– Før pasientene kommer til oss, ønsker vi at de trapper ned på bruken av antidepressiva, angstdempende medisiner og sovetabletter. Da kan de få bedre kontakt med følelsene sine under behandlingen, sier psykiater Marit Opsahl (bildet).
Opsahl jobber som overlege i Avdeling for depressive lidelser ved Modum Bad. Hun vet at de fleste av pasientene som kommer til behandling, bruker eller har brukt antidepressiva, beroligende- eller sovemedisiner.

Skremt og lettet

– Hvordan reagerer pasientene når de blir anbefalt å trappe ned medisinbruken?
– Noen kan bli litt skremt. Mange har brukt medisiner over lang tid, og vet ikke hvordan de vil reagere eller føle seg uten. Andre igjen kan nesten bli lettet. De har kanskje vært usikre på effekten av medisinene og har lenge hatt et ønske om å trappe ned bruken av dem, sier Opsahl.

– Hvordan går dere fram?
– Når pasientene kommer til det første oppholdet, utredningsoppholdet, er dette noe av det som blir tatt opp med dem. Vi snakker om hvordan vi jobber med følelser i terapien. De blir bedt om å sette opp en plan for nedtrapping sammen med sin fastlege. Nedtrappingen bør helst skje gradvis over flere uker.
– Trappes alle pasienter helt ned?
– Ikke alle. Det er individuelle vurderinger vi gjør. Noen tar den siste nedtrappingen når de kommer til behandlingsoppholdet. Andre går på noe medisiner under oppholdet, men de fleste trappes helt ned.

Kontakt med følelsene

– Hvorfor er det så viktig å være medisinfri?
– Det er for å kunne komme i kontakt med følelsene sine og jobbe med indre psykologiske problemstillinger, noe som er viktige faktorer i vårt behandlingstilbud. Når man bruker medisiner som demper følelser og reaksjoner i kroppen, kan man bli «følelsesflat» og det kan være vanskelig å få tak i følelsene man trenger å forholde seg til og bearbeide. Da er det ikke alltid så lett å skape endring og man kan få et dårligere utbytte av terapien.

 

«Når man bruker medisiner som demper følelser og reaksjoner i kroppen, kan man bli «følelsesflat» og det kan være vanskelig å få tak i følelsene man trenger å forholde seg til i terapien»

 

– Hva skjer når pasientene får kontakt med følelsene?
– Noen synes det kan være skremmende eller overveldende å komme i kontakt med følelsene sine. De får derfor hjelp til å eksponere seg gradvis for disse. De vanskelige følelsene kan være slitsomme å håndtere, men det er nettopp det de er kommet til oss for å få hjelp med. Vi støtter og hjelper dem til å finne måter å møte følelser på. De gode følelsene kan faktisk også være skremmende for noen.
– Hvorfor er noen redde for de gode følelsene?
– De kan ha dårlige erfaringer fra tidligere relasjoner, og noen tenker at de ikke fortjener å kjenne gode og positive følelser, særlig ovenfor seg selv. Mange er ikke vant til å ta hensyn til seg selv, og har ikke lært seg å kjenne på for eksempel selvmedfølelse.

Sovemedisiner?

– Hva med de som trenger sovetabletter?
– Vi forsøker å tilby samtaler og oppfølging rundt søvnproblemer, et symptom som svært ofte forekommer hos deprimerte. For mange er det tilstrekkelig med noen støttesamtaler, andre trenger å gjøre noen endringer i rutiner rundt søvn, søvnvaner og døgnrytme. Vi forsøker å møte søvnvanskene og de følelsene som oppstår med undring og nysgjerrighet, med mål om å hjelpe pasientene til å mestre sine symptomer uten å trenge medisiner. Noen få pasienter bruker likevel medikasjon for søvn under deler av oppholdet.
– Er det for lett å få medikamenter hos fastlegen når man er deprimert?
– Det er nok et tilbud som mange med depressive symptomer får hos fastlegen. Ofte gis antidepressiva eller beroligende i påvente av samtalebehandling. Mange har dessuten søvnproblemer og får innsovningstabletter eller sovepiller. En del pasienter blir dessverre stående på slike medikamenter i årevis. Jeg mener at medisiner på ingen måte kan erstatte terapi, og at det blir en “for lett” løsning å medisinere, hvis det er den eneste behandlingen som pasienten får tilbud om.
– Er det mange pasienter som går medisinfrie ut fra behandlingen?
– Det er det heldigvis. Gjennom behandlingen får de en trygghet på at de kan klare seg – at de klarer å håndtere livets svingninger – og følelsene sine når de kommer. I noen tilfeller er det riktig å beholde noe medisinering. Det er mange individuelle faktorer som spiller inn, og som må hensyntas av psykiater og behandlingsteamet.

Teksten er hentet fra magasinet Badeliv nr 1/2019. Du kan abonnere gratis på magasinet som utgis av Modum Bad to ganger per år.

05.07.19
infoleder@modum-bad.no