– Hvorfor mener du at skyld og skam er et viktig tema?
– Fordi skyld og skam er to vanlige følelser vi har, som vi ofte ender opp med å holde for oss selv. Mange går rundt med disse følelsene uten helt å legge merke til eller forstå hva de kjenner på. Når vi går alene med dem, har de en tendens til å vokse seg store og diffuse. Skyld og skam peker inn mot sider av oss som er sårbare, og derfor er de ofte vanskelige å snakke om. Det er sjelden noen sier: “Jeg tror jeg skammer meg”, eller “Jeg kjenner mye skyld”. Men når vi først tør å utforske dem sammen, kan det være frigjørende, og mange oppdager at de ikke er alene.

Ekte skyld og dårlig samvittighet

– Når du holder foredrag på fagcafeen om skyld og skam, nevner du at skyld ikke bare er én ting. Kan du si litt om det?
– Ja. Vi bruker ordet “skyld” om opplevelser som i praksis er ganske ulike. Faglig snakker vi gjerne om adaptiv og maladaptiv skyld. For å gjøre det mer forståelig bruker jeg ofte uttrykkene “ekte skyld” og “dårlig samvittighet”.

 

“Skyld og skam peker inn mot sider av oss som er sårbare, og derfor er de ofte vanskelige å snakke om”

 

Adaptiv skyld, eller ekte skyld, oppstår når vi genuint ser at vi har gjort noe som har skadet eller såret noen. Det kjennes ofte fysisk, som en stramhet eller et press i brystet. Mange kan holde seg til brystet og si: «Jeg får vondt av deg». Det er en følelse som gjør at vi vender oss mot den andre, med et ønske om å reparere.

“Jeg pleier å fortelle en liten historie fra da sønnen min var fire år. Jeg hadde akkurat hjulpet ham av med jakka, han løp ut døra, og jeg trodde han var ute. Da jeg lukker den tunge døra, ser jeg i siste sekund to små fingre som kommer i klem. Den følelsen som kommer da – den dype smerten i brystet, fylt av kjærlighet og et sterkt behov for å reparere – er det jeg kaller ekte skyld. “Det er en skyld som får oss til å vende oss mot den andre, gjøre alt vi kan for å trøste og hjelpe – og nettopp gjennom dette bygger den relasjonell trygghet, fordi den springer ut av empati.”

 

Maladaptiv skyld, eller det folk ofte kaller dårlig samvittighet, har en annen kvalitet. Den er ikke nødvendigvis knyttet til noe vi faktisk har gjort galt, men kan være preget av uro, selvkritikk, indre krav og frykt for ikke å være god nok. Mange kjenner den som en konstant understrøm av “jeg burde…” eller “jeg må…”. Den bygger sjelden nærhet, men får oss til å tvile på oss selv og bli mer opptatt av å dempe eget ubehag enn å møte den andre.

For eksempel kan jeg som far plutselig kjenne på dårlig samvittighet fordi jeg ikke orker å lese en ekstra kveldsbok for sønnen min, selv om han har hatt en helt fin kveld. Det kan gnage i meg at jeg “ikke gjør nok”. Det er ikke en skyldfølelse som skaper nærhet – det er mer en indre dommer som presser.

 

“For å gjøre det mer forståelig bruker jeg ofte uttrykkene ekte skyld og dårlig samvittighet”

 

 Bevisst og ubevisst skyld

– Du har også nevnt forskjellen mellom bevisst og ubevisst skyld?

– Ja, her er det nyttig å skille litt. Adaptiv skyld er som regel en bevisst følelse: Vi vet hva vi har gjort, vi kjenner skyld, og den kan mobilisere oss til å si unnskyld og reparere. Den har et tydelig “før” og “etter”: Vi gjør noe, vi kjenner skyld, vi gjør opp – og så roer følelsen seg.

Man kan si at adaptiv, bevisst skyld hjelper oss å ta vare på forholdet til andre mennesker her og nå, mens ubevisst skyld ofte viser seg som en trang til selvstraff som ikke står i forhold til det som faktisk skjer i livet vårt. Den er mer seiglivet, mer generell og lar seg ikke roe ned av at vi sier unnskyld eller forsøker å reparere. Da trenger vi ofte hjelp til å bli nysgjerrige på hvor den kommer fra, og om det egentlig er gamle følelser som spiller seg ut i nåtiden.

