Hva er depresjon?

- Nå er jeg skikkelig deppa, sier noen. Men er de egentlig det? Hva kjennetegner en depresjon - og når er lidelsen så alvorlig at man bør søke hjelp?

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Mellom seks og 12 prosent av befolkningen lider av depresjon til enhver tid. Lidelsen fører ofte til vansker med fungering i skole, arbeid og familieliv. Depresjon er en tilstand der nedstemthet, manglende interesse og glede over de fleste aktiviteter, tretthet og nedsatt energinivå er sentrale kjennetegn. Tilstanden gir både kroppslige og psykiske symptomer.

Depresjon og følelser

Et sentralt kjennetegn ved depresjon er en opplevelse av nedstemthet. Depresjon er ikke det samme som sorg. Personer med depresjon beskriver gjerne en nedsatt evne til å kjenne både positive og negative følelser. Både evnen til å kjenne glede interesse, og evnen til å kjenne sorg kan være svekket. Dette kan føre til en opplevelse av tomhet og at livet er uten mening. Enkelte opplever økt irritabilitet ved depresjon.

«Personer med depresjon beskriver gjerne en nedsatt evne til å kjenne både positive og negative følelser»

Selvoppfatning og ensomhet

Selvfølelsen og selvtilliten hos personer med depresjon er ofte lav. Enkelte opplever sterk skyldfølelse og dårlig samvittighet, ofte uten at det finnes åpenbare ytre årsaker til det. Mange opplever å ha liten verdi som menneske. Dette kan komme til uttrykk gjennom selvkritikk og forestillinger om å vœre mindre smart, morsom, attraktiv eller god enn andre. Det er vanlig at personer med slike selvoppfatninger antar at andre dømmer og tenker negativt om dem. Dette kan føre til at mange trekker seg vekk fra andre mennesker og kjenner på ensomhet.

Kvernetanker

Grubling er et vanlig kjennetegn ved depresjon. Enkelte tenker gjentatte ganger over hvor dårlig de føler seg, hvor lite energi de har og hvor lite lyst de har til å gjøre aktiviteter som tidligere gav mening og glede. Mange er engstelige og bekymrer seg mye over negative ting som kan skje. Dette kan ofte resultere i søvnløshet, rastløshet og kroppslig uro. Depresjon kan også svekke konsentrasjonsevnen og hukommelsen. Det er ikke uvanlig å føle seg alene om å være i en slik tilstand. Flere har også tanker om at de aldri vil kunne få det bra igjen. Håpløshet og en opplevelse av å sitte fast i depresjonen gjør at enkelte får tanker om å avslutte livet.

 «Depresjon kan også svekke konsentrasjonsevnen og hukommelsen»

Selvmordstanker

Selvmordsatferd omfatter tanker om, planer for, trusler om og forsøk på å gjennomføre selvmord. Det er en forhøyet risiko for selvmords-atferd ved depresjon. For enkelte kjennes livet så smertefullt at tanken om å avslutte livet representerer en utvei og en trygghet. For de fleste vil det dreie seg om tanker om selvmord, uten konkrete planer eller forsøk.

Søvn og appetitt

Depresjon kan forstyrre søvnmønsteret gjennom problemer med innsovning, hyppige oppvåkninger gjennom natten, generelt urolig søvn eller oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn vanlig. Forstyrret søvnmønster kan forsterke opplevelsen av tretthet og nedsatt energinivå. Nedsatt energinivå er et sentralt kjennetegn ved depresjon. Noen kan kjenne på dårligere matlyst enn de pleier, mens andre kjenner at lysten på mat øker.

Les også: Deprimerte får høydosebehandling.
Les også: Medisinfri behandling av depresjon
___________

De ulike depressive lidelsene

Depresjon kan deles inn i ulike typer basert på varighet, antall symptomer og hvordan tilstanden påvirker daglig fungering. Det er vanlig å skille mellom depressiv episode (enkeltstående), tilbakevendende depresjon og vedvarende depresjon (dystymi). En grundig undersøkelse av helsepersonell vil kunne avgjøre om det foreligger en depressiv lidelse.

En depressiv episode

En depressiv episode har en gjennomsnittlig varighet på fire til seks måneder. Episoden beskrives som mild, moderat eller alvorlig, basert på hvor mange symptomer som er tilstede og i hvilken grad de påvirker personens fungering.

Tilbakevendende depresjon

Tilbakevendende depresjon kjennetegnes av gjentatte opplevelser av depresjon som beskrevet under depressiv episode. Den første episoden kan inntreffe i alle aldre, fra barndom til alderdom. Som under depressiv episode deles den aktuelle depresjonen inn i mild, moderat og alvorlig episode. Mennesker med tilbakevendende depresjon har som oftest perioder med normalt stemningsleie mellom episodene.

Vedvarende depresjon (dystymi)

Personer som lider av dystymi opplever vedvarende nedstemthet med lite til ingen variasjon over en periode på minimum to år. De har gjerne lavt energinivå, kjenner lite initiativ, svekket konsentrasjonsevne og kan ha vansker med å ta beslutninger. Depressive kjennetegn er lav selvfølelse og selvtillit, håpløshet, skyldfølelse eller hyppig dårlig samvittighet, og selvstraffende og selvkritiske holdninger. De depressive kjennetegnene kan ofte fordekkes av fysiske symptomer som forstyrrelser i søvnmønster eller appetitt (økt eller nedsatt), utmattelse, hodepine eller kroniske smerter. Personer med dystymi har i hovedsak ikke perioder med normalt stemningsleie, slik som ved tilbakevendende depressiv lidelse.

Tekst: Johan Sørum

Les også: Depresjon koster samfunnet mest
Les om Modum Bads behandling av depressive lidelser her.

20.09.19
infoleder@modum-bad.no

Share Button
Print Friendly and PDF