Kroppen husker traumer

Traumer setter spor i kroppen og kommer til uttrykk også fysisk. Ved Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo, tilbys behandling som bygger på en "bottom-up"-tilnærming, det vil si via kroppen som inngangsport.

Nyhetsartikkel publisert 06/06/25

Psykolog Emma Hole Johnsen (til venstre) og psykologspesialist Irene Michalopoulos tilbyr kroppsorientert gruppeterapi ved Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo.

 

– Det er avgjørende at terapeuter forstår hvordan spor av traumer kommer til uttrykk fysisk i kroppen – ikke bare mentalt, sier psykologspesialist Irene Michalopoulos. Sammen med psykolog Emma H. Johnsen tilbyr hun en kroppsorientert gruppebehandling ved Traumepoliklinikken i Oslo.
– Unngåelse og frakobling av kroppen er den mest vanlige traumereaksjonen. I vår gruppebehandling jobbes det med å gjenopprette kontakt med kroppen og seg selv, noe som hjelper personen til å ikke bli overveldet, sier Michalopoulos.

Hva skjer i kroppen?

I samtaleterapi er det vanlig å fokusere på den narrative traumehistorien, altså snakke om det som har skjedd. Men like viktig er den kroppslige historien: Hva skjer i kroppen når traumene benevnes?
– For eksempel, kan terapeuten bidra til bevisstgjøring av mønstre: “Jeg ser du holder pusten når vi snakker om dette». Terapeuten trenger tilstrekkelig kunnskap om hvordan traumereaksjoner kan sette seg fast og bli værende i kroppen, og påvirke hvordan pasienten lever og fungerer i hverdagen sin her og nå, sier psykologspesialisten.

“Utviklingstraumer gir dype og langvarige kroppslige ettervirkninger”

 

Kroppens reaksjoner

Traumer utløser reaksjoner i det autonome nervesystemet, som er biologisk programmert for overlevelse. Dette skjer uavhengig av kulturell eller geografisk bakgrunn.
– Forsvarsreaksjoner kan deles opp i fem undergrupper: kamp, flukt, frys, underkastelse og tilknytningsgråt, forklarer psykolog Emma H. Johnsen.
– Utviklingstraumer gir dype og langvarige kroppslige ettervirkninger. Nervesystemet forblir i alarmberedskap, selv etter at faren er over. En vanlig overlevelsesstrategi er frakobling – å leve “i hodet” og miste kontakt med kropp og følelser.
– Vi hører mange pasienter si: «Med hodet vet jeg at det er over, men kroppen min forteller meg at det fortsatt er farlig», forteller Michalopoulos.
– Dette belyser hvorfor samtaleterapi alene kan komme til kort og behovet for å finne kroppsorienterte tilnærminger som inkluderer kroppen i behandlingen.

 

Modum Bads traumepoliklinikk holder til i dette huset i Eilert Sundtsgate 34 i Oslo.

 

Kulturelle perspektiver

Samtaleterapi ble utviklet i den vestlige verden: The Talking Cure.
– I vår del av verden er det utbredt med psykologisering, det vil si en tendens til å beskrive kroppslig ubehag som hjertebank og høy puls med psykologiske begreper: kanskje får du diagnosen angst. I mange ikke-vestlige kulturer uttrykkes psykisk smerte mer fysisk – som magesmerter, lammelser eller anfall, forteller Michalopoulos.
– Terapeuter må derfor være kulturelt sensitive og anerkjenne hvordan traumer uttrykkes forskjellig på tvers av kulturer. Traumerelaterte lidelser i stor grad er fysiske.

 

“I mange ikke-vestlige kulturer uttrykkes psykisk smerte mer fysisk”

 

Tre prinsipper

I bokkapitlet «Hvis kroppen hadde ord» fra Kultur og kontekst i praktisk psykologarbeid (2020), beskriver Michalopoulos tre viktige prinsipper for terapeuter som jobber med pasienter med flerkulturell bakgrunn:

  1. Observere kroppens signaler
  2. Tilby mening og forståelse
  3. Støtte pasienten i å gjenfinne kroppens ressurser

Inkludere kroppens språk

– Et sentralt element i kroppsorientert terapi er å bli nysgjerrig på kroppens reaksjoner og språk, sier Johnsen.
Terapeuten kan stille spørsmål som:

  • Hva legger du merke til i kroppen akkurat nå?
  • Hva ville beina dine sagt hvis de kunne snakke?
  • Hvordan har symptomene hjulpet deg til å overleve?

