Da Emilie i studietiden begynte å besvime daglig, skjønte hun at noe ikke stemte. Hele dager kunne også forsvinne ut av hukommelsen hennes. Av til begynte hun plutselig å løpe uten å vite hvorfor.

Trengte hjelp

Da dette skjedde, begynte hun å skjønne at hun trengte hjelp. Likevel tok det flere år før Emilie fikk en riktig diagnose – og riktig hjelp. Først på Modum Bad begynte hun å forstå hva som faktisk hadde skjedd med henne.
– Jeg har alltid tenkt at det var noe galt med meg, at jeg bare var «rar». Jeg skjønte ikke at det var hjernen min som prøvde å beskytte meg, sier hun.

“Jeg vokste opp i konstant beredskap. Det var alltid en fare for at sykdommen ble mer alvorlig”

 

En barndom i beredskap

Emilie er vokst opp i den hun beskriver som en helt vanlig familie i Østfold. Hennes oppvekst ble likevel ikke helt vanlig. Da hun var bare tre år gammel ble en av hennes foreldre alvorlig syk.
– Jeg vokste opp i konstant beredskap. Det var alltid en fare for at sykdommen ble mer alvorlig og at den kunne føre til dødsfall. Jeg ble redd for alt som kunne hende. Jeg var redd for sykehus, redd for å sove over hos venninner – i det hele tatt redd for å være borte hjemmefra. I tillegg fikk jeg et sterkt ansvar for lillesøsteren min. Jeg følte at jeg var en form for bonusforelder.

 

Andre traumer

Å leve i konstant frykt og beredskap satte dype spor hos den unge jenta. Ettersom årene gikk fikk hun også andre tunge erfaringer som skulle skape uro i livet hennes.
– Jeg opplevde traumer som ikke hadde med familien å gjøre. Det var hendelser som etter hvert trigget mye, sier Emilie.

 

“Jeg opplevde hukommelsestap, besvimte nesten daglig”

 

Summen ble av alt ble for mye, og under studietiden i Oslo begynte situasjonen å bli alvorlig for den unge jenta.
– Jeg opplevde hukommelsestap, besvimte nesten daglig, og hadde intense fluktreaksjoner som gjorde at jeg begynte å løpe uten grunn.
I ettertid forsto hun at løpingen var en fluktrespons.
– Selve tidsrommet da jeg løp ble svarte hull i hukommelsen, men jeg husket at jeg hadde løpt, sier Emilie.

Feil diagnose og manglende effekt

Den unge studenten skjønte at hun måtte oppsøke psykolog for problemene sine.
– Jeg fikk kontakt med en psykolog via studentsamskipnaden i 2017. Han skjønte raskt at jeg trengte mer hjelp, så jeg ble henvist til DPS (Distriktspsykiatrisk senter). Der prøvde jeg ulike behandlingsmetoder, men det fungerte ikke så bra. Jeg hadde utviklet en slags unnvikelsesstrategi, og satt egentlig bare og lo i timene. Jeg unngikk det som var vondt å snakke om.

 

“Jeg unngikk det som var vondt å snakke om”

 

Etter hvert fikk hun også en feilaktig diagnose.
– Jeg hadde hatt diagnosen PTSD (Posttraumatisk stress disorder) fra første møte med psykisk helsevern. Men de dissosiative symptomene jeg hadde ved behandlingen på DPS ble misforstått som bipolar lidelse. Dette ble rettet opp ved Modum Bad, og min nye terapeut på hjemstdet var enig. Hun hadde ikke satt diagnosen selv, men var skeptisk til den ganske tidlig.

 

– Reddet meg

– Hvordan fikk du høre om Modum Bad?
– Det var behandleren min på DPS som foreslo Modum Bad for meg. Jeg hadde aldri hørt om stedet, men trengte et mer intensivt og helhetlig opplegg.
Emilie fikk plass sommeren 2023 og var i traumebehandling i tre måneder.
– Oppholdet reddet meg virkelig. Bedring kom fortere ved hjelp av et så intenst løp. Det hadde tatt mye lenger tid uten dette oppholdet.

