Tanker om økosorg og livskvalitet

av Leif Gunnar Engedal
professor emeritus i sjelesorg og religionspsykologi

– Framtida er skremmende for mange; unge nøler med å få barn, de føler seg forrådt av den eldre generasjon og føler stress i det daglige. – Hvis vi bruker «økosorg» som et samlebegrep for slike reaksjoner, preger altså denne nye sorgen livsopplevelsen til svært mange, sier Leif Gunnar Engedal.
Les hva han skriver i denne betraktningen hentet fra Badeliv nr 1/22. (Du finner link til hele artikkelen nederst i saken).

“Jeg ser ut av vinduet: Våren maler naturen i grønne farger. Det spirer og gror over alt. Fuglene synger slik de alltid har gjort. Jeg blar om i avisa – og konfronteres med en dramatisk annerledes virkelighet: Klimakrise, skremmende naturtap, truende økologisk sammenbrudd. En jordklode med livstruende sår.

“Klimakrise, skremmende naturtap, truende økologisk sammenbrudd. En jordklode med livstruende sår…”

Det virker så fjernt, uvirkelig. Kan begge deler være sant samtidig? Og hvis det er sant: Hva gjør vi, og hvordan reagerer vi på en slik virkelighet?

Det er her nyordet «økosorg» melder seg. For mange mennesker dreier det seg ikke bare om et nytt ord, men om en dyptgripende eksistensiell og følelsesmessig erfaring. En norsk undersøkelse våren 2021 viser at mer enn halvparten av den voksne befolkningen er «bekymret» eller «svært bekymret» for klimaendringene. For unge under 30 år er tallet nær 60 prosent. En internasjonal undersøkelse viser at mange finner framtida skremmende; unge nøler med å få barn, de føler seg forrådt av den eldre generasjon og føler stress i det daglige. Hvis vi bruker «økosorg» som et samlebegrep for slike reaksjoner, preger altså denne nye sorgen livsopplevelsen til svært mange.

“For mange er ikke økosorg bare et nytt ord, men det dreier seg om en dyptgripende eksistensiell og følelsesmessig erfaring”

Jeg har møtt økosorgen i særlig to skikkelser: Den unge fortvilte klimaaktivisten, og bestefaren med bekymring for barnebarnas framtid. Klimaaktivisten sier: Jeg sørger over natur som går tapt. Jeg sørger over liv som dør og blir borte for alltid. Jeg er sint og sørger over ei framtid som forsvinner. Bestefaren gir uttrykk for mye av det samme: Jeg føler meg skyldig når barnebarna spør. Det er min generasjon som sitter med ansvaret. Vi har forsynt oss grådig, og vi har visst hvor det kunne ende. Det er sorg og skyld å leve med dette.

Hva kjennetegner økosorgen? Klimapsykologer og økofilosofer tegner et utfordrende bilde. For samtidig som økosorgen åpenbart har en rekke trekk felles med andre typer sorg, bidrar flere forhold til å komplisere bildet. Kort oppsummert dreier det seg blant annet om følgende:

Mangel på sosial forståelse og kulturell anerkjennelse: «Det er normalt å sørge når en venn dør, men å sørge over at dyrearter dør virker ganske sært». Av samme grunn finner økosorgen heller ikke støtte i form av kollektive riter slik annen sorg gjør. Fravær av slik sosial støtte i fellesskapet kan gjøre sorgen mer ensom. At mange økosørgende kjenner på personlig ansvar og skyld, bidrar også til å komplisere opplevelsen. Sorgen veves sammen med skylden. I tillegg forventes ikke sorgprosessen, ulikt annen normal sorg, å avta med tiden. Den ser snarere ut til å tilta i styrke.

“Det dreier seg om normale reaksjoner i møte med veldokumenterte økologiske kriser i nåtid og skremmende framtidsscenarier”

Det er mange meninger om hvordan samfunnet skal møte de utfordringer som økosorgen representerer. Er det noe å bry seg om? Har terapi eller sjelesorg noe å bidra med? Jeg synes det er vel verdt å tenke gjennom slike spørsmål. Og framfor alt: Det er all grunn til å ta økosørgendes opplevelser på dypt alvor. Det dreier seg i utgangspunktet ikke om irrasjonelle eller patologiske reaksjoner. Det dreier seg om normale reaksjoner i møte med veldokumenterte økologiske kriser i nåtid og skremmende framtidsscenarier. Terapi og sjelesorg bør derfor møte økosorgen med forståelse og anerkjennelse. Samtidig er det åpenbart for enhver at løsninger på de grunnleggende problemene må søkes helt andre steder: I radikale endringer i økonomiske og politiske maktforhold og mer rettferdig fordeling av jordas rikdommer”

Artikkelen er forkortet og publisert i Badeliv nr 1/2022. Les hele artikkelen i Tidsskrift for Sjelesorg ved å skanne QR-koden under:

20.09.22
infoleder@modum-bad.no