Det viser en stor undersøkelse gjort av Universitetet i Oslo og Modum Bad. Målingene ble gjort blant den voksne befolkningen under den mest intensive perioden, da Norge praktisk talt var stengt. Rundt 10 000 personer deltok i undersøkelsen vedrørende angst og depresjon.

Høyere enn forventet

– Studier gjort ved tidligere pandemier viser at det er vanlig med en økning av symptomer i startfasen. Selv om vi forventet økning, var det likevel noe høyere symptomnivåer enn vi har sett tidligere, sier Omid Ebrahimi, DK-stipendiat ved Psykologisk institutt på UiO og Modum Bad
Sammen med førsteamanuensis Sverre Urnes Johnson og professor Asle Hoffart har han gjennomført den store undersøkelsen som er en av verdens første og største når det gjelder koronapandemiens virkning på psykisk helse.

Symptomer – ikke diagnose

– Det er viktig å understreke at økningen i symptomer ikke er det samme som økning i diagnoser, sier Ebrahimi.
Tidligere forskning på pandemier viser at distanseringstiltak påvirker den psykiske helsen. For de fleste vil det ikke være langtidsvirkninger av dette, det vil si at symptomene vil gå tilbake til normale nivåer i etterkant av pandemien.
– Dette gjelder imidlertid ikke alle. Noen vil bli sittende fast i mønsteret med økte symptomer. Depresjon kan for eksempel skape et system som er tilbakevendende og vedlikeholdende. Et av målene våre er å følge dette videre og se hvem som går tilbake til sitt vanlige symptomnivå, og hvem som får økt nivå, forklarer Ebrahimi.

Utsatte i frontlinjen

I den andre undersøkelsen gjort blant helsepersonell, NAV-ansatte og politikere, viser resultatene at en av fire som jobbet med koronasyke pasienter har symptomer på PTSD. En av fem i samme gruppe har moderate til alvorlige symptomer på angst og depresjon.
– Sykepleiere og sosialarbeidere er de to mest utsatte yrkesgruppene, sier Sverre Urnes Johnson.
– De som er mest utsatt for PTSD-symptomer er de som sto i frontlinjen i den mest kritiske fasen av koronapandemien og arbeidet direkte med pasientene.

Direkte og indirekte berørt

– Hva slags traumer kan helsepersonell utsettes for?
– Noen av dem som sto i frontlinjen fikk inn veldig syke pasienter. De sto ansikt til ansikt med pasienter som sluttet å puste, ble lagt i respirator eller døde. Dette kan være traumatiske hendelser Det kan føre til et høyt nivå av stress og gi sterke bilder som ikke er så lette å glemme.
– Hvorfor var politikere utsatt for PTSD-symtpomer?
– Vi har ikke kartlagt hvorfor, men noen politikere har stått i mange tøffe avgjørelser som kan fikk konsekvenser for mange. Slik sett var de indirekte berørt.

Ensomhet

Målet med undersøkelsen var å se hvordan koronapandemien tærer på nordmenns psyke, og med det evnen til å følge opp myndighetenes råd og vedtak. Professor Asle Hoffart har i den samme undersøkelsen sett nærmere på ensomhet under pandemien. Han slår fast at distanseringstiltakene fører til økt ensomhet blant folk.
– De leder også til mer usikkerhet om jobb og økonomi hos mange og dermed til økt bekymring. Bekymring og grubling forsterker ensomhet, som igjen gir økte depresjons- og angstsymptomer, sier Hoffart.

Forkorter livet

Funnene er viktige fordi ensomhet er i ferd med å bli en av de mest sykdomsskapende og dødelige helsefaktorene i europeiske land.
– Ensomhet har vist seg å forkorte forventet levetid på linje med intens røyking og sykelig overvekt, opplyser Hoffart.
Han mener oppfølgingsundersøkelser er nødvendige for å se om den økte ensomheten vedvarer, og om den er en risikofaktor for vedvarende depresjon og angst.

Lenker til studien

https://psyarxiv.com/kjzsp/

Lenke til studien om ensomhet:
https://psyarxiv.com/j9e4q/​

 Lenke til studie om helsepersonell, psykisk helse (depresjon, angst og PTSD):
https://psyarxiv.com/w8c6p

​

15.06.20
infoleder@modum-bad.no