Søvn er en helt grunnleggende funksjon for mennesker – på linje med kosthold og fysisk aktivitet. Likevel er det mange som undervurderer hvor avgjørende søvn er for hverdagsfungering og for helsen vår.

Hjernen «rydder»
– Søvn spiller en viktig rolle for læring og minnedannelse. Barn har et særlig stort søvnbehov, fordi hjernen deres er i kontinuerlig utvikling.  Når vi for eksempel har lært noe nytt, vært på kurs eller hatt intensive dager, kan vi også oppleve økt behov for søvn, forklarer Mats Lien.
Under søvn konsolideres minner, hjernen «rydder» gjennom viktige vedlikeholdsprosesser, og kroppen får nødvendig restitusjon. Søvnmangel kan derimot gå raskt utover humør, konsentrasjon og energinivå.

 

“Under søvn konsolideres minner, hjernen «rydder» gjennom viktige vedlikeholdsprosesser”

 

– Man blir lettere irritabel, mer sliten og dårligere rustet til å håndtere hverdagen. Søvn er som en restart for kroppen, sier Lien.

 

 

Konsekvenser av for lite søvn

Når vi sover for lite, påvirkes ikke bare hjernen, men også kroppen.
– Søvnmangel kan svekke immunforsvaret og gjøre oss mer mottakelige for sykdom. Det påvirker også reguleringen av appetitt, noe som kan gjøre det vanskeligere å opprettholde gode vaner, sier Lien.
Over tid kan dårlig søvn øke risikoen for både fysiske og psykiske plager. Søvn er en grunnpilar i god helse, og dårlig søvn kan forsterke andre vansker.

 

“Over tid kan dårlig søvn øke risikoen for både fysiske og psykiske plager”

 

 

Uheldige mønstre

At søvn har blitt en utfordring for stadig flere, kan ha mange forklaringer. Stress, høyt tempo og fulle dager gjør at søvnen ofte nedprioriteres.
– Mange legger seg senere enn de burde. De tøyer strikken og vil rekke «litt til». I tillegg kan vi ta med oss stress og tanker inn i senga, jobbe videre der, se på TV eller bruke PC og mobil, forklarer Lien.
Dette kan forstyrre kroppens naturlige søvnprosess. I stedet for å bli trøtte, blir vi mer våkne. Over tid kan det danne seg uheldige mønstre.
– Økt tilgjengelighet gjennom mobilvarsler, ulike døgnrytmer i ukedager og helger, turnusarbeid og mer hjemmekontor, bidrar også. Skillet mellom privatliv og jobb er ikke så tydelig som før.
En del unge melder også om søvnproblemer.
–  For studenter som bor på ett rom, og skal både sove, spise, jobbe og slappe av i samme rom, kan det være særlig krevende å skille mellom aktivitet og hvile, sier Lien.

 

Søvnproblemer – en egen lidelse

Psykologen peker på at mange som søker hjelp i psykisk helsevern for andre plager, også sliter med søvn.
– Sover du dårlig over tid, øker risikoen for depressive symptomer. Tidligere har man ofte tenkt at hvis man behandler depresjonen, så ordner søvnen seg. Men mange har vedvarende søvnproblemer selv når andre ting er på plass.

 

” Søvnvansker bør tas på alvor og behandles aktivt”

 

I dag regnes insomni – vedvarende søvnvansker med dagtidsplager – som en egen lidelse. Søvnvansker bør tas på alvor og behandles aktivt, også når de opptrer sammen med angst og depresjon.
– Forskning viser at målrettet behandling av søvnvansker kan redusere symptomer på angst og depresjon, særlig når søvnproblemene er en del av bildet, sier Lien.

Effektiv behandling

Den best dokumenterte behandlingen for insomni er basert på kognitiv atferdsterapi. En sentral metode er søvnrestriksjon.
– Mange med søvnproblemer ligger lenge i sengen i håp om å få mer søvn. De blir liggende kanskje ti timer, men sover bare fem–seks, og ender opp med å være våkne store deler av tiden. Vårt råd er å begrense tiden i sengen til den faktiske søvntiden, forklarer Lien.
Det kan innebære å legge seg sent og stå opp tidlig for en periode. For eksempel legge seg klokken 01 og stå opp klokken 07.
– Behandlingen kan oppleves krevende, men den har solid dokumentert effekt. Når man blir tilstrekkelig trøtt før leggetid, øker sannsynligheten for å få positive erfaringer med å sovne raskt. Det gir motivasjon og bryter den onde sirkelen. Når man sover effektivt i den avsatte tiden, kan tiden i sengen gradvis forlenges. Studier viser at rundt åtte av ti opplever betydelig bedring, opplyser Lien.

 

Når søvnen ikke kommer

Mange forsøker å «gjøre alt riktig» for å få sove, men det kan virke mot sin hensikt.
– Kroppen må selv lære seg å sove. Man kan legge til rette, men ikke ta full kontroll. For mye stress rundt søvn gjør det vanskeligere å sovne.
En viktig del av behandlingen er derfor holdningsendring: å gi litt slipp og stole mer på kroppens egen evne.

“For mye stress rundt søvn gjør det vanskeligere å sovne”

 

– Får du ikke sove etter 15–20 minutter, bør du stå opp igjen og vente til du blir trøtt, sier Lien.
Dersom man står opp igjen, anbefales det å unngå skjermbruk, sterkt lys og stimulerende aktiviteter. Rolige sysler som å lese en litt kjedelig bok eller strikke i dempet belysning kan fungere bedre.

Medikamenter og egeninnsats

Noen bruker sovemedisiner over tid, men Lien understreker at effekten ofte avtar ved langvarig bruk.
– Sovemedisiner anbefales ikke for langvarig bruk, og det løser ikke årsaken til søvnproblemene, som ofte handler om vaner og holdninger til søvn. Eventuell nedtrapping av sovemedisiner bør skje i samråd med fastlege.
På egen hånd kan man likevel gjøre mye. Gode søvnråd handler blant annet om fysisk aktivitet, dagslys, begrenset skjermbruk før leggetid, forsiktighet med koffein og energidrikker, ikke være verken for sulten eller for mett ved leggetid – og et godt sovemiljø.
– Søvn henger sammen med hva vi gjør resten av døgnet. Bevissthet rundt egne vaner kan gjøre en stor forskjell, avslutter Lien.

——-

 

Temaer fra fagcafeen

To ganger i måneden inviteres pasienter og pårørende til fagcafé på Modum Bad. I fagcafeen får de undervisning om ulike temaer som:

• Sorg
• skam og skyld
• grubling og bekymring
• spiseforstyrrelser
• søvn
• medisinering

Psykolog Mats Lien har tidligere vært ansatt på Modum Bad. Nå jobber han i Rask psykisk helsehjelp, som er vår nabo på området. Han møter hver eneste uke mange som strever med søvn, har tidligere ledet gruppebehandling for søvn, og bidrar med undervisning i temaet i vår fagcafé.

19.02.26
info@modum-bad.no