Fredag 2. februar disputerer Taxt Horne for sin doktorgrad ved Det medisinske fakultet i Oslo. Avhandlingen har tittelen: ”Understanding peer support for doctors» (Å forstå kollegastøtte for leger).

Gode lavterskeltilbud

– Støttekollegaordningene oppfattes som gode lavterskeltilbud. De kan hjelpe den individuelle legen til å tenke nytt både rundt egne valg og i synet på legenes profesjonskultur. Dette kan muliggjøre bedre egenomsorg for legen, sier Taxt Horne om sine forskningsfunn.

“Utbrenthet og depresjon er rapportert hyppig blant leger. Det kan påvirke både deres egen velferd og kvaliteten på pasientbehandlingen”

 

Utbredt utbrenthet og depresjon

Å søke kollegial støtte kan være viktig for leger som er i krevende arbeids- og livssituasjoner. Internasjonalt er helseproblemer som utbrenthet og depresjon rapportert hyppig blant leger. Det kan påvirke både deres egen velferd og kvaliteten på pasientbehandlingen.
– Verdens legeforening (World Medical Association) har derfor også nylig understreket viktigheten av at leger tar vare på sin egen helse, slik at også pasientene får god hjelp, opplyser Taxt Horne.
I Norge har leger det siste tiåret rapportert dalende trivsel på jobb kombinert med økt stress.

“Leger har en høy terskel for å søke vanlig behandling”

 

Høy terskel

Leger har en høy terskel for å søke vanlig behandling. Støtteordninger er derfor etablerte i mange land. Ordningene gir tilbud om kollegiale, konfidensielle samtaler og møter.
– Tidligere studier har vist at støtteordningene kan fremme legers ivaretakelse av egen helse. De kan også legge til rette for at de som trenger det, oppsøker nødvendig helsehjelp. Men vi trenger mer forståelse av hvorfor og når leger søker støtte. Vi ønsker også å vite på hvilken måte de opplever at støtten er nyttig og hvordan det kan påvirke måten de håndterer utfordringer på i etterkant, sier Taxt Horne.
– Det undersøker vi i denne avhandlingen, gjennom dybdeintervjuer med leger både kort tid etter mottatt støtte og ett år senere.

To støtteordninger

I Norge har vi to kollegiale støtteordninger for leger. Det ene er ved Modum Bad, det andre finnes i hvert fylke.
– Villa Sana ved Modum Bad er et sentralisert tilbud dit leger fra hele landet kan komme til samtale en dag, eller til ukeskurs. Støttekollegaordningen består av 4-6 leger som er oppnevnt i hvert fylke. De kan kontaktes direkte av leger som ønsker hjelp, og støttekollegene tilbyr inntil tre samtaler.

Bredt spekter

I sin forskning fant Ingrid Taxt Horne at leger benytter seg av kollegiale støtteordninger av en rekke ulike grunner.
– Det kan være alt fra jobbrelaterte problemer til personlige utfordringer. Spekteret av kontaktårsaker er bredt. Noen var bekymret og søkte råd. Andre fryktet å ikke mestre hverdagen lengre, grunnet overbelastning og stress eller alvorlige konflikter i livet. Andre igjen var ikke i jobb da de oppsøkte kollegial støtte og lette etter en vei tilbake til, eller videre i, arbeidslivet. Legene verdsatte en åpen, konfidensiell dialog og at de fikk en mer likeverdig samtale som ikke var en lege-pasient-relasjon.

“Legene forteller om endringer i både arbeid og privatliv, og at de hadde oppsøkt behandling”

 

Ett år etter

Ett år etter at de benyttet seg av tilbudene, fortalte legene om endringer i både arbeid og privatliv, og at de hadde oppsøkt behandling. Noen hadde byttet jobb eller endret arbeidshverdagen og noen hadde gjort endringer på hjemmebane.
– Flere hadde endret synet på hva det innebærer for dem å være lege, inkludert en større aksept av egne begrensninger og behovet for å ta vare på sin egen helse. Det ser ut som om dette ble muliggjort av å utfordre en del uskrevne regler i profesjonskulturen. Disse reglene tilsier at leger bør orke og klare krevende arbeidssituasjoner, at de ikke bør være syke eller i hvert fall ikke trenge å søke behandling for egen del.
– Å sette spørsmålstegn ved de uskrevne reglene kan bidra til bedre selvivaretakelse ved endringer i både arbeid og privatliv. I studien pekes det på at for å ivareta god legehelse trengs det også endringer på arbeidsplassene, understreker Taxt Horne.

Hovedveileder i Ingrid Taxt Hornes doktorgradsarbeid har vært Karin Isaksson Rø. Frode Veggeland og Fredrik Bååthe har vært biveiledere.

Les en av forskningsartiklene her.
Les artikkelen “Er kollegastøtte nyttig” i Legetidsskriftet.
Du kan lese fulltekstartikkelen hos BMC Health Services Research.

Lytt til podcasten “Stetoskopet” hvor Ingrid Taxt Horne og Karin Rø snakker om legers helse og kollegastøtte.

16.01.24
infoleder@modum-bad.no