– Mange kommer til meg og sier at de har angst. Da blir jeg nysgjerrig på hva de mener med det, sier Kenneth Mani Pålerud.
Han er psykolog ved Avdeling for angstlidelser på Modum Bad og holder innlegg om angst på fagcaféen for pasientene. Fagcafeen holdes i kantina annenhver uke og har ulike temaer på programmet.

Utfordrer

I sitt innlegg utfordrer Pålerud noen av de vanligste forestillingene om hva angst er – og ikke er.
– Jeg håper deltakerne sitter igjen med en litt annen forståelse av angst enn de hadde da de kom. Kanskje også en annen måte å snakke om og forholde seg til sine egne følelser på, sier psykologen.

 

“Stadig oftere brukes angst som en samlebetegnelse på mange ulike former for ubehag”

 

Mistet nyansene?

Innledningsvis i foredraget stiller han et spørsmål til tilhørerne:
– Har jeg angst, eller kjenner jeg meg nervøs, engstelig, redd eller spent?
Spørsmålet er ikke tilfeldig.
– Vi har et rikt språk for å beskrive hvordan vi har det, men stadig oftere brukes angst som en samlebetegnelse på mange ulike former for ubehag. Jeg tror det er verdt å spørre seg om vi mister noe viktig dersom alle nyansene forsvinner. Eller har det ingenting å si om jeg kaller det meste av ubehag for angst, eller det mange tidligere omtalte som å «slite med nervene»?
Pålerud mener ordene vi bruker påvirker hvordan vi forstår det vi opplever.
– Dersom alt ubehag omtales som angst, kan det bli vanskeligere å få tak i hva som faktisk plager oss.

 

“Dersom alt ubehag omtales som angst, kan det bli vanskeligere å få tak i hva som faktisk plager oss”

 

En naturlig del av livet

Pålerud understreker at angst i seg selv ikke er noe sykelig.
– Angst er en helt normal og nødvendig reaksjon. Faktisk er den avgjørende for at vi mennesker skal overleve.
Angst kan forstås som en utvidet fryktreaksjon. Frykt oppstår når vi står overfor en konkret trussel her og nå.

 

 

– Kroppen mobiliserer energi, oppmerksomheten skjerpes og vi blir klare til å handle. Når vi blir minnet på hendelser som ligner en reell fare, setter kroppen i gang den samme aktiveringen for å forberede oss på en potensiell trussel – dette er angst.
Angst kommer fra ordet for ”tetthet” eller ”trangt” – kombinasjonen av å kjenne seg fanget og redd.
– Mange kjenner igjen den følelsen. Det kan oppleves som om noe strammer seg til, både fysisk og mentalt.

 

“Angst kan forstås som en utvidet fryktreaksjon. Frykt oppstår når vi står overfor en konkret trussel her og nå”

 

Møtet med huggormen

For å illustrere forskjellen mellom frykt og angst bruker han ofte et eksempel fra en skogstur.
– Tenk deg at du går på en sti og plutselig ser en huggorm rett foran deg. Da reagerer kroppen umiddelbart. Pulsen stiger, oppmerksomheten snevres inn og du vurderer raskt hva du skal gjøre.
Dette er en normal fryktreaksjon. Men hva skjer etterpå?
– For de fleste vil reaksjonen roe seg når faren er over. Andre kan begynne å tenke mye på hendelsen. De kan bekymre seg for nye møter med ormer og slanger, og kanskje etter hvert unngå steder der det kan finnes huggorm. Da kan den opprinnelige frykten utvikle seg til vedvarende angst.

 

Les om John Erling Johansen som fikk panikkangst og trodde han skulle dø her.

Holder angsten i live

Gjennom eksemplet trekker Pålerud fram tre sentrale mekanismer som ofte bidrar til å opprettholde angst: unngåelse, oppmerksomhet og tankestil. Unngåelse omtales som «alle strategiers mor», ettersom dette er den mest effektive måten å fjerne angst og benyttes i større eller mindre grad av alle som har utviklet en angstlidelse.
– Når vi ikke befinner oss i fare, men allikevel retter oppmerksomheten mot potensielle trusler, fratar vi oss selv evnen til å fokusere på det som er nøytralt, samtidig som det man forventer å finne oftere dukker opp.

