Psykolog Maren Kopland har de siste årene forsket på spiseforstyrrelser og barndomstraumer. Fredag 28. februar er hun klar for å disputere for sin doktorgrad.

– Pasienten forklarte at det handlet mer om å ikke kjenne at man hadde en kropp, forteller Kopland.
I sitt forskningsarbeid har hun siden funnet ut at pasienter med barndomstraumer har en annen endringsprosess i behandling enn dem som ikke har det. Psykolog Maren Kopland har de siste årene forsket på spiseforstyrrelser og barndomstraumer. Fredag 28. februar er hun klar for å disputere for sin doktorgrad.

– En misoppfatning

Kopland har gjort forskningsfunn som bidrar til å belyse hvorfor pasienter med spiseforstyrrelser og barndomstraumer historisk sett har hatt mindre utbytte av terapi.
– En vanlig misoppfatning har ofte vært at spiseforstyrrelsen oppstår i et forsøk på å få den perfekte kroppen.

“En vanlig misoppfatning har ofte vært at spiseforstyrrelsen oppstår i et forsøk på å få den perfekte kroppen”

Funnene fra denne avhandlingen tyder på at for pasienter med traumer fra barndommen kan en spiseforstyrrelse fungere mer som en måte å håndtere kroppsliggjort skam og lav selvfølelse på. Man ønsker nærmest å fjerne følelsen av å ha en kropp, forklarer Kopland.
– Funnene understreker derfor betydningen av å undersøke endringsprosesser gjennom terapiforløpet hos pasienter med både spiseforstyrrelser og traumebakgrunn.

I sin studie fulgte Maren Kopland 130 pasienter gjennom døgnbehandling av spiseforstyrrelser på Modum Bad

Fulgte 130 pasienter

I sin studie fulgte hun 130 pasienter gjennom døgnbehandling av spiseforstyrrelser på Modum Bad. Pasientene har mottatt enten kognitiv terapi eller medfølelsesfokusert terapi.
– Felles for hele pasientgruppen var at dersom kroppens betydning for selvbilde, angst og depresjon gikk ned, førte det til en bedring i symptomene på spiseforstyrrelse, sier Kopland.

“Mindre kroppsfokus og angst var viktigst for en generell bedring hos pasienter som ikke hadde barndomstraumer”

 

Da hun undersøkte gruppene av pasienter med og uten barndomstraume separat, fant hun ut at mindre kroppsfokus og angst var viktigst for en generell bedring hos pasienter som ikke hadde barndomstraumer.
– For pasienter med barndomstraumer var viktige prosesser mer håp for fremtiden, mindre vektmisnøye, samt økning i selvmedfølelse, sier PhD-kandidaten.

Disputas

Gjennom nye, statistiske metoder, bidrar Maren Koplands studie til kunnskap om endring i terapi. Fredag 28. februar disputerer hun for sin doktorgrad ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Hennes veiledere vil være til stede: Førsteamanuensis KariAnne Vrabel, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Modum Bad, professor Sverre Urnes Johnson, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og seniorforsker Asle Hoffart, Modum Bad.

AVHANDLINGENS TITTEL: Mechanisms of Change in Patients with Eating Disorders with and without Childhood Maltreatment. A Randomized Controlled Trial in an Intensive Treatment Setting. Les om Ph.D.-prosjektet her 

Norsk tittel: Endringsprosesser hos pasienter med spiseforstyrrelser og barndomstraumer

Bedømmelseskomité

Bedømmelseskomiteen vil bestå av professor Ata Ghaderi, Department of Clinical Neuroscience, Karolinska Institute, Sverige, professor Cheri Levinson, Department of Psychological and Brain Sciences, University of Louisville, USA og professor Siri Thoresen, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Disputasen ledes av professor Erkki Heinonen

info@modum-bad.no