 

“Bedring kom fortere ved hjelp av et så intenst løp”

 

Kontakt med stemmene

– Hvordan var det å starte behandling i Avdeling for traumelidelser?
– I starten var jeg litt skeptisk. Undervisning om hjernen og traumer hadde jeg hørt før, så det føltes litt repeterende. Men etter noen uker løsnet det. Det som hjalp meg best var samtalene med psykiater Ellen Jepsen. Hun møtte meg på en helt ny måte.
– Hva gjorde hun annerledes?
– Hun brukte en metode der jeg fikk kontakt med de dissosiative delene av meg selv – de stemmene jeg alltid har hørt inni meg. Vi brukte blant annet fingertegn: én finger for “ja”, to for “nei”. Hun stilte spørsmål, og jeg svarte med fingrene. Det høres kanskje rart ut, men det hjalp meg å få innsikt i hvordan hjernen min fungerer. Jeg skjønte at disse stemmene var deler av meg, ikke noe galt. Det var overlevelsesmekanismer fra traumer i barndommen.

 

“Jeg skjønte at stemmene var overlevelsesmekanismer fra traumer i barndommen”

 

Videooppfølging i etterkant

– Du deltok også i «Finne stødig grunn» (FSG)-programmet?
– Ja, det var kjempebra. Programmet består av mange undervisningsvideoer. I etterkant av videoene fikk vi refleksjonsoppgaver. Jeg gjennomgikk åtte av øktene da jeg var på Modum Bad. De resterende 22 øktene gjorde jeg sammen med terapeuten min da jeg kom hjem til Østfold. Det handlet mye om tanker og hvordan man kan utfordre dem. Jeg tilpasset opplegget til det jeg trengte. Blant annet hadde jeg lenge følt at jeg var et dårlig menneske, selv om jeg visste at jeg ikke var det. FSG hjalp meg å jobbe konkret med den følelsen.

 

Et helt nytt liv

– Hvordan har livet ditt forandret seg etter behandlingen?
– Det er helt annerledes. Jeg har nesten ikke flashbacks lenger. Jeg mister fortsatt noen timer i løpet av en dag innimellom, men ikke hele dager. Ofte skriver jeg ned ting for å holde oversikt og jeg forstår mer av det som skjer med meg. Det hjelper å godta følelsene, i stedet for å flykte eller kjempe imot dem. Jeg lever et ganske normalt liv nå. Og jeg søker jobber! Jeg har lyst til å jobbe fullt – noe som ville vært umulig før.
– Hva tenker du om at du klarte å fullføre utdanningen din?
– Det er litt ubegripelig. Jeg har bachelor i biologi og master i religionshistorie. Når jeg ser tilbake, skjønner jeg ikke helt hvordan jeg klarte det, men det er gøy å vite at jeg gjorde det. Det gir meg håp.

 

 

Ser lyst på fremtiden

– Hva ønsker du å gjøre fremover?
– Jeg vil gjerne jobbe med noe som har med utdannelsen min å gjøre. Samtidig har jeg veldig lyst til hjelpe andre. Kanskje jobbe i NAV eller et annet system der jeg kan bidra til at flere blir inkludert. Jeg har en snill kjæreste, god støtte fra familien og ser faktisk lyst på fremtiden nå. Det er første gang på veldig lenge jeg kan si det.
– Hva vil du si til andre som sliter?
– At det er modig å be om hjelp. Det er fortsatt tabubelagt, men det er det viktigste steget. Man må aldri tenke at man må “fortjene” hjelp. Det verste man har opplevd, er det verste man har opplevd – og det er gyldig. Spør heller én gang for mye enn én gang for lite.
– Hva betyr Modum Bad for deg i dag?
– Det ble et vendepunkt. Behandlingsoppholdet reddet meg. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag uten.

 

– En enkel og strukturert måte å jobbe på

Psykologen som fulgte opp Emilie etter behandlingen ved Modum Bad opplevde programmet «Finne stødig grunn»(FSG) programmet som en enkel og strukturert måte å jobbe på, knyttet til et komplekst problem som traumer kan være.

– Alle temaer ble tydelig presentert i materialet med akkurat passe mengde tekst. Dermed var enkelt for meg som terapeut å formidle det videre til pasienten, sier psykologen.
– FSG bruker et enkelt og greit språk som pasienten kan forholde seg til, gjenkjenne, lære og bruke. Det forklarer begreper som var svært nyttige da vi jobbet med normalisering, validering og psykoedukasjon.

