Hvordan kan man vite hvilken behandling som passer best for den enkelte pasient? Og hvordan kan man oppdage tidlig hvis et behandlingsforløp ikke går som forventet? Dette er noen av spørsmålene to nye forskningsprosjekter ved Modum Bad tar sikte på å besvare.

Vi har snakket med psykolog Torhild Tønnesen Haugnes og psykologspesialist Roland Westerlund i prosjektgruppen om hva de forsker på, og hvorfor dette kan bli viktig for pasienter.

 

“Bruk av KI-verktøyene øker sannsynligheten for at pasientene får en behandling som faktisk passer dem”

 

Bedre valg og tilpasning

–  Kort sagt handler prosjektet om å bruke erfaringer fra tidligere pasientforløp til å gi et bredere støtte i kliniske beslutninger, forklarer de to forskerne.
Ved hjelp av avanserte statistiske metoder og kunstig intelligens analyseres anonymiserte data fra flere tusen tidligere pasientforløp ved Modum Bad.

 

 

Målet er å utvikle verktøy som kan:

1. Bidra til bedre valg av behandling før oppstart
2. Følge med på utviklingen underveis i behandlingen, slik at man raskere kan justere kurs og tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient.

– Dette skal ikke erstatte klinikernes vurderinger, men fungere som et supplement – et ekstra beslutningsgrunnlag, understreker Haugnes og Westerlund.

 

“Dette skal ikke erstatte klinikernes vurderinger, men fungere som et supplement”

 

 

Persontilpasset

– Hva betyr dette for pasientene?
– Bruk av KI-verktøyene øker sannsynligheten for at de får en behandling som faktisk passer dem, og at vi persontilpasser behandlingen til den enkelte, sier Haugnes og Westerlund.
– Vi vet at mange allerede får god hjelp, men også at noen ikke har tilstrekkelig nytte av behandlingen de mottar. Da kan det ta langt tid før man oppdager at man burde gjort noe annerledes.

Råd om riktig behandling

– Hvordan skal dere finne «riktig» behandling?
– I den første delen av prosjektet ser vi på hvordan ulike pasienter responderer tidlig i forskjellige behandlingsformer, opplyser Haugnes.
– Ved å analysere mønstrene i tidlig symptomendring kan man få en indikasjon på hvem som får mest nytte av hvilken type behandling.
Basert på dette utvikles en modell som kan gi et estimat på hvilken behandlingsretning som, statistisk sett, ser ut til å passe best for en pasient med et gitt utgangspunkt. Dette kalles en preskriptiv modell – fordi den gir råd om valg av behandling.

 

 

Følge forløpet

– Hva med dem som allerede er i behandling?
– Det er dette den andre delen av prosjektet handler om, nemlig å følge behandlingsforløpene tett, sier Roland.
– Her utvikles det modeller som sammenligner pasientenes behandlingsutvikling med det som er forventet, basert på tidligere pasienter med lignende forløp.

 

“Hvis behandlingen ikke har den fremgangen man forventer, kan behandlerne få et varsel”

 

– Og hvis utviklingen avviker negativt?
– Hvis behandlingen ikke har den fremgangen man forventer, kan behandlerne få et varsel. Sammen med varslet følger noen forslag til endringer man kan gjøre i behandlingen. Disse skal vi utvikle med terapeutene ved Modum Bad.

Bestemmer KI?

– Betyr dette at «KI bestemmer» behandlingen?
– Absolutt ikke, understreker forskerne.
– Alle anbefalingene fra modellen er rådgivende. Det er alltid behandleren og behandlingsteamet rundt pasienten som tar den endelige beslutningen med pasienten.
Forskergruppen er opptatt av at dette skal støtte faglig skjønn, ikke erstatte det.
– Målet er å løse utfordringer med at vi ofte sitter med mye kunnskap. Disse prosjektene håper vi kan gi bedre informasjon – ikke overstyre kliniker eller pasienter.

 

Steg for steg

– Når kan dette tas i bruk i behandlingen?
– Prosjektet er delt inn i flere faser. Først utvikles og testes modellene grundig på historiske data. Senere er planen å gjennomføre en pilotstudie der verktøyet prøves ut i praksis – forutsatt at pasienten ønsker å være med å teste det ut, sier Haugnes.
Forskerne er opptatt av å gå steg for steg, med stort fokus på etikk, personvern og pasientsikkerhet.

 

“Vi vil gå steg for steg, med stort fokus på etikk, personvern og pasientsikkerhet”

 

Systematisk innsamling

– Hvorfor er Modum Bad et godt sted for denne forskningen?
– Modum Bad har lang erfaring med systematisk innsamling av behandlingsdata og høy spesialisering i behandlingstilnærmingene sine. Det gir et unikt grunnlag for denne typen forskning, sier Westerlund.
– I tillegg er prosjektet tett integrert i klinikken, med aktiv involvering av terapeutene. Vi er selv terapeuter fra klinikken, sier de to forskerne.

Hva er målet?

– Hva håper dere prosjektet vil føre til på sikt?
– Vi håper dette kan bidra til mer presis og trygg behandling – og at pasienter opplever raskere fremgang og bedre utbytte av tiden sin i behandling, avslutter forskerne.

23.01.26
infoleder@modum-bad.no