 

“Ubevisst skyld ofte viser seg som en trang til selvstraff som ikke står i forhold til det som faktisk skjer”

 

Dette er nettopp en type skyldfølelse som man blant annet i terapiretningen Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) ser på som en viktig årsak til at noen av oss går og lider unødvendig. Den ubevisste skylden kan drive både selvkritikk, selvstraff og ulike symptomer, uten at vi forstår hvorfor følelsene blir så sterke. I ISTDP arbeider man derfor gradvis med å komme i kontakt med de underliggende, tilbakeholdte følelsene. Det gjelder særlig sinne som en gang var for farlig å uttrykke, og den ubevisste skylden som er knyttet til dette sinnet. Når man nærmer seg disse følelsene, dukker det ofte også opp sorg og kjærlighet knyttet til gamle tilknytningsbrudd og tap.
Gjennom å oppleve og integrere hele dette følelseskomplekset, mister den ubevisste skylden ofte sin kraft som drivstoff for selvstraff. Behovet for å rette følelsene innover mot seg selv kan gradvis slippe taket.

 

 

Grensen mellom skyld og skam?

– Så dette du beskriver nå, handler om et dypere lag av skyld. Men hvis vi går litt tilbake til den type skyld mange kjenner i hverdagen: Hvor går egentlig grensen mellom skyld og skam?
– Den sunne, adaptive skylden er i utgangspunktet konkret og knyttet til noe vi faktisk har gjort: “Jeg gjorde noe jeg angrer på.” Når vi får mulighet til å reparere, glir den sjeldnere over i skam. Hvis vi ikke får gjort opp, kan også denne typen skyld begynne å feste seg i selvbildet.

Det som oftest glir over i skam, er likevel den mer urolige og selvkritiske skylden mange kjenner som dårlig samvittighet. Den er ikke like tydelig knyttet til en handling, men mer til en følelse av ikke å strekke til. Når skyld mister det konkrete og blir til en generell opplevelse av utilstrekkelighet, da begynner vi å nærme oss skam. Og skam handler nettopp om identitet — om følelsen av at “det er noe galt med meg”.

 

“Selvkritikken sier  ikke bare at vi gjorde noe feil, men at feilen forteller noe grunnleggende om hvem vi er”

 

Skam kjennes ofte sterkt i kroppen: varme i ansiktet, trykk i brystet, en slags kollaps i kroppen. Den kan skape en trang til å gjemme seg eller gjøre seg mindre. Og i overgangen fra skyld til skam dukker selvkritikken ofte opp som en slags mellomstasjon. Den sier ikke bare at vi gjorde noe feil, men at feilen forteller noe grunnleggende om hvem vi er.

En som glemmer å svare på en melding fra en venn, kan først kjenne sunn skyld og tenke: «Oi, jeg burde svart, det skal jeg gjøre opp for». Hvis følelsen glir over i skam, kan tankene bli: «Uff, jeg er en dårlig venn… jeg får aldri til dette… det er sikkert derfor folk trekker seg unna». Da handler det ikke lenger om meldingen som ble glemt, men om egen verdi som menneske.

Har skam også en funksjon?

– Det du beskriver nå, høres jo vondt ut. Men er skam bare en negativ følelse – eller kan den også ha en slags funksjon?
– Skam trenger ikke bare være negativ. Det er litt uenighet blant fagfolk om hvor nyttig skam kan være, men mange mener et enkelt skille går mellom en mer konstruktiv og en mer destruktiv variant. Den konstruktive skammen er episodisk og kommer som en kort forbigående bølge i konkrete situasjoner – for eksempel når du avbryter noen uten å mene det, oversnakker deg, eller gjør noe uheldig i en sosial setting. Slike små stikk av skam kan hjelpe oss å justere oss, ta hensyn og reparere – uten at vi går i stykker som mennesker.

På den måten kan skam, i små og håndterbare doser, fungere som et slags moralsk kompass. Men når skammen blir stor, generell og vedvarende – når den går fra å korrigere atferd til å angripe hele selvfølelsen – da er vi over i den destruktive skammen, som mange pasienter her på Modum Bad strever med.

