Vi skulle sende en påskehilsen til noen venner, og spurte i stedets bokhandel: «Har dere et påskekort med et religiøst motiv?» «Beklager, men det har vi også etterlyst. Tror dessverre ikke det er å oppdrive!» På stativet med kort var det bare egg, kyllinger og harepuser å se. Men dette skulle hun følge opp:«Vi har jo det samme til jul. Da er det nissene som trumfer barnet i krybben».

Kirken forholder seg ikke bare til ord om Kristus, men har en lang tradisjon i å fastholde symboler og tegn som samler og synliggjør budskapet.

 

“Ett av de viktigste symbolene i kirkens historie har vært å tegne seg med korsets tegn”

 

Ett av de viktigste symbolene i kirkens historie har vært å tegne seg med korsets tegn. Vi observerer stadig idrettsutøvere fra sydlige eller østlige deler av Europa som «korser seg» før de starter i konkurranser. Det ser vi mer og mer, også i fotballkamper og lagidretter. I de siste årene har stadig flere begynt å ta i bruk denne skikken i det daglige eller når man går inn i kirken, tar imot nattverden eller mens presten lyser velsignelsen ved gudstjenestens avslutning.

Allerede tidlig i oldkirken begynte de kristne å gjøre et lite korsets tegn i pannen. Etter hvert ble dette erstattet med et større kors som ble tegnet fra panne til bryst, og fra venstre skulder, hjertesiden, til høyre skulder. De gamle tenkte at det å gjøre korsets tegn på denne måten var å stille opp et skjold foran seg som en beskyttelse mot det onde, som et forsoningens tegn. Langfredag leser vi at Jesus ropte høyt på korset og utåndet i det forhenget i tempelet revnet i to fra øverst til nederst. Det å tegne seg med korsets tegn var ment som menneskets gjensvar på dette mysterium.

 

Tenkningen er at alt godt begynner hos Gud. Han er initiativtager til vår frelse, og dette korsets mysterium er så stort at det fortjener å synliggjøres med noe som er tydeligere enn ord, mer kostbart enn billige påskekort og større enn det som kan oppkomme i vårt hjerte. Derfor har kristne, til alle tider tegnet seg med korsets tegn for å minne seg selv og andre på alt det Gud har gjort for å komme oss i møte. Derfor tegner vi også barna våre med korsets tegn når vi døper dem, som et skjold og en beskyttelse, som en solidarisering med brødre og søstre over hele verden som lider og som et rop om hjelp for Moder Jord som er såret og lamslått. «Ecce homo».» «Se dette menneske!» ropte Pilatus til folket, og pekte på mannen med sårmerker. I dag roper vi også: Ecce, Moder jord! Se denne kloden vår med sårmerker og pustebesvær!

 

“Kristne har til alle tider tegnet seg med korsets tegn for å minne seg selv og andre på alt det Gud har gjort for å komme oss i møte”

 

Påskefeiring er å se sammenhengen mellom Jesu sårbarhet på korset, våre sårbare liv og klodens sårbarhet, slik Martin Luther ropte det ut: «Korset beviser alt!» Det dokumenterer både ondskap og håp, resignasjon og re-signeringens  «Det er fullbrakt!» Bunnen er nådd og himmelen er åpnet! Det er tid for påskefeiring og en ny bevissthet om at korsets tegn trumfer alt. Derfor er en egnet overskrift over lidelsesberetningenene, det Martin Luther kalte “Die Köste”, kostnaden. Det som var kostbart for Gud må ikke bli billig for oss!

Den svenske religionspsykologen Owe Wikstrøm har skrevet boken ”Toccata”, som har vært en viktig inspirasjon for denne teksten innunder påske. Owe er fanget av Bachs pasjoner, og satt en kveld i påskeferien på sitt feriested og hørte på sin gamle CD-spiller. Plutselig låste spilleren seg, og som en slags hilsen i påskehøytiden ble det hakk i plata på “Nichts! Nichts!” Ingenting! Owe så ned i tekstheftet der det var henvist til Romerne 8,1: “Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus”. Ingen! Ingen fordømmelse!

Korset trumfer alt! “Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus”. (Romerne 8,1)

Bønn for dagen og livet vårt :

«Å, la aldri noensinne
korsets tre meg gå av minne,
som deg, frelsens fyste, bar!
Men la kors og død og smerte
tale, rope i mitt hjerte
hva min frelse kostet har”.

Per Arne Dahl

 

26.03.26
info@modum-bad.no