Oppgaver ga refleksjon

Psykologen fremholder også at oppgavene som pasienten jobbet med for hvert tema i FSG, ga mulighet for refleksjon.
– Det åpnet også for diskusjoner om hva som er, og ikke er, nyttig for pasienten. Vi så tydelig hva vi trengte å arbeide mer med. Det fikk pasienten til å kunne jobbe aktivt og selvstendig jobbe med seg selv og sine vansker. Fordi FSG-materialet har en så klar struktur, fikk jeg som terapeut en følelse av at vi lyktes mens vi jobbet oss gjennom emne for emne, uke etter uke. Materialet ga meg også muligheten til enkelt å supplere med min kunnskap og erfaring knyttet til traumer. Alliansen jeg hadde med pasienten var selvsagt viktig for at behandlingen gikk så bra og at pasienten var så motivert for behandling.

Jobbet selvstendig

Psykologen sier pasienten hadde en svært god evne til å jobbe selvstendig mellom øktene.
– Det er en god forutsetning for gode behandlingsresultater. Videoene ble kun brukt av pasienten, men jeg ble fortalt at det var et nyttig supplement til det skriftlige materialet. Det er en annen måte å presentere materialet på enn bare gjennom tekst. Spesielt tror jeg det er bra hvis pasienten har en dårlig dag.

FAKTA om traumer

Mennesker med traumer sliter ofte med å føle “for mye” (føler sterke eller overveldende følelser eller sterk trang)

• å føle “for lite” (ikke kjenne følelser eller kroppsfornemmelser) eller føle seg nummen
• å føle seg koblet fra kroppen
• å føle seg fra frakoblet andre mennesker
• å føle seg forvirret eller ha problemer med å tenke klart
• å miste oversikt over tid, sted (hvor de er) eller av hva som skjer
• å ha problemer med å legge merke til når ting er tryggere
• å ha traumerelaterte emosjoner, minner og fysiske fornemmelser fra fortiden som trenger seg inn i nåtiden
• å ha problemer med å opprettholde sunn egenomsorg og sunne relasjoner, og
• å lide av en rekke medisinske problemer og sykdommer, hvorav mange kan forverres ved stress.

FAKTA om programmet «Finne stødig grunn» («Finding Solid Ground»; FSG)

• Utviklet av Bethany Brand, Hygge Schielke og Ruth Lanius i samarbeid med et internasjonalt forskningsteam.
• Har som mål å hjelpe pasienten med å overvinne traumerelatert symptomer (posttraumatiske og dissosiative) der også risikofylte og ødeleggende mestringsstrategier er vanlige.
•  Består av psykoedukasjon, gradvis og tilpasset eksponering for traumepåminnere, øvelser, økt selvforståelse og selvmedfølelse.
• Guider pasienten mot et liv der de tidlig innlærte risikofylte og ødeleggende mestringsstrategiene erstattes med tilpassete strategier, slik at fortiden og traumene i avtagende grad er «i førersetet».
• Programmet har 30 emner, med en kort psykoedukativ video, skriftlig materiale, øvelser og oppgaver til hver.
• En internasjonal, randomisert kontrollert studie av fra 2025 har vist at programmet trinnvis stabiliserer personer med komplekse traume- og dissosiative lidelser. Studien viser at å legge programmet til individualterapi, fører til bedring av emosjonsvansker, PTSD-symptomer, selvmedfølelse og bruk av trygge og hensiktsmessige mestringsstrategier. Dissosiasjon bedres også. Link til artikkel: https://psycnet.apa.org/fulltext/2025-86664-001.html
  Ref.: Schielke, Brand og Lanius, 2022.

Tilbys i traumeavdelingen

I Traumeavdelingen på Modum Bad er programmet tatt i bruk i opplegget for pasienter med komplekse- og dissosiative lidelser.
– Pasientene gjennomfører åtte av emnene under et tremåneders opplegg i avdelingen, forteller psykiater Ellen Jepsen.
– De tilbys å jobbe med de 22 resterende emner i samarbeid med lokal behandler etter utskrivelsen, frem mot et kort oppfølgingsopphold et år etter behandlingsstart. Slik tilbys pasientene et opplegg som har dokumentert effekt. I tillegg ivaretar det en bedre overgang til lokal behandling med større grad av kontinuitet. Tidsrammen på minimum et år gir nødvendig tid til å jobbe med endring av mønstre som er dypt forankret i hjernen som følge av traumene.
Det gjennomføres for tiden en kvalitetsundersøkelse i forbindelse med implementeringen av programmet i en av Traumeavdelingens grupper. Datainnsamlingen avsluttes i juni 2025. Foreløpige resultater er lovende. Et godt samarbeid med lokale terapeut er av stor betydning for forløpet etter utreise fra Modum Bad.

07.05.25
info@modum-bad.no