Prisen ble overrakt under Psykologforeningens årlige psykologkongress i Oslo 12. september.
– Det er en stor ære å få denne prisen, og jeg er utrolig takknemlig til Modum Bad, UiO, kolleger og veileder for reisen vi har hatt sammen, sier Omid V. Ebrahimi.

Konstituert direktør ved Modum Bad, KariAnne Vrabel, gratulerer med tildelingen:
– Vi er stolte av Omids pris – den bekrefter at Modum Bad bedriver forskning som gjør en forskjell: bedre beslutninger og bedre psykisk helse, sier konstituert direktør KariAnne Vrabel.

Konsekvenser av nedstenging

Ebrahimis doktorgradsarbeid tok utgangspunkt i det akutte behovet for kunnskap da koronapandemien brøt ut i 2020. Ebrahimi var dobbelkompetansestipendiat ved Modum Bad og UiO, og tok tak i de psykologiske konsekvensene av koronapandemien.
– Mange lurte på hvordan frykten for et nytt og ukjent virus, og de invaderende sosiale distanseringstiltakene, ville kunne henge sammen med den mentale helsen i befolkningen, sier Ebrahimi.

 

 

Økning i depresjon

Gjennom flere omfattende studier fulgte Ebrahimi over 10 000 nordmenn fra pandemiens start i mars 2020 til våren 2023. Doktorgradsprosjektet førte til over 35 internasjonale publiseringer, blant annet i ledende tidsskrifter som Lancet og Nature.
– Den første artikkelen i avhandlingen viser at depressive symptomer i stor grad var knyttet til de sosiale distanseringstiltakene – ikke til smittenivået i seg selv.
Dette sto i kontrast til angst, som hang i større grad sammen med smittenivåer i samfunnet.
– Lengre perioder med strenge tiltak ga høyere nivåer av depressive symptomer, mens lettelser førte til en nedgang. Dette viste at for de fleste var symptomene midlertidige, og gikk tilbake da tiltakene ble fjernet, sier Ebrahimi.

 

“De fleste voksne nordmenn håndterte pandemien godt, med midlertidige endringer i psykisk helse. En mindre gruppe utviklet alvorlige og vedvarende depressive plager”

 

Fem ulike mønstre

I avhandlingens andre studie ble endringsmønstre i depressive symptomer analysert. Resultatene viste ulike psykologiske responsmønstre under pandemien:
• De fleste utviste motstandsdyktighet og opplevde ingen vedvarende symptomer
• En gruppe hadde en økning i starten av pandemien, før de hentet seg raskt tilbake til normalen
• En annen gruppe utgjorde de som rapporterte vedvarende høye nivåer – hovedsakelig personer med tidligere psykiske plager
• Et vesentlig mindretall, som utgjorde ca. 6,8 % av befolkingen, utviklet alvorlige symptomer tidlig i pandemien, uten tegn til bedring. Disse endringene forekom tidlig i pandemien, og varte 2-3 år frem i tid; så lenge studien observerte individene.
– Den siste gruppen hadde ikke nødvendigvis hatt psykiske plager tidligere. Vi så at individer i denne gruppen senere søkte behandling og utviklet psykiske lidelser, noe som vi også koblet mot økt behandlingstrykk som ble observerte enkelte steder i landet. Dette tyder på at pandemien, for et mindre antall mennesker, også utløste nye, alvorlige tilfeller.

 

 

Risiko- og beskyttelsesfaktorer

Studien avdekket også sårbarhetsfaktorer for depresjon: økt alkoholinntak, lav utdanning, å bo alene, minoritetsbakgrunn, og økonomiske bekymringer.

“Økt alkoholinntak, lav utdanning, å bo alene, minoritetsbakgrunn, og økonomiske bekymringer var sårbarhetsfaktorer for depresjon”

– Hyppig informasjonssøking om pandemien under dens innledende måneder, var en sterk risikofaktor, gjennom økt trusselovervåkning som hang sammen med økt stress og angstsymptomer. Samtidig så det å være i et forhold, ha høyere alder og være regelmessig fysisk aktiv ut til å være beskyttelsesfaktorer.

