Underviste traumespesialister i stemmehøring

Psykologspesialistene Katinka Salvesen og Irene Michalopoulos ved vår poliklinikk i Oslo besøkte nylig Aalborg. Der underviste de danske traumespesialister i «Stemmehøring – differensialdiagnostikk og intervensjonsmuligheter».

Nyhetsartikkel publisert 18/03/25

Psykologspesialistene Katinka Salvesen (til venstre) og Irene Michalopoulos underviste danske spesialister i kompleksitet og stemmehøring.

De to psykologspesialistene fra vår traumepoliklinikk i Oslo møtte erfarne behandlere fra ulike danske poliklinikker.
– Behandlerne jobber med forskjellige målgrupper og med ulike metoder, forteller Michalopoulos.

Belyse differensial diagnostikk

Noen av seminardeltakerne jobber med traumatiserte flyktninger og narrativ eksponeringsterapi (NET). Andre har pasienter med PTSD, der de bruker eksponering som metode. Andre igjen jobber med pasienter som har personlighetsproblematikk eller pasienter med schizofreni og psykose.

“Behandlerne jobber med forskjellige målgrupper og med ulike metoder”

– Bestillingen var å belyse differensial diagnostikk mellom komplekse dissosiative symptomer, psykose, personlighetsforstyrrelse, somatoforme og funksjonelle lidelser, samt få belyst kontroverser i fagfeltet, forteller Salvesen.

Deltakerne var veldig interesserte i å undersøke stemmer som et fenomen som gir mening, og som har en funksjon. Å gå i dialog med stemmene – Talking with voices – ble inspirerende. Konkrete intervensjoner ble belyst gjennom blant annet rollespill.

Komplekse problemstillinger

Deltakerne på seminaret var opptatt av komplekse problemstillinger: Hvor går grensen mellom dissosiative hallusinasjoner, flashbacks og psykose? Hvor går grensen mellom vaktsomhet og persekutoriske vrangforestillinger?

“Hvor går grensen mellom dissosiative hallusinasjoner, flashbacks og psykose?”

Stemmer som fenomen

Deltakerne var veldig interesserte i å undersøke stemmer som et fenomen som gir mening, og som har en funksjon.
– Å gå i dialog med stemmene – Talking with voices – ble inspirerende. Konkrete intervensjoner som «multispeak», «unblending» og «4 befriending questions» ble belyst gjennom video og rollespill og de øvet i grupper, forteller Salvesen.

“…å undersøke stemmer som et fenomen som gir mening, og som har en funksjon”

På tvers av lidelser

Katinka Salvesen og Irene Michalopoulos tror kurset kan være aktuelt å arrangere også i Norge.
– Stemmehøring er et fenomen som går på tvers av lidelser. Det har vært et paradigmeskifte i feltet og nyere forståelse ser stemmehøring som et dissosiativt fenomen, sier Salvesen.

Katinka Salvesen i Aalborgs gater. Hun og kollega Irene Michalopoulos tror kurset de holdt i Danmark kan være aktuelt å arrangere også i Norge.

– Traumebakgrunn ansees å være en medierende faktor til utvikling av auditive, verbale hallusinasjoner. Pasienter som kommer til oss, og som fyller kriteriene til en kompleks dissosiativ lidelse, kan tidligere ha hatt ulike psykose diagnoser. Vi behandlere blir farget av brillene vi har på. Det kan derfor være litt tilfeldig hvilken diagnose pasienten får og også hvilken behandling pasienten får tilbud om.

“Jo mer komplekse stemmer – jo bedre er det å gå i dialog”

Vurdere nytten

Tradisjonelt har psykosepasienter i hovedsak fått medikamentell behandling. Mange har erfaringer med tvang og beltelegging.
– Det er derfor viktig å vurdere hvilke pasienter som kan nyttiggjøre seg psykoterapeutisk tilnærming, med søkelys på å gå i dialog med stemmene, forklarer Michalopoulos.
– Det er viktig å kartlegge kompleksiteten i stemmene, og det fine er at jo mer komplekse stemmer – jo bedre er det å gå i dialog!

Inspirerte

Behandlerne fra de danske poliklinikkene som deltok på kurset, hadde forsøkt å finne forelesere i Danmark som kunne belyse temaet, men ikke funnet noen.
– Så kikket de på arbeidet ved Traumepoliklinikken Modum Bad i Oslo og tok kontakt med oss i Norge, opplyser Michaloupoulos.
De to psykologspesialistene opplevde deltakerne svært fornøyde med seminaret.
– De opplevde å få utvidet sin forståelse av kompleksiteten. Før undervisningen sa flere at de ikke hadde møtt pasienter med dissosiativ identitetslidelse (DID). Etter disse to dagene ble flere av deltakerne inspirert til å dra tilbake på jobb og undersøke litt mer rundt dissosiative symptomer som oftest henger sammen.