– Når vi lærer å lytte til følelsene våre uten å bli styrt av dem, kan de bli et verdifullt kompass på veien til et bedre liv, sier psykolog Øyvind Solheim Knutson.
– Følelser er ikke tilfeldige eller meningsløse reaksjoner. De oppstår i kroppen og gir oss informasjon om våre behov, grenser og relasjoner. Følelser gir energi og motiverer oss til handling – enten det handler om å søke støtte, beskytte oss selv eller knytte oss nærmere andre.

 

“Følelser oppstår i kroppen og gir oss informasjon om våre behov, grenser og relasjoner”

 

Ikke alltid enkle å forstå

Samtidig er følelser ikke alltid enkle å forstå. De kan være motstridende, intense og i noen tilfeller skremmende.
– Mange av oss har lært å unngå eller undertrykke følelsene våre, og det er i seg selv en svært menneskelig strategi. Problemet oppstår når denne strategien blir den eneste vi har, slik at vi ikke vet hva vi føler og kan bruke følelsene som informasjon om hva våre behov er.

Hvor mange følelser har vi?

Det finnes ulike faglige forklaringsmodeller for følelser, forklarer Knutson.
– Noen mener vi har et begrenset antall grunnfølelser, gjerne fem til sju. Andre mener følelseslivet er langt mer nyansert. En tredje tilnærming er at følelser først og fremst er tolkninger av kroppslig aktivering i en bestemt kontekst.
– Ved Modum Bad arbeider vi med en kombinasjon av disse perspektivene: at vi deler noen grunnleggende følelser som er felles for alle mennesker, samtidig som den subjektive følelsesopplevelsen påvirkes av livshistorie, relasjoner og situasjoner.

 

Glede – et signal om noe vi trenger

Glede er ofte en reaksjon på at noe godt skjer med oss selv eller noen vi bryr oss om.
– Den oppstår gjerne når viktige behov blir dekket, og gir oss informasjon om at det som utløste følelsen sannsynligvis er noe vi trenger mer av i livet vårt.
I kroppen kan glede oppleves som letthet, mild varme i brystet, avslappede muskler og økt energi.

 

“Glede oppstår gjerne når viktige behov blir dekket”

 

Tristhet – hjelper oss å reorientere

Tristhet oppstår når vi mister noe som er viktig for oss – enten det handler om mennesker, muligheter, håp eller drømmer.
– Selv om tristhet kan være smertefull, har den en viktig funksjon: den hjelper oss å stoppe opp, ta inn tapet og gradvis orientere oss på nytt, sier psykologen.
Tristhet kan også signalisere et behov for trøst og støtte. Kroppslig kan den kjennes som klump eller tomrom i magen, klump i halsen eller press bak øynene.

 

Frykt og angst – behovet for trygghet

Frykt er en naturlig reaksjon på opplevd fare og er særlig nyttig når noe faktisk er truende her og nå.
– Den mobiliserer kroppen for beskyttelse eller flukt og signaliserer behovet for trygghet.
Angst har den samme fysiologiske aktiveringen som frykt, men kan forstås som frykt for noe inni oss – som for eksempel frykt for en annen følelse, en tanke eller et minne knyttet til tidligere erfaringer.
– Frykt og angst kjennes ofte ved hjertebank, kalde hender og føtter eller tørrhet i munnen, forklarer Knutson.

” Sinne gir oss styrke og kraft til å sette grenser”

 

Sinne – en kraft til å beskytte

Sinne oppstår når grenser tråkkes over, eller når noe viktig for oss trues – enten det handler om egne verdier, relasjoner eller oss selv.
– Sinne gir oss styrke og kraft til å sette grenser, beskytte oss og stå opp for det som betyr noe for oss. Samtidig kan sinne bli veldig usunt dersom det enten utageres ukontrollert eller undertrykkes over tid.
I kroppen kjennes sinne ofte som varme og energi som stiger fra magen, opp i brystet og kjeven og ut i armene og hendene.
– Mange er naturlig nok redde for denne følelsen, fordi de tenker at det å føle på den, gjør det mer sannsynlig at de agerer på usunne måter. Men de aller fleste har så mye omsorg og kjærlighet for dem rundt seg, at det ikke er farlig å føle sinne. Vi fokuserer mye på at det å føle en følelse ikke er det samme som å handle på den, sier Knutson.

