Vi har snakket med Lena Grønbeck og Jorun J. Tandberg om hvorfor åpenhet er så viktig, og hvordan tidlig innsats kan gjøre en stor forskjell i barns liv.

Informasjon som gir mening

– Barn merker og forstