Jobber for å redusere matsvinn

Visste du at vi hvert år kaster ca 82 kilo spiselig mat per person i Norge? – Dette tallet må vi alle ta ansvar for å få ned, sier kjøkkensjef Karsten Andersen ved Modum Bad. Sammen med sine kolleger jobber han hver dag med å redusere matsvinn.

Nyhetsartikkel publisert 26/09/25

Kjøkkensjef Karsten Andersen med kokkene Camilla Holck og Eva Helgevold. Hver dag jobber de for å redusere matsvinn på Modum Bad.

Hvert år kastes det rundt 451 600 tonn spiselig mat i Norge. Det tilsvarer cirka 82 kg per innbygger, når man inkluderer matsvinn fra husholdninger, dagligvarehandel, matindustri og serveringsbransjen. Hvis vi regner det om til måltider er det nok til å gi alle i Norge tre måltider om dagen i over 55 dager.
– Av totaltallet står husholdningene alene for omtrent 42 kg per person. Det er et høyt tall som vi alle må jobbe med å redusere, sier kjøkkensjef Andersen.

 

“Hver dag jobber vi aktivt med systematisk veiing og registrering av matavfall”

 

Veier og registrerer

På kjøkkenet på Modum Bad har han og kollegene satt inn en rekke tiltak – og de virker.
– Vi er med i bransjeavtalen “KuttMatsvinn Servering” om å halvere matsvinnet innen 2030. Hver dag jobber vi aktivt med å veie og registrere matavfallet systematisk. Vi har også vært opptatt av å analysere årsaker til matsvinn og identifisere forbedringsområder. Dette har ført til et ganske lavt tall på matsvinn her hos oss.

KuttMatsvinn Servering er et samarbeid mellom Matvett og aktører i serveringsbransjen med mål om å halvere matsvinnet innen 2030. Dette i tråd med FNs bærekraftmål og Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, som er Norges rammeverk for arbeidet og et samarbeid mellom myndighetene og hele verdikjeden for mat.

Gode tiltak har ført til et lavere tall på matsvinn ved Modum Bad.

 

Porsjonskontroll og gjenbruk

– På hvilke områder har dere satt inn tiltak?
– Vi har blant annet gjennomført bedre porsjonskontroll, blant annet ved å tilby mindre tallerkener, som helt klart har en effekt. Vi jobber også med smartere menyplanlegging og er bevisste på å gjenbruke overskuddsmat.

– Mindre størrelse på tallerkener gir mindre matsvinn, sier kjøkkensjef Karsten Andersen.

– Så det betyr at dere blant annet serverer restemat?
– Ja, i våre instrukser har vi mulighet til å varme opp maten én gang til – og det gjør vi når vi for eksempel har overskudd av middagsmat, sier Andersen.

 

“Vi gjennomfører bedre porsjonskontroll, blant annet ved å tilby mindre tallerkener”

 

Bidrag til bærekraftig samfunn

Kjøkkensjefen er stolt av jobben som gjøres på kjøkkenet og den innsatsen hver enkelt medarbeider legger ned for å redusere matsvinn.
– Dette er en del av vårt bidrag til et mer bærekraftig samfunn – og til å ta vare på både miljøet og ressursene.
Han oppfordrer hver enkelt å tenke mer gjennom sitt ansvar for å redusere matsvinn også på hjemmebane.

“Når vi kaster mat i norske husholdninger, har det en prislapp på flere tusen kroner i året”

– Når vi kaster mat i norske husholdninger, har det en prislapp på flere tusen kroner i året. Det har også en prislapp miljømessig ved at man produserer og transporterer mat som aldri blir spist. Det gir uødvendige klimagassutslipp. Vi snakker også om ressurssløsing ved at vann, energi og areal går til spille når mat kastes.

 

Norge har forpliktet seg til å halvere matsvinnet innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål.

 

Fakta om matsvinn

• Vi kaster 82 kilo spiselig mat per person hvert år i Norge
• Husholdningene alene står for 42 kilo per person
• Norge har forpliktet seg til å halvere matsvinnet innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål.
• En ny matsvinnlov er under utvikling, som skal gjelde for alle som produserer, distribuerer eller selger mat.

Konsekvenser av matsvinn

• Økonomisk tap: Norske husholdninger kaster mat verdt flere tusen kroner i året.
• Miljøbelastning: Produksjon og transport av mat som aldri blir spist gir unødvendige klimagassutslipp.
• Ressurssløsing: Vann, energi og areal går til spille når mat kastes.

Tips for å redusere matsvinn

• Planlegg måltider og bruk handleliste.
• Lær forskjellen på “best før” og “siste forbruksdag»
• Oppbevar mat riktig – bruk fryseren aktivt.
• Spis opp rester og vær kreativ med matlaging.
• Kjøp datovarer og bruk sansene før du kaster.

Kilde: Matvett og miljødirektoratet

Share Button
Print Friendly and PDF