– For første gang på mange år kunne jeg puste
Som mangeårig pastor og senere økonomileder hadde Håkon Sigland (53) båret mye ansvar over lang tid. Under pandemien fikk han en skikkelig knekk og ble sykmeldt. Et opphold på Institutt for Sjelesorg utgjorde et vendepunkt. – Det ble et ankerfeste i livet, sier han.
53-åringen fra Lier i Buskerud var pastor i Baptistkirken i Norge i til sammen tolv år.
– Jeg var i tre ulike menigheter: Sandnes, Eidsvoll og Oslo. Etter hvert gikk jeg over i mer administrative roller i Baptistkirken. Først et par år som administrasjonskonsulent og så som økonomileder i tolv år.
– Jeg pleier å si at jeg gikk fra å være pastor til å være kontorrotte på heltid, sier Sigland med en liten latter.
I dag er han assisterende generalsekretær i Norges Kristne Råd.
“Over tid bygget det seg opp en følelse av ensomhet og av å ikke strekke til”
Strakk ikke til
– Hva var det egentlig som gjorde at du begynte å trenge en pause?
– Over tid bygget det seg opp en følelse av ensomhet og av å ikke strekke til. Under pandemien fikk jeg en skikkelig knekk. Det var som om alt jeg hadde båret på, plutselig ble veldig tydelig. Jeg ble derfor sykmeldt en periode.
– Var du klar over at det var så alvorlig?
– Jeg ville ikke definere meg som utbrent. Jeg var bare veldig, veldig sliten. Som person er jeg ikke typen som oppsøker hjelp, men da min daværende sjef foreslo et opphold på Institutt for Sjelesorg, fullt dekket av arbeidsgiver, kjente jeg at det var helt riktig. Kona mi hadde vært på Instituttet noen år tidligere, så jeg visste litt om hva de sto for.
Skogsstier ved Institutt for Sjelesorg.
Stillhet, skogsturer og fellesskap
– Hvordan opplevde du oppholdet?
– Det var en deilig blanding av å ikke ha noe program eller forpliktelser, og samtidig ha faste rammer. Ingen hadde noen forventninger til meg. Jeg kunne delta i faste programposter hvis jeg ville, men ingenting var obligatorisk. Stillheten var det jeg trengte aller mest. I starten var jeg ikke uthvilt i det hele tatt – ikke etter en uke en gang.
“Som person er jeg ikke typen som oppsøker hjelp”
Samtaler ga «knagger»
– Hva var det som hjalp?
– Samtalene med sjelesørgerne ga meg «knagger» å henge ting på. De ga meg håp for veien videre. Og så betydde fellesskapet mye. Det var ingen som delte posisjoner, titler eller hva de jobbet. Det var helt valgfritt å si noe om hvorfor vi var der. Det skapte en trygg atmosfære. På en litt underlig måte følte jeg meg hjemme ganske raskt.
– Du kaller det et ankerfeste?
– Ja, oppholdet på Instituttet ble et ankerfeste i livet. Både stillheten, samtalene, men også lange turer i skogen gjorde sitt. Oppholdet la grunnmuren som gjorde at jeg klarte å fortsette i jobben min.
Som pastor reiste Håkon Sigland en del. Her fra en kirke i Botswana.
En uke i året
– Du har vært på Institutt for Sjelesorg flere ganger?
– Ja. Det ble faktisk skrevet inn i arbeidsavtalen min at jeg kunne få en uke der hvert år. Jeg benyttet meg av det et par ganger. Andre gang visste jeg mer hva jeg gikk til. Men første gangen, det var enormt. Det var som å kunne puste for første gang på mange år. Og den opplevelsen har jeg tatt med meg videre.
” Samtalene med sjelesørgerne ga meg «knagger» å henge ting på”
Må ikke være på felgen
– Anbefaler du andre å gjøre det samme?
– Ja, jeg snakker varmt om dette tilbudet. Mange av mine kolleger har brukt det. Man trenger ikke å være helt på felgen før melder seg på et rekreasjonsopphold på Instituttet. Tvert imot – slike pauser burde komme jevnlig, både i arbeidslivet og i det personlige livet. Vi trenger pausene, stillheten, pusterommet i en hektisk og krevende hverdag.
Norges Kristne Råd og møte med IFS
– Oppholdet på Institutt for Sjelesorg var en en deilig blanding av å ikke ha noe program eller forpliktelser, og samtidig ha faste rammer. Ingen hadde noen forventninger til meg, sier Sigland.
– Nå har du snart vært tre år i Norges Kristne Råd. Kommer erfaringen din med sjelesorg inn der?
– I liten grad som tema, men både Institutt for Sjelesorg og Modum Bad har et godt rykte i de tverrkirkelige miljøene jeg møter. De som jobber der ses på som gode samtalepartnere, og det er en grunn til at driften igjen er på vei oppover. Tilbudet treffer behovene mange av oss har.
“Man trenger ikke å være helt på felgen før melder seg på et rekreasjonsopphold på Instituttet. Tvert imot “
Telt og ski
– Hva gjør du i dag for å hente deg inn?
– Jeg har noen få små “frisoner”. Jeg tar gjerne et døgn alene i skauen i telt eller hengekøye. Det var faktisk et råd jeg fikk i en samtale: Har du hytte? Nei, det hadde jeg ikke, men jeg hadde telt? Bruk det! Og så tar jeg meg noen dager i slalåmbakken om vinteren. Frisk luft gir luft i hodet. Jeg pendler mellom Lier og Oslo, så det blir lange dager. Da er pustepausene dette gir meg en gave. Rett ved der jeg bor på Fosskollen i Lierer det en fantastisk utkikksplass som gir ro i sjelen og påfyll av energi i hverdagen.
12.12.25
unni.tobiassen.lie@modum-bad.no