 

Skammens slør

– I undervisningen på fagcafeen bruker du uttrykket “skammens slør”. Kan du utdype det?
– Ja, det beskriver hvordan skam kan begynne å farge alt vi opplever. Når skam blir en gjenganger, kan den legge seg som et filter over hverdagen — både over hvordan vi tolker situasjoner og hvordan vi tolker oss selv. Vanlige hendelser kan plutselig oppleves som bevis på at vi ikke er gode nok, at vi alltid gjør noe feil, eller at vi ikke fortjener det som er bra. Det som egentlig bare er menneskelig ufullkommenhet, blir tolket som feil ved oss selv.

Ofte kommer selvkritikken inn her som en forlengelse av skammen — den prøver å “forklare” følelsen, men ender bare med å forsterke den. En som har sagt noe klønete i en samtale, kan begynne å tenke: “Hvorfor sa jeg det? Jeg ødelegger alltid alt… ingen orker meg.” Da forsøker selvkritikken å gi mening til ubehaget, men ender med å bekrefte skammens budskap om at det er selve personen det er noe galt med.

 

“Selvkritikken prøver å “forklare” følelsen, men ender bare med å forsterke den”

 

Hvordan håndtere skam?

– Når skammen begynner å dominere på den måten, hva gjør folk vanligvis for å håndtere den?
– Vi gjør ofte det som hjelper litt i øyeblikket. Noen trekker seg unna for å skjule seg. Andre forsøker å unngå alt som kan vekke skam. Noen går inn i selvkritikk, nesten som en måte å “ta kontroll” over det vonde på. Andre skyver følelsen utover: blir kritiske eller sinte for å slippe å kjenne det som er smertefullt inni dem.

Alt dette regulerer følelsen der og da, men gir lite rom for å bearbeide skammen. På sikt kan skammen bli sterkere. Man blir fanget i et mønster der følelsen styrer valgene, og valgene igjen styrker følelsen.

 

 

Hva kan hjelpe?

– Når skyld eller skam får så stor plass i livet – hva kan man begynne å gjøre med det?
– Første steg er på en måte enkelt, men samtidig vanskelig: Å legge merke til følelsen når den oppstår. Mange kjenner skam eller maladaptiv skyld som en generell uro eller et sug i magen, uten å vite hva det er. Når vi legger merke til dette og setter ord på følelsen, kan den miste noe av grepet sitt.

Neste steg er å legge merke til hvordan vi håndterer følelsen. Gjør jeg meg liten? Trekker jeg meg unna? Kritiserer jeg meg selv? Skyver jeg den over på andre? Bare det å se mønstrene tydeligere kan gi et lite rom for nye valg.

 

“Når vi legger merke til følelsen og setter ord på den, kan den miste noe av grepet sitt”

 

Og så kan det være befriende å dele disse følelsene med noen man stoler på. For eksempel handler jo skam grunnleggende sett om å ville skjule seg for andres blikk. Derfor er det også i et varmt, aksepterende blikk at skam kan miste kraften sin. Når noen møter det vi skammer oss over med empati og forståelse, blir det vanskeligere for skammen å opprettholde fortellingen om at vi er feil som mennesker.

– Til slutt: Hvis du skal oppsummere – hva er det viktigste du ønsker at mennesker skal ta med seg fra arbeidet ditt med skyld og skam?
– At ja, skyld og skam er vanskelige følelser, men de peker samtidig på hva som faktisk betyr noe for oss. Når vi møter dem med nysgjerrighet og i kontakt med andre, kan selv det tunge bli litt mindre skremmende. Og kanskje aller sterkest ser vi dette i skam: Når vi våger å vise frem det vi tror er mest uverdig ved oss, oppdager mange at de ikke blir avvist, men møtt — og det kan være en virkelig helende opplevelse.

———–

Temaer fra fagcafeen

To ganger i måneden inviteres pasienter og pårørende til fagcafé på Modum Bad. I fagcafeen får de undervisning om ulike temaer som:

• Sorg
• skam og skyld
• grubling og bekymring
• spiseforstyrrelser
• søvn
• medisinering

Lege og seniorforsker Mikkel Eielsen underviser om temaet skam og skyld. Til daglig jobber han i Avdeling for depressive lidelser ved Modum Bad.

16.12.25
info@modum-bad.no