har en behandlingstrengende depresjon. Vi må få ut sunn informasjon om psykisk helse og hva som er innenfor normalen. Jo, mer kunnskap, desto bedre er det både for enkeltmennesket og samfunnet for øvrig.

Forebygging

Både Holte og Røssberg er opptatt av forebygging på samfunnsnivå, det vil si bredt anlagt, befolkningsrettet, systematisk forebygging.
– Det har vært en kjempesuksess i somatikken, understreker Holte.
Suksessfaktorene mener han er tiltak rettet mot hele befolkningen fremfor bare dem med høy risiko. – Forebygging er initiativ vi setter inn før folk blir syke eller det oppstår alvorlige psykiske helseproblemer, og som reduserer antall nye tilfeller av sykdom eller alvorlige helseproblemer. Vi bør satse på psykisk helsefremmende strategier. Det vil si trening i å kjenne igjen og regulere følelser, tenke fornuftig og styre vår atferd.

Treningsprogrammer

Store undersøkelser viser at vi med sosial og emosjonell læring og kognitive treningsprogrammer i skolen, kan redusere både symptomnivå og diagnostiserte depresjoner blant ungdom betydelig.
– Økonomiske analyser viser at vi gjennom dette kan spare inn fem ganger investeringskostnadene i løpet av to år. Viktigst er de strukturelle tiltakene slik at familier, barnehager, skoler og arbeidsplasser, kultur og idrett blir psykisk helsefremmende organisasjoner. Det vil si; som gir deltakerne en følelse av identitet og selvrespekt, mening i livet, mestring, tilhørighet, trygghet, deltakelse og fellesskap. Tiltak som settes inn tidlig i livet, gir langt mer psykisk helse for pengene enn tiltak som settes i verk senere, sier Holte.

Les om Modum Bads behandlingstilbud for depresjon her.

Artikkelen er hentet fra magasinet Badeliv nr 1/2019. Ønsker du å abonnere gratis på magasinet, klikk her.

06.08.19
infoleder@modum-bad.no