Det kan avdekke fluktreaksjoner, mistillit eller indre konflikter.
– Et viktig fokus i terapi er å belyse indre konflikt mellom overlevelsesreaksjoner og motstridende behov i seg – for eksempel mellom behov for trygghet og frykt for nærhet. Vi må hjelpe pasienten å gjenkjenne kroppens signaler og styrke evnen til å være til stede i seg selv.

 

 

Gradvis tilpasning til trygghet

Traumebearbeiding handler ikke bare om å gjenoppleve vonde minner.
– Det handler også om å hjelpe kroppen å tilpasse seg trygghet og gjenlære regulering, slik at kroppen kan komme fri fra å være orientert mot fare, sier Michalopoulos.
– Som Bessel van der Kolk sier i boken The Body Keeps the Score, er erfaringene ofte ordløse – men kroppen husker.

 

” Erfaringene er ofte ordløse – men kroppen husker”

 

Kroppsorientert gruppebehandling

Traumepoliklinikkens tilbud om kroppsorienterte grupper bygger på en “bottom-up”-tilnærming, det vil si via kroppen som inngangsport.
– Systemet vårt henter informasjon om hvordan vi har det og hvor trygge vi er ut fra kroppen. Her bruker man Sensorimotor Psychotherapy, en metode utviklet av blant annet Pat Ogden, og kombinerer øvelser og eksperimenter for å skape nye kroppslige erfaringer og få kontakt med kroppslige ressurser, opplyser Michalopoulos.

Gjenopprette kontakt med kroppen

I gruppene jobbes det med å gjenopprette kontakt med kroppen og seg selv.
– Den mest vanlige traumereaksjonen er som nevnt unngåelse og frakobling av kroppen. Det hjelper personen til å ikke bli overveldet, men det forstyrrer tilgang til viktige ressurser som mennesket trenger for å håndtere hverdagen og relasjoner, sier de to terapeutene.

Det innebærer for eksempel:

  • Evne til selvregulering
  • Evne til å si nei og sette grenser
  • Følelse av verdighet og styrke
  • Kontakt med egne behov og trygghet

 

– De overnevnte punktene henger tett sammen med tilgang på kroppslige signaler som et sentralt kompass. Eksempler på iboende kroppslige ressurser som kan være evnen til å være til stede i kroppen og i øyeblikket, evnen til å orientere oss mot noe vi liker, men også orientere oss bort fra noe som gir ubehag. Kontakt med ryggsøylen kan gi følelse av verdighet og styrke, og er viktig å øve på når kroppen har måttet underkaste seg. Det samme med evnen til selvregulering og selvberoligelse og øve på å snakke med seg selv med respekt og aksept, sier Michalopoulos.

Gjør øvelser

Gjennom øvelser, som å gjøre en dyttebevegelse, et aktivt forsvar som ikke var mulig under traumet, kan pasienten få tilgang til ny mestring og tilgang til kraft i seg.
– Det vil gi mulighet for bedre selvivaretakelse i hverdagen. Terapeutene hjelper pasientene til med å ramme inn øvelsen og gjøre det lite nok; slik at det blir trygt nok til å tørre og prøve noe nytt: Er du villig til å bli med på et lite eksperiment? Hva legger du merke til, blir det bedre eller verre?

Gruppetilbudet går over 12 uker. Pasienter kan henvises til disse gruppene på lik linje med andre gruppetilbud ved Traumepoliklinikken. Fastlege eller behandler henviser.
Kontaktinformasjon: enhetsleder Torunn Støren: torunn.storen@modum-bad.no

 

Bok om kroppsorientert tilnærming:
Irene Michalopoulos har skrevet et kapittel om kroppsorientert tilnærming i denne boken redigert av psykolog Akia Ottesen Berg og Karin Holt (2020). Boken består av 17 kapitler med praktisk og konkret kapitler for å belyse betydningen av kultur og kontekst i psykologarbeid med flyktninger og minoritetsfamilier. Boken vektlegger viktigheten av at psykologer er bevisst hvordan egne verdier og holdninger som fagfolk påvirker arbeidet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

06.06.25
infoleder@modum-bad.no

Share Button
Print Friendly and PDF