 

Kjærlighet, skyld og skam

– Kjærlighet er en følelse med mange ulike assosiasjoner, men slik den ofte kan forstås i en relasjonell sammenheng, handler den om å bry seg om andre og ønske dem vel. Slik jeg ser på den, danner følelsen grunnlaget for empati og medfølelse med andre, sier Knutson.
– Skyld oppstår når vi opplever å ha påført andre smerte, og informerer oss om behovet for å reparere relasjoner. Når skyld fungerer som den skal, driver den oss til å reparere båndet til dem vi er glade i. Skam, derimot, handler ikke om det vi har gjort, men om en opplevelse av å være feil. Med andre ord, ikke «jeg gjorde noe galt og må reparere» men «det er noe galt med meg».
Psykologen forklarer at skam kan motivere til tilpasning og skjuling av egne behov for å sikre tilhørighet – noe som kan være nødvendig for barn i utrygge oppvekstmiljøer, men som oftest er ødeleggende på sikt.

 

“Skam handler ikke om noe vi har gjort, men om en opplevelse av å være feil”

 

Hvorfor blir følelser vanskelige?

Mennesker har grunnleggende behov som må dekkes, og barn er avhengige av trygghet og støtte for å uttrykke egne følelser og behov. Når dette mangler, lærer barnet å undertrykke følelser og tilpasse seg omgivelsene for å sikre tilhørighet, og i noen tilfeller egen overlevelse.
– Som voksne kan denne tilpasningen gjøre oss usikre på hva som faktisk er autentisk i oss selv. Følelser fra nåtiden kan også aktiveres sammen med sterke følelser fra fortiden, slik at reaksjonen blir langt kraftigere enn situasjonen tilsier.

Når vi unngår å føle

Mange av oss unngår følelser ved å tenke i stedet for å kjenne, for eksempel ved å rasjonalisere, bagatellisere eller kritisere oss selv. Andre handler for å slippe unna følelsen – ved å jobbe mer, trekke seg unna, holde seg konstant aktiv eller «løse problemet» raskt.
– For noen kan følelser også bli overveldende, særlig dersom man har erfaringer med traumer. Kroppen kan da reagere med for eksempel svimmelhet, kvalme, tåkesyn, eller tap av energi, forklarer Knutson.

 

“Når vi lærer å lytte til følelsene, kan de bli et pålitelig kompass i livet”

 

Følelser som et kompass

Følelser fungerer best når vi hverken undertrykker dem eller tar dem inn som absolutte sannheter.
– Når vi i stedet lærer å lytte til følelsene, kjenne dem i kroppen og forstå dem som informasjon om hva vi har behov for, kan de bli et pålitelig kompass i livet.
– Ved Modum Bad er nettopp dette en viktig del av behandlingsarbeidet: å hjelpe mennesker til å komme i kontakt med egne følelser på en trygg måte – og bruke dem som en ressurs på veien mot et bedre liv.

 

 

Temaer fra fagcafeen

To ganger i måneden inviteres pasienter og pårørende til fagcafé på Modum Bad. I fagcafeen får de undervisning om ulike temaer som:

• Sorg
• skam og skyld
• grubling og bekymring
• spiseforstyrrelser
• søvn
• medisinering
• følelser

Psykolog Øyvind Solheim Knutson bidrar med undervisning om temaet følelser i vår fagcafé. Han jobber til daglig i Avdeling for depressive lidelser .  Behandlingen i avdelingen er basert på en følelsesfokusert korttidsdynamisk terapimodell. Den søker å gi forståelse for egen problematikk; få økt tilgang til egne følelser og kunne bruke disse på en god måte; redusere symptomer og plager; å styrke pasientens evne til å ha det godt med seg selv, ha gode relasjoner, god hverdagsfungering og aktiv deltakelse i samfunnet. 

30.04.26
info@modum-bad.no