Morten Ørbæk, avdelingsleder ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling/Oslo universitetssykehus (OUS), sier at de aldri har hatt så mange barn og unge som trenger hjelp for alvorlig spiseforstyrrelse som nå.
– Det var betraktelig økning det siste året. Det er i aldersgruppen 10 – 15 år økningen er størst. Vi opplever et høyt trykk både på innleggelsesplassene for intensivbehandling og på antall polikliniske henvendelser, sier Ørbæk.
Han opplyser at fem av seks henvisninger på ventelisten inn til Ungdomsseksjonen, gjelder spiseforstyrrelser.

Les om Modum Bads tilbud innen spiseforstyrrelser her.

Korona eller andre årsaker?

Ørbæk og hans kolleger har foreløpig ikke svar på om økningen skyldes koronapandemien alene.
– Vi så en tendens til økning allerede før pandemien. En forskningsenhet jobber nå med å analysere mulige årsakssammenhenger. De har ennå ikke kommet med noen konklusjon, og holder på med å innhente data fra eksempelvis brukerorganisasjonene, sier avdelingslederen.

Isolasjon

Nedstengning av skoler og aktivitetstilbud under pandemien har ført til større grad av isolasjon.
– De som hadde det krevende fra før, har blitt påvirket av dette, noe som kan ha medført en forverret tilstand. De lokale helsetjenestetilbudene i bydelene har ikke vært fysisk åpne i samme grad som før. Da har man sett en stor økning i antall henvendelser til hjelpetelefonene, sier han.
Både i Oslo og i Bergen er det igangsatt kriseplan for å ta unna køen med barn og unge som har akutt behov for bedre oppfølging enn det de kan få poliklinisk. Antall døgnplasser har stått på stedet hvil siden 2012, selv om pågangen har eksplodert. Mange mener det nå trengs strakstiltak for å opprette flere nye døgnplasser.

“Under nedstengningen mistet barn og unge mye av det som ga livet gleder. Det har forsterket tristhet, ensomhet og økt problemene med spiseforstyrrelser”
– Ester Marie Espeset

 

Ned i 11-årsalder

Psykologspesialist Ester Marie Espeset jobber med behandling av ungdom med spiseforstyrrelser i BUP Helse Fonna og forsker på spiseforstyrrelser. Hun sier at det er udiskutabelt at det har vært en gjennomgående økning av ungdom med spiseforstyrrelser i hele landet, selv om det er geografiske forskjeller.
– Økningen er størst for aldersgruppen 13 – 15 år. Men vi ser også at flere av de yngste, helt ned i 11 – 12 årsalder, har gått ned mange kilo over kort tid.
Både i Oslo og Bergen, der smittetrykket har vært stort over tid, rapporteres det om mange veldig alvorlig syke ungdommer med spiseforstyrrelser. Det virker som om mange har utviklet spiseforstyrrelse og blitt veldig dårlige på kort tid uten å ha blitt fanget opp av behandlingsapparatet. Nå har de blitt innlagt på sengepostene og er veldig syke, sier Espeset.

Flere faktorer

– Skyldes det koronapandemien eller er det andre årsaker?
– Vi så en gradvis nasjonal økning også før pandemien, fra 2016 fram til nå. Så kom korona, og det ble en ytterligere økning.
Espeset mener det kan være flere faktorer som trigger et spiseforstyrrelsesmønster.
– Nasjonalt ser vi at antall unge som sliter med depresjon og selvmordstanker øker. Dette er kanskje er en av flere faktorer. Flere pasienter forteller at de under nedstengningen har mere tid til å gruble, tenke, planlegge måltider, lese info på nettet og leve et innovervendt liv. Dette kan være «dråpen som får begeret til å flyte over».

– Mistet gledene

I året som har gått har det vært veldig mange regler og sosiale restriksjoner. En mulig forklaring er at de unge ønsker å ta kontroll over situasjonen gjennom et destruktivt spisemønster og ved å trene mye.
– Under nedstengningen mistet de mye av det som ga livet gleder. Det har forsterket tristhet, ensomhet og økte problemene med spiseforstyrrelser. For de som sliter i utgangspunktet, kan det virke som om pandemien har forverret situasjonen og gjort at de har blitt mer fanget i et negativt mønster, sier Ester Marie Espeset.

11 000 henvendelser til ROS

Irene Kingswick, generalsekretær i ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, sier at de opplever en enorm økning i henvendelser fra barn og unge.
– Økningen på chatten vår og antall alvorlige henvendelser har aldri vært større. Vi kan ikke se noen annen grunn enn at det er pandemien som utløser denne økningen. Barn og unge blir fratatt viktige, forutsigbare strukturer og arenaer. Den sosiale flaten blir svært begrenset, familier mister inntektskilden sin, som igjen skaper stor utrygghet i hele familien. Dette fanger selvsagt barn opp. I tillegg vet vi at vi har mange dysfunksjonelle familier i Norge. Barn som tilhører disse familiene, blir nå i større grad isolert til familien alene. Utryggheten og redselen dette kan føre med seg hos barna, kan absolutt danne grobunn for spiseforstyrrelser, sier Kingwick.

Tekst: Eli Bondlid Sund
Artikkelen er hentet fra Badeliv nr 1/2021. Ønsker du å bestille Badeliv, klikk her.
Les mer om Modum Bads behandlingstilbud for spiseforstyrrelser her.

 

FAKTA om økning i antall spiseforstyrrelser

ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser

• Over dobling av antall henvendelser om spiseforstyrrelser
• 2020 (jan-mars) 443
• 2021 (jan-mars) 1 051
• En økning på 137 prosent
• 163 prosent flere i aldersgruppen
• 9 – 18 år som tok kontakt i januar 2021, sammenlignet med januar 2020.

Dobling i antall alvorlige henvendelser
Antall alvorlige henvendelser (eks. selvmords-henvendelser):

• Fra januar til mars 2020 ble det registrert 20 alvorlige henvendelser.
• Fra januar til mars i 2021 er det registrert 42 alvorlige henvendelser.

Oslo Universitetssykehus
Antall unike pasienter, uavhengig av om man har blitt henvist eller innlagt med mistanke om spiseforstyrrelse, har totalt har økt fra 99 i 2019 til 185 i 2020. Kilde: TV2

BUP ved Sykehuset i Vestfold
Økning i antall henvendelser om spiseforstyrrelser på nesten 50 prosent det siste året. Antall barn og unge i behandling:

• 2018: 105 personer
• 2019: 106 personer
• 2020: 149 personer

Kilde: NRK

Vestre Viken (Bærum, Asker, Drammen, Kongsberg og Ringerike sykehus)
Har behandlet flere med spiseforstyrrelser:

• 2019: 92 personer
• 2020: 115 personer

Kilde: NRK

infoleder@modum-bad.no