Driver for depresjon

Den tredje artikkelen i Ebrahimis doktorgrad satte søkelys på psykologiske mekanismer som førte til depressive plager under pandemien. Studien viste at hjelpeløshet og ensomhet var sentrale mekanismer bak økende depressive symptomer.
– Funnene viste også hvordan symptomer som lav energi og følelse av verdiløshet kan være tidlige varselsignaler for mer alvorlige depresjonstilstander, sier Ebrahimi.

Motstandsdyktige

Ebrahimis forskning viser at de fleste voksne nordmenn håndterte pandemien godt, med midlertidige endringer i psykisk helse. En mindre gruppe utviklet alvorlige og vedvarende depressive plager – mange uten tidligere psykisk sykdom. Dette har viktige implikasjoner for fremtidig beredskap. Avhandlingen fremhever behovet for målrettede tiltak i fremtidige pandemier:
• Tidlig innsats de første tre månedene
• Balansert bruk av sosiale tiltak som ivaretar både fysisk og psykisk helse, slik som bruk av kohorter og «sosiale bobler»
• Økt støtte til utsatte grupper
• Informasjonsformidling om helsefremmende forebyggende aktiviteter tidlig under pandemiforløpet

 

Forsker i Oxford

Ebrahimi jobber nå som seniorforsker ved Universitetet i Oxford. Der har han startet et eget forskningsteam som forsker videre på hvordan nasjonale og globale kriser er med på å påvirke psykisk helse.

Les artikkelen Omid i Oxford

– Det er også fortsatt en del vi ikke vet om pandemien. Vi mangler blant annet kunnskap om hvilke tiltak som faktisk var mest effektive på å hindre smitte, og hvordan de ulike gradene av tiltak hang sammen med psykisk helse.

“Målet er å finne ut av hva som best hindrer smitte, samtidig som det verner om psykisk helse”

 

Vi prøver nå å kartlegge dette gjennom et internasjonalt samarbeid på tvers av 40 land. Målet er å finne ut av hva som best hindrer smitte, samtidig som det verner om psykisk helse.
Ebrahimis videre forskning vil følgelig være høyaktuell ved nye kriser i samfunnet.

Årets doktorgrad 2025: Juryens begrunnelse

Doktorgraden som får prisen dette året er nominert av Institutt for psykologi, UiO. Vinneren er: Omid Vakili Ebrahimi. I nominasjonsbrevet fra Universitet i Oslo står det at Ebrahimi og veiledere utformet doktorgradsstudien for å undersøke psykisk helse under pandemien. Doktorgraden: “The COVID-19 Pandemic as a Critical Incident and its Impact on Depression” undersøker befolkningens psykiske helse under pandemien med særlig vekt på depressive tilstander, og består av høyt siterte verk som allerede har satt spor i forskningslitteraturen. Ebrahimi sitt doktorgradsarbeid har bidratt til banebrytende kunnskap om psykisk helse i en kritisk periode med stort behov for psykologisk kunnskap og er et ypperlig eksempel på hvordan psykologisk forskning kan belyse samfunnets mest presserende utfordringer på en robust og relevant måte. Det ble rekruttert ca. 10 000 deltakere som en del av en omfattende longitudinell studie som monitorerte nordmenns psykiske helse over tre år. Studien fikk internasjonal oppmerksomhet». Studiene gav fikk de ny innsikt om hvilke og hvordan spesifikke psykologiske mekanismer opererer under pandemier. Det ble brukt innovative teoretiske perspektiver og analysemetoder i studiene. Doktorgraden består av tre artikler, publisert i Journal of Psychopathology and Clinical Science, Depression and Anxiety og BMC Medicine. Ebrahimi har vært aktiv med råd til helsemyndighetene og som nyhetsformidler. Senere har Ebrahimi vist utstrakt publisering og han har blitt en sentra forskere internasjonalt og han arbeider nå ved University of Oxford – Department of Experimental Psychology.

FPU viser til statuttene for tildelingen og har den glede av å tildele prisen Årets Dr.grad til Omid Vakili Ebrahimi. Gratulerer!!

 

• Les Psykologforeningens intervju med Omid V. Ebrahimi
• Les tidligere artikkel om Omid Ebrahimis forskning her.

16.09.25
unni.tobiassen.lie@modum-bad.no