Funnene utfordrer den etablerte oppfatningen
Forskning viser at følelser som skyld og skam opprettholder PTSD.
Psykolog Tuva Øktedalen disputerte for sin doktorgrad onsdag 4. mars.
Skam er en sentral følelse i traumebehandling. Det viser forskningen til psykolog Tuva Øktedalen ved Modum Bad. Hun har undersøkt følelser som skyld, skam og sinne under behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). ØKtedalen disputerte for sin doktorgrad ved Universitet i Oslo onsdag 4. mars.
Skam – en sentral følelse
Hovedfunnene avdekker at spesielt skam er en sentral følelse når det gjelder pasienters symptomlette etter en behandlingstime. Funnene utfordrer den etablerte oppfatningen om at andre følelser, som skyld og sinne, er mer sentrale følelser enn skam ved traumer.
Hovedopponent Arnoud Arntz (fra venstre), andreopponent Fredrik Falkenström, settedekan Vibeke Moe, Tuva Øktedalen, hovedveileder Asle Hoffart, biveileder Knut A. Hagtvet og komitéleder Tine Jensen.
Reduserer symptomer
Det har tidligere ikke eksistert pålitelige og gyldige måleinstrumenter av skam etter traumer. Derfor har det vært lite forskning på denne følelsen i forbindelse med traumer. Ingen har tidligere studert følelser som skyld og skam etter traumer time for time gjennom hele behandlingsforløpet. Undersøkelsens hovedfunn er at dersom en pasient opplever mindre skyld og skam i en behandlingstime, så vil symptomer for posttraumatisk stresslidelse bli redusert kort tid etter.
– Skyld og skam synes derfor å opprettholde symptomer på posttraumatisk stresslidelse. Skam er imidlertid den mest sentrale følelsen for symptomlette underveis i behandlingen, sier Tuva Øktedalen.
Tuva Øktedalen sammen med sin hovedveileder Asle Hoffart.
Nyvinninger i statistikk
Prosjektet som Øktedalens doktorgrad er del av, baserer seg på et kvantitativt materiale bestående av målinger time for time i behandlingsforløpet. Målingene er gjort for 65 pasienter diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse. Nyvinninger i statistikk, som Øktedalen bruker i sitt doktorgradsarbeid, gjør det mulig å trekke slutninger om hvordan endring i en følelse er relatert til tilsvarende endring i symptomer for en gitt pasient fra time til time underveis i behandlingen. Dette gir viktige følgeeffekter for den kliniske behandlingen.
– Undersøkelsen gir mer direkte informasjon til terapeuter om hvilke følelser som er sentrale for at pasienter skal bli bedre av behandlingen, sier Øktedalen.
Les intervju med Tuva Øktedalen i bladet Pyskisk Helse.
