Hvordan håndterer vi kriser?

Hvordan håndterer egentlig vi mennesker ulike kriser og katastrofer? Det ønsker forskere ved Modum Bad og Universitetet i Oslo ønsker å forstå. De inviterer deg til å bli med i forskningsprosjektet.

Nyhetsartikkel publisert 28/02/23

Prosjektets nettside

https://www.pacestudien.no/
På prosjektets nettside finner du detaljert informasjon om studien, forskerne og oppdateringer fra forskningsformidling i media basert på resultatene i studien etter hvert som disse blir tilgjengelige. På denne nettsiden kan du også finne en liste over vanlige spørsmål med tilhørende svar og spørsmål knyttet til teknisk support ved behov.

Kontakt

Spørsmål og henvendelser om prosjektet kan sendes direkte til følgende e-postadresse: forskningsgruppencope@psykologi.uio.no

Ansvarlig institusjon

Forskningsinstituttet ved Modum Bad står bak og er ansvarlig for prosjektet.

Hvorfor mottar du e-post fra studien?

Din e-postadresse er hentet med tillatelse og godkjenning i et tilfeldig uttrekk fra kontakt- og reservasjonsregisteret. Deltakelse fra tilfeldige valgte personer er avgjørende i forskning for å få et representativt utvalg av befolkningen, slik at din besvarelse vil være viktig til dette formålet.

Slettes automatisk

Dersom du ikke blir med i studien, så vil e-posten din automatisk slettes fra prosjektets systemer innen 30 dager fra du mottok invitasjon til å delta i studien. I mellomtiden vil du få to automatiske påminnelser via e-post. De sendes cirka en og tre uker etter invitasjons-eposten. Du vil deretter bli fjernet fra prosjektets lister om du ikke har deltatt i studien. Du trenger derfor ikke å kontakte prosjektgruppen dersom du ønsker å slettes fra systemene. Så lenge du ikke svarer på undersøkelsen, slettes du automatisk. Dersom du derimot ikke ønsker påminnelser, kan du kontakte prosjektgruppen og be om dette på følgende e-postadresse: forskningsgruppencope@psykologi.uio.no
Det er ikke innhentet andre opplysninger fra deg, slik at den eneste opplysningen som finnes om deg før din deltakelse i studien er din e-postadresse.

Intervju med forskerne bak studien

– Målet med prosjektet er å forstå hvordan voksne mennesker håndterer ulike kriser og katastrofer, sier psykologspesialist Sverre Urnes Johnson. Han jobber som førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.
– Hva slags kriser og katastrofer tenker dere på?
–Pandemien er nærliggende å tenke på, men også økonomiske nedgangstider, klimaendringer, naturkatastrofer, krig, terror og lignende. Vi vet at mange av oss kan få kortvarige psykiske plager som følge av kriser, og for noen blir disse plagene langvarige. For andre så skaper ikke krisene noen endring i mental helse, sier Johnson.

Motstandsdyktighet

Forskergruppen ønsker å forstå hva som opprettholder psykiske plager som følge av belastninger, hvilke grupper som eventuelt blir mest plaget, og hva som tilrettelegger for større motstandsdyktighet mot slike plager.
– I tillegg ønsker vi å forstå utviklingen av motstandsdyktighet, psykiske plager og problemer generelt.
Prosjektet vil dermed også kunne gi ny og viktig kunnskap selv om det ikke skulle oppstå noen kriser i løpet av prosjektperioden.

Samfunnskostnader

I tillegg ønsker de fire forskerne å forstå hvor mye slike kriser koster samfunnet.
– Vi vet at mange av oss kan få kortvarige psykiske plager som følge av kriser, men for noen blir disse plagene langvarige. For andre så skaper ikke krisene noen endring i mental helse. Vi ønsker å forstå hva som opprettholder psykiske plager som følge av belastninger, men også hvilke grupper som eventuelt blir mest plaget og hva som er opprettholdende faktorer, sier psykolog og doktorgradsstipendiat Omid V. Ebrahimi.
– For å kunne gjennomføre en slik studie er det behov for å kartlegge deltagerne før, under og etter kriser, og for å fange opp aktuelle psykologiske mekanismer må mange av disse målingene foregå hyppig. I tillegg er det viktig å følge utvalget over tid.
Dette vil denne studien, som forskerne har kalt PACE-studien, undersøke ved å følge nordmenn over de neste 15 årene.

Vil du delta?

Hvis du deltar i prosjektet så vil du først fylle ut en pakke med skjema som tar ca. 25-35 minutter å svare på i et nettskjema. Omtrent 60 dager etter dette vil du fylle ut en noe kortere skjemapakke (ca. 20-25 min). Etter 60 nye dager vil du fylle ut en siste skjemapakke (ca. 20-25 min). Du vil også i løpet av prosjektperioden kunne få tilbud om å svare på kortere daglige spørsmål i 30 dager i en app som heter m-Path. Spørsmålene vil komme fire ganger om dagen og vil ta to-tre minutter per gang.
– Du trenger ikke svare på de daglige spørsmålene eller laste ned appen for å delta i studien for øvrig, sier Ebrahimi.

– Opplevd som nyttig

– Fra tidligere lignende studier på over 2 700 nordmenn, så har de fleste deltakere rapportert at daglig utfylling av skjemaer gjorde at de opplevde det nyttig å delta og at de forsto sammenhengen mellom egne problemer bedre.
– Spørsmålene vil dreie seg om velvære og engasjement i daglige aktiviteter. I tillegg kommer ulike spørsmålstyper med som handler om plager relatert til depresjon, angst, både angst og depresjon, og ensomhet og sosial kontakt, forklarer Ebrahimi.
– Vi vil deretter ikke ta kontakt med deg før det eventuelt dukker opp en krise av nasjonal karakter, herunder eksempelvis pandemi, kraftig økonomisk resesjon, krig eller lignende. Uavhengig av om nye kriser oppstår, vil vi ta kontakt med deg igjen om fem og ti år for en ny innsamlingsrunde, sier forskerne.

Les mer og bli med på undersøkelsen her.