Ny forskning og nye metoder: Slik vil vi nå flere pasienter

Hvordan kan vi hjelpe flere? Det var det overordnede spørsmålet da vårt forskningsinstitutt arrangerte sin årlige fagkveld, Modum Bad Talks, på Litteraturhuset i Oslo 6. mai.

Nyhetsartikkel publisert 20/05/26

Mange hadde funnet veien til Litteraturhuset for å høre våre forskere.

Temaet var hvordan flere pasienter kan få hjelp og hvilke nye tilnærminger som kan styrke psykologisk behandling. Arrangementet er åpent for alle og ble holdt for femte år på rad. Publikum fikk høre korte, tilgjengelige foredrag av høy kvalitet.

Nytenkning

Konferansier og forsker Ingvild Finsrud åpnet kvelden med å understreke behovet for nytenkning i psykisk helsevern.
–  Terapi er effektivt, men ikke for alle. En betydelig andel pasienter opplever ikke bedring, og det er dette vi må forstå mer av, sa hun.

 

Terapi er effektivt, men ikke for alle. En betydelig andel pasienter opplever ikke bedring, og det er dette vi må forstå mer av, sa konferansier Ingvild Finsrud.

Når behandlingen ikke treffer

Et sentralt tema gjennom kvelden var pasienter som ikke får utbytte av standard behandling.
Finsrud trakk frem psykoterapiforskeren Jerome Frank, som pekte på at mennesker ikke oppsøker terapi bare på grunn av symptomer, men fordi de opplever håpløshet og står fast.
Når terapi fungerer, handler det ofte om å gi pasienten en ny forståelse av problemene og en opplevelse av at endring er mulig. Å gjenfinne håpet er avgjørende, sa hun.

 

“Når terapi fungerer, handler det ofte om å gi pasienten en ny forståelse av problemene og en opplevelse av at endring er mulig”

 

Forskning tett på klinikken

Foredragene gjennom kvelden viste hvordan Modum Bad jobber systematisk med å forbedre behandlingstilbudet. Fellesnevneren er en sterk integrasjon mellom forskning og klinisk praksis.
– Dette handler ikke bare om ny kunnskap, men om en kultur for kontinuerlig forbedring. Hver avdeling evaluerer egen praksis og identifiserer hvor behandlingen ikke er god nok, forklarte Finsrud.
Denne tilnærmingen gjør det mulig å utvikle mer målrettede behandlingsformer – og å raskt ta ny kunnskap i bruk.

Lege og seniorforsker Mikkel Eielsen presenterte forskning på opprettholdende mekanismer i depresjon, og hvordan økt forståelse av disse kan gi mer treffsikker behandling.

 

Hva opprettholder lidelsen?

Kveldens første foredrag ble holdt av lege og seniorforsker Mikkel Eielsen. Han presenterte forskning på opprettholdende mekanismer i depresjon, og hvordan økt forståelse av disse kan gi mer treffsikker behandling.

Lege og forsker Ingunn Bjarnadottir Solberg presenterte lovende resultater fra prosjektet «Moment», som kombinerer terapi for depresjon med tverrfaglig oppfølging.

 

 

“Målet er å gi en mer helhetlig behandling som også tar høyde for pasientens livssituasjon utenfor terapien”

 

Deretter fulgte kollega Ingunn Bjarnadottir Solberg, som har undersøkt hvorfor unge pasienter ofte har dårligere utbytte av depresjonsbehandling og ikke kommer i gang med jobb eller studier. Hun presenterte lovende resultater fra prosjektet «Moment», som kombinerer terapi for depresjon med samtidig tverrfaglig oppfølging fra blant annet jobbspesialister i NAV og fastlege.

– Målet er å gi en mer helhetlig behandling som også tar høyde for pasientens livssituasjon utenfor terapien, sa Solberg.

Psykologspesialist og konstituert forskningsleder Peter Sele presenterte resultater fra en unik studie på behandling av kompleks PTSD.

En pågående fagdebatt

Psykologspesialist og konstituert forskningsleder Peter Sele presenterte resultater fra en unik studie på behandling av kompleks PTSD, en diagnose som først nylig ble inkludert i offisielle diagnosesystemer.
Studien som ble gjennomført ved Modum Bad, er den første randomiserte kontrollerte studien som spesifikt retter seg mot denne pasientgruppen. Sele belyste den faglige uenigheten rundt behandlingsvalg: Skal man prioritere stabilisering, eksponering – eller en kombinasjon?
– Dette er et felt med sterke meninger, men også behov for mer kunnskap, sa han.

 

Psykologspesialist Ingunn Holbæk delte innsikt fra sitt doktorgradsarbeid som dreier seg om endringsprosesser hos pasienter med dissosiative lidelser.

Dypere endringsprosesser

Etter pausen tok psykologspesialist Ingunn Holbæk scenen. Holbæk forsker på endringsprosesser hos pasienter med dissosiative lidelser, og delte innsikt fra sitt doktorgradsarbeid. Hun løftet også frem spennende nye perspektiver på behandling. For denne gruppen kan komplekse nevropsykologiske prosesser ligge bak terapeutisk endring – det hun beskrev som «deep brain reorientering».

 

“For pasienter med dissosiative lidelser kan komplekse nevropsykologiske prosesser ligge bak terapeutisk endring”

 

Nettverksanalyser inn i terapien

Kvelden ble avsluttet av psykolog og seniorforsker Maren Kopland. Hun presenterte hvordan nettverksanalyser åpner for nye perspektiver på hvordan symptomer påvirker og påvirkes av hverandre – og hvordan slike analyser kan tas direkte i bruk i behandlingen.

 

“Spørsmålet er ikke bare hvordan lidelser oppstår, men hvordan vi kan bruke denne kunnskapen”

 

– Spørsmålet er ikke bare hvordan lidelser oppstår, men hvordan vi kan bruke denne kunnskapen aktivt sammen med pasienten, sa hun.

 

– Må lære av det som ikke virker

Gjennom foredragene gikk ett budskap igjen: For å forbedre behandling, må man også undersøke det som ikke fungerer.
– Det er når vi ser på hva vi ikke får til i terapi, at vi virkelig kan forstå hvordan endring skjer, sa konferansier Finsrud.

 

“Det er når vi ser på hva vi ikke får til i terapi, at vi virkelig kan forstå hvordan endring skjer”

Hun pekte på at spørsmålet om hva som faktisk skaper endring i terapi, fortsatt er et av fagfeltets største uløste mysterier.

 

Noen av våre forskere samlet på ett brett: Ingunn Holbæk (fra venstre), Karine Frost, Ingvild Finsrud og Joanna Rzadkowska.

 

Faglig nysgjerrighet

Kvelden ble avsluttet med spørsmål fra salen og felles refleksjon blant foredragsholderne.
– Vi er en engasjert gjeng, som vil dele forskningen vår og tenke høyt sammen med andre for at flere skal få god hjelp, sa Finsrud.
Med stort engasjement fra en fullsatt sal, ble Modum Bad Talks det vi ønsker at arrangementet skal være, nemlig en viktig møteplass for kunnskapsdeling og fagutvikling innen psykisk helse.

20.05.26
info@modum-bad.no

Share Button
Print Friendly and PDF