Gry Stålsett holder foredrag om skyld og skam.

KRONIKK av Gry Stålsett – hentet fra magasinet Badeliv, nr 2/2013

Nå snakker jeg ikke om den alvorlige traumeskammen, jeg snakker om vår samtidslidelse. Jeg tror vi må bli mer bevisste på at vi blir mer sårbare i en kultur som benekter sårbarheten. Vi tåler mindre motgang, vi blir mindre robuste. Sykefraværet i lykkelandet Norge er ikke synkende. I høst var jeg på et barneteater på Sagene i Oslo. Teaterstykket het Lykkeland. Det tok samtiden på kornet. Barna løp på scenen og sa: «Hysj, hysj, ikke si til noen at jeg har mistet lykken”. Og det er nettopp poenget; i lykkelandet skal vi ikke være trist, ikke gråte. Vi skal smile og vise vellykketheten til krampen tar kjevemusklene – eller? For tenk hvis jeg begynner å grine på jobben?

Suksesskultur

Utskrivelsen av antidepressiva og sovemedisiner er mer enn fordoblet de senere år. I Sverige fant de at legene hadde begynt å skrive ut medisinene ved skilsmisser. I en verden der vekten legges på suksess for enhver pris, er det ikke rom for å vise at man er i eksistensiell krise, har kjærlighetssorg eller andre sorger. Det passer ikke inn der en skal presentere en effektiv, produktiv og perfekt identitet på jobb.

Vi lever i en kultur hvor vi ikke bare skal ha suksess og være vellykket. Vi skal ha det lille ekstra også, sier filosofen Axel Honneth. Han mener det er nettopp dette samt romantiseringen av individualismen, som er motoren i depresjonsepidemien i dag. Depresjon er den nest største årsak til fravær fra arbeidslivet og en av de største utgiftene på helsebudsjettet.

Utbredt

Hver femte ungdom søker hjelp for depresjon og hver tredje ungdom føler seg ensom, i følge nylig undersøkelse fra Røde Kors. Mer enn ti prosent av norske ungdommer flytter ved selvskading den indre, uutholdelige skamsmerten til en ytre smerte. I selvpsykologien omtales dette som mangellidelsene. Et viktig trekk i bildet er at den følelsesmessige forsyningen har gått den gale veien – fra barna til de voksne, istedenfor omvendt. Dermed mangler barna tidlig speiling og bekreftelse.
 

Korridorsyn
Den sunne skammen fører til bluferdighet, respekt for andres grenser og gir verdighet. Den forvrengte skammen er den snikende, ugne uvelheten og den dype smerten som ligner på kjærlighetssorg. Mange får ikke med seg at skam kan være en følelse som kan være forbigående som alle andre følelser. Skammen blir en definisjon på egen identitet. Jeg ER feil, sier skammen. Livskraften tappes. Skammen gir et korridorsyn på framtiden; slik som jeg er nå eller så mørkt som det ser ut nå, slik blir framtiden.

Den usunne skammen, den forvrengte, fører til tilbaketrekning, isolasjon og ensomhet. Skammen får oss til å bedøve oss enda mer, drikke mer og flykte. Skammen kan føre til et skamraseri som retter seg utover, enten verbalt eller fysisk, krenker andre og blir skamløse i atferd, eller den retter seg innover og blir selvstraffende. Den selvstraffende skammen kjører den indre filmen og setningene om igjen og om igjen: Å så teit jeg er, så patetisk, så mislykket, så tragisk, så dum og så kjedelig.

Ut av skammens fangenskap Skal vi gjøre noe for å forebygge skamrelaterte lidelser, må vi ha kunnskap om følelser generelt og om skammens fenomenologi, skam slik den arter seg i dag spesielt. Det har vært omfattende forskning på følelser og skam de siste par-tre tiår. Vi vet stadig mer om skammens nevrobiologi, om utviklingsskam og traumeskam, om hvordan den arter seg i ulike lidelser, om hvordan vi skal møte den og behandle den. Og vi vet mer om hva som må til for å forebygge. Derfor må det handling til. Vi må møte lidelsen med lavterskeltilbud og tidlig intervensjon. Når nødvendig må det gis rom for dybdedykk i gode rammer for de som trenger sykehusbehandling.

Å forsone seg med seg selv
For noen handler det om å forsone seg med at livet er motsetningsfylt og sammensatt for alle. Det handler for mange om å ta seg tid til å sørge over det ulevde livet, over det tapte livet – det som gikk i stykker. I terapiens rom blir mange dårligere når de gode følelsene kommer og de er redd de går i stykker. Da kommer skammen over å trenge noen, over å ha behov.

Et felles trekk i tilbakemeldinger etter behandling ved Modum Bad, der en har måtte forholde seg til eksistens og følelser – til å romme skammen, er at livssmerten ikke ble borte, ”men jeg forholder meg annerledes til den”. Det er mye helse i å ta livssmerten på alvor, slutte å jakte på det urealistiske perfekte og ikke skamme seg over å være menneske.

Her finner du linker til seminarer med Gry Stålsett:
Skammen og ensomheten
Krisehåndtering og emosjonell bearbeiding

Fra Badeliv nr.2/2013
Tekst : Gry Stålsett, spesialpsykolog,  Modum Bad
Foto: Unni Tobiassen Lie