Tortur, eksorsisme og spesielle dietter er blant metodene som opp gjennom århundrene har vært brukt for å helbrede dissosiative lidelser.
– Disse metodene var svært lite hensiktsmessige, sier psykiater Ellen Jepsen, som kan forstå at dissosiative lidelser har vært gjenstand for spørsmål og diskusjoner.
– Det er gjort veldig lite forskning på lidelsene. Det finnes heller ikke noen spesifikk medikamentell behandling. Økt forskningsinnsats gjør heldigvis at myter om dissosiasjon tilbakevises og pasientene kan få bedre hjelp, sier Jepsen.

Sammenheng med traumer

Ellen Jepsen jobber tl daglig ved Avdeling for traumelidelser ved Modum Bad. Hun har forsket på dissosiative lidelser, underviser mye om temaet og er styremedlem i European Society for Trauma and Dissociation (ESTD).
– Dissosiasjon henger ofte sammen med traumer, sier Jepsen.
Det er en klar sammenheng mellom posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiativ identitetslidelse (DID). PTSD er som regel relatert til en enkeltstående traumatisk hendelse. DID relateres til kroniske utviklingstraumer i tidlig oppvekst – som for eksempel mishandling og avvisning.

En posttraumatisk utviklingslidelse

– DID er en posttraumatisk utviklingslidelse. Mens PTSD-pasienten veksler mellom gjenopplevelse av traumet og unngåelse av alt som minner om det, opplever DID-pasienten ukontrollerte vekslinger mellom det samme, samt mellom ulike “identiteter”. Noen “identiteter” gjenopplever traumene, mens andre fokuserer på dagliglivet og holder traumene på avstand.

 

Fysisk og mentalt

Dissosiative symptomer manifesterer seg både mentalt og fysisk. Mentalt kan det være symptomer som; glemsel, “svarte hull” i hukommelsen, kjente omgivelser eller mennesker virker ukjente, transetilstander, hallusinasjoner, hurtige og hyppige stemningssvingninger med mer. Fysiske dissosiative symptomer kan være; besvimelse, krampeanfall, oppkast, lammelser, kortpustethet, kroppssmerter, døvhet, blindhet, følelsesløshet, smerter i underlivet med mer.

Hanna faller plutselig om på gulvet med kramper på jobben og er ikke kontaktbar. Arbeidskollegaene tilkaller ambulanse. Krampene gir seg før ambulansen kommer, men Hanna er fortsatt ikke helt “på plass”. Hun er sliten og husker ikke noe fra minuttene hun “var borte”. Hun blir tatt med til akuttmottaket, innlegges og undersøkes med blant annet EEG. Alle prøver er normale, og Hanna sendes hjem under diagnosen; psykogent ikke-epileptisk anfall (PNES).

De dissosiative uttrykkene kan være svært intense og dramatiske. De kan se livstruende ut, og man blir ofte sendt til akuttmottak. Når man ikke finner en fysisk grunn, sendes som regel pasienten hjem uten videre tiltak – som kunne vært en henvisning til psykiatrien.

Underliggende lidelse?

I psykiatrien fokuseres det oftest på psykiske symptomer. De kroppslige symptomene kan være uoppdaget for helsepersonell i mange år.

Hanna hadde før aktuelle krampeanfall hatt kontakt med psykolog og fastlege på grunn av depresjon og søvnvansker. Hun hadde hatt anfall hjemme, men tenkte ikke på å fortelle om dem. Nå kom de hyppigere, også sammen med andre. Hun mistet jobben – anfallene kunne ikke rommes på arbeidsplassen. Hanna ble henvist til psykiatrien til utredning. Hennes dissosiative lidelse ble avdekket i tillegg til en traumehistorikk. Hun ble tilbudt terapi for sin traumerelaterte dissosiative lidelse.

– Fysiske symptomer uten medisinsk årsak, sammen med psykisk lidelse, kan gi et hint om mulig dissosiativ lidelse, forklarer Jepsen.
Når symptomene undersøkes ved bruk av diagnostisk intervju, vil ofte en mer kompleks dissosiativ lidelse oppdages og pasienten kan tilbys riktig behandling.

Grundig kartlegging

– Også selvdestruktiv atferd og suicidale handlinger være tegn på underliggende dissosiativ problematikk. Pasienter med traumer, personlighetsforstyrrelse, psykose, ADHD og bipolare affektive lidelser er tjent med nøye kartlegging opp mot dissosiasjon, mener Jepsen.
Dissosiative lidelser er forbundet med stor lidelse og forringet livskvalitet – og de medfører store samfunnsøkonomiske kostnader.
– Dessverre tilbys mange pasienter ikke grundig kartlegging av dissosiasjon, og får derfor behandling som i liten grad fører fram, sier Jepsen.

Reversibel tilstand

Uten hjelp kan pasientens egne mestringsforsøk føre til større grad av kompleksitet og kroniske tilstander. Pasientene kategoriseres ofte som “behandlingsresistente” og mister behandlingstilbud.
– Traumene påført i tidlig alder fører til tillitsvansker – at man ikke kan oppleve noe godt og positivt i livet uten at det har en pris. Gode ting oppleves som fare, og medfører forsvar og indre konflikt. Evnen til å tåle noe godt og legge fra seg forsvarsresponsen står sentralt tidlig i terapien. Det gjør også bygging av regulerende ferdigheter, grunning og å kunne skille fortid fra nåtid, sier Jepsen.

Ønsker du å høre Ellen Jepsen undervise? Her er kommende fagkurs:

• Kartlegging av dissosiative lidelser
• Stabilisering av dissosiative lidelser (dag1)
• Stabilisering av dissosiative lidelser (dag2)
• Differensialdiagnostiske utfordringer ved kartlegging av dissosiative lidelser
• Se ellers alle våre traumerelaterte kurs her.

Tar tid

Veien mot heling møter mange utfordringer og man må ta tiden til hjelp.
– Det kan bety år i trygge behandlingsrammer. Pasientene trenger individuelt tilpassede tilnærminger, tilpasset den enkeltes stresstoleranse. Gruppebaserte intervensjoner er ikke er nok. Alder er en viktig faktor, så tidlig oppdagelse av underliggende dissosiativ lidelse er viktig.
– Det gode er at dissosiasjon og dissosiative lidelser kan behandles fordi de stammer fra en mekanisme som i seg selv ikke er sykelig. Derfor er de dissosiative tilstandene reversible når pasienten får riktig hjelp. Dette perspektivet har vi med oss i arbeidet på Modum Bad, avrunder Jepsen.

Modum Bads spesialiserte traumepoliklinikk i Oslo behandler dissosiative lidelser. Les om klinikken her.

Artikkelen er hentet fra Badeliv nr 2/2022. Du kan laste ned hele bladet her.

 

07.02.23
infoleder@modum-bad.no