– Jeg kom inn i et nettverk på Instagram hvor jeg ble sett og bekreftet. Nettverket var negativt ladet, men jeg ble avhengig av tilbakemeldinger fra «vennene» mine der. Til slutt måtte jeg erkjenne at dette var med å opprettholde lidelsen min, sier Stine.
22-åringen fra Nøtterøy begynte å merke spiseforstyrrelsen allerede i 12-års alder.
– Jeg hadde det ikke så bra. For å få oppmerksomheten over på noe annet, begynte jeg å spise mindre. Det var bedre enn å kjenne på det vonde inni seg, forklarer Stine.
Hun har en historie med overgrep bak seg. Gjerningsmannen var en person utenfor familien. Mange av hennes vonde følelser og utfordringer bunnet i dette.

 

Sett og bekreftet

Stine ble dårligere. På Instagram fant hun fram til et nettverk hvor hun ble sett og bekreftet.
De ble hennes nærmeste vennegjeng.
– I mitt virkelige liv brukte jeg mye energi på ikke å være syk. Blant instagram-vennene kunne jeg være meg selv. Der var det mennesker som brydde seg og viste omsorg.
Etter hvert merket ungjenta at nettverket var preget av mange tunge og vonde tanker. Mye handlet om behandling, innleggelser, selvskading og selvmordsforsøk.
– Det var temmelig negativt ladet, men jeg ble så vant til det. Dette ble hverdagen min.

Avhengig

Stine gikk til behandling. Hennes behandlere advarte mot destruktive nettverk på sosiale medier, men hun fortsatte. Til slutt ble hun avhengig av å sjekke Instagram. Og hver gang hun logget seg på, kom de negative bildene rett mot henne.
– Det ble min rus. Jeg klarte ikke å slutte. Samtidig kjente jeg at det ga meg triggere for å opprettholde min spiseforstyrrelse
– Fikk du selv tanker om selvskading og selvmord?
– Jeg slet med selvskading og var i perioder suicidal. Livet var temmelig uutholdelig.

 

«Man blir fanget som i et edderkoppnett. Det negative nettverket trigger til selvskading og selvmord»

 

Bar på skyldfølelse

Da hun var 16 år opplevde hun at en venninne i nettverket tok livet av seg.
– Jeg hadde snakket med henne fire timer tidligere og ble helt knust.
Stine bar på enormt mye skyldfølelse, men torde ikke snakke med noen.
– Mine behandlere ville mest sannsynlig mene at jeg burde vite bedre enn å være med i dette nettverket.

Forlot nettverket

Tragisk nok var det seks av hennes venner i nettverket som tok livet av seg i denne tiden.
Heldigvis var det noen i Stines virkelige liv som til slutt lurte på om det var plass til dem.
– Da gikk det opp for meg at jeg måtte prøve å forlate det negative nettverket på Instagram, selv om det var dritvanskelig.

– Tatt på alvor

Behandlingsoppholdet på Modum Bad ble et vendepunkt for henne.
– Der ble jeg tatt skikkelig på alvor. For første gang følte jeg at jeg ble sett som en person. Noen var interessert i å prate med meg.
Stine ble først behandlet for sin spiseforstyrrelse. Senere fikk hun behandling for sine traumer.
– Da ble søkelyset rettet mot hvorfor jeg var blitt syk. Jeg hadde vært overbevist om at overgrepene var min skyld. Men han som gjorde dette mot meg var mer voksen. Det var ikke min skyld!

Frisk og engasjert

I dag er Stine frisk. Hun er sykepleierstudent, har samboer og gleder seg over livet.
– Jeg har gode mennesker rundt meg. Da tåler man mer. Nå henter jeg positivt påfyll andre steder enn på nett.
22-åringer er svært engasjert i å hjelpe andre. Hun har skrevet kronikker om destruktive nettverk på internett og hatt foredrag for mange behandlere.
– Det er kjempefarlig for en som er syk å bli «sugd inn» i et så destruktivt nettverk i sosiale medier.
– Men hvordan kan vi stoppe dette?
– Behandlere må være nysgjerrige og tørre å spørre hvilke behov som dekkes i nettverket. De må behandle dette som et symptom på sykdom, akkurat som oppkast eller selvskading er det. Dette er ikke vanlig bruk av sosiale medier!

«Hul» omsorg

Psykolog Maren Kopland i Avdeling for spiseforstyrrelser ved Modum Bad er bekymret for unge som trekkes inn i negative nettverk i sosiale medier. Hun mener de får et tungt ansvar i altfor tidlig alder.
– Ansvaret bør ligge på behandlere, ikke på 15-16-åringer som selv har store utfordringer i hverdagen, sier hun.
– Å bli møtt med «likes» og hjerter kan i første omgang føles som omsorg, men mye av det som deles er destruktivt og omsorgen blir «hul». Dessverre opprettholdes lidelser i disse nettverkene.
At Stine står fram og deler sine erfaringer med fagfolk mener hun er veldig nyttig.
– Som behandlere trenger vi å forstå hva som foregår i denne «parallelle verden» som mange av våre pasienter er en del av, avrunder Kopland.

Les om Modum Bads behandling av spiseforstyrrelser her.

Ønsker du å snakke med noen om vår behandling av spiseforstyrrelser? Kontakt oss på: 32 74 97 00 og be om å få snakke med overlege Johan Dahl, nesteleder Bjørnar Johannessen eller adm.konsulent Anette Rolid.

19.11.20
infoleder@modum-bad.no