 

“Unngåelse, oppmerksomhet og tankestil bidrar til å opprettholde angst”

 

Tankekjør

Det å bruke mye tid på å tenke igjennom negative hendelser eller bekymre seg for nye farer, bidrar til å opprettholde følelsen av fare, og i mange tilfeller kan dette tankekjøret bli et problem i seg selv fordi man opplever å miste kontroll over egen tenkning.
– Disse strategiene gir ofte en lettelse på kort sikt, men kan samtidig gjøre at angsten får fortsette å styre livet vårt.
Psykologen forklarer at mennesker naturlig forsøker å beskytte seg mot ubehag.
– Problemet er at vi da ofte går glipp av muligheten til å oppdage at vi faktisk kan håndtere situasjonen bedre enn vi tror.

 

“Å tenke igjennom negative hendelser eller bekymre seg for nye farer, bidrar til å opprettholde følelsen av fare”

 

Utsetter seg for angst

Ved Avdeling for angstlidelser behandles pasienter gjennom et døgnbasert program over åtte til ti uker. Behandlingen foregår gjennom eksponeringsbasert terapi.
– Pasientene jobber aktivt med å oppsøke situasjoner de frykter, og som en del av opplegget skal de planlegge og gjennomføre tre daglige angstutfordringer. Likevel handler ikke eksponering bare om å utsette seg for det man er redd for.
– På angstavdelingen møter jeg ofte mennesker som forteller at de har eksponert seg i mange år uten bedring. Da er det viktig å se på hvilke strategier de bruker når de møter angsten.

 

Å være villig til å ha angst

Det som avgjør om en strategi er hensiktsmessig eller opprettholdende for angsten, kan avdekkes gjennom å utforske hvorfor strategien tas i bruk. Hvis den brukes for å dempe angst eller ubehag, forteller jeg meg selv at jeg er i fare og trenger å gjøre noe for å bli trygg. Siden angstlidelsen er overdreven og vi ikke står overfor en reel trussel, betyr det at den beste strategien også vil være å behandle det som dette, og gjøre minst mulig for å håndtere ubehaget.
Psykologen stiller ofte et spørsmål til pasientene:
– Er du villig til å ha angst på kort sikt for å få det bedre på lang sikt?

 

“Målet er å redusere den overdrevne angsten og øke evnen til å tåle ubehaget når det oppstår”

 

Målet er ikke å bli angstfri

Et av de viktigste budskapene i foredraget er at behandling ikke handler om å fjerne angst fullstendig.
– Angst er en naturlig del av livet. Derfor er det heller ikke et realistisk mål å bli kvitt den.
Målet er i stedet å redusere den overdrevne angsten og øke evnen til å tåle ubehaget når det oppstår.
– Det sentrale spørsmålet er om jeg kan velge hvordan jeg vil leve livet mitt, eller om det er angsten som tar valgene for meg og styrer livet mitt?

 

 

Fra abstrakt til konkret

Mot slutten av sitt innlegg på fagcafeen vender Pålerud tilbake til spørsmålet han stilte innledningsvis.
Har det egentlig noe å si hvilke ord vi bruker om følelsene våre?

 

“Det er først når vi forstår hva som skjer, at vi kan håndtere angsten på en god måte”

 

Han mener svaret er ja.
– Når vi blir mer presise i beskrivelsene våre, får vi også en bedre forståelse av det som plager oss.
Forskjellen mellom å si «jeg har angst» og «jeg gruer meg til å gå på jobb fordi jeg er redd for ikke å prestere godt nok» er betydelig, mener psykologen.
– Da går vi fra noe abstrakt og diffust til noe konkret og forståelig. Og det er først når vi forstår hva som skjer, at vi kan håndtere det på en god måte.

En budbringer

Pålerud håper deltakerne på fagcaféen tar med seg nettopp den innsikten videre.
– Følelser oppleves farlige og uforståelige når vi ikke velger å forholde oss til dem og gjør forsøk på å undertrykke. Følelsesapparatet vårt fungerer utmerket til å kommunisere våre behov, så lenge vi lar dem være og kan være nysgjerrig på beskjeden de ytrer. Ved å la de ta plass, kan angsten fungere som en budbringer, men hvor det er opp til oss om vi skal velge å høre på den eller ikke.

 

Temaer fra fagcafeen

To ganger i måneden inviteres pasienter og pårørende til fagcafé på Modum Bad. I fagcafeen får de undervisning om ulike temaer som:

• Sorg
• skam og skyld
• grubling og bekymring
• spiseforstyrrelser
• søvn
• medisinering
• følelser

Psykolog Kenneth Mani Pålerud  bidrar med undervisning om temaet angst i vår fagcafé. Han jobber til daglig i Avdeling for angstlidelser.  I behandlingen benyttes kognitiv og metakognitiv terapi.  Trening på å overvinne urimelig frykt står sentralt. Behandlingen foregår uten medikamenter.

17.06.26
infoleder@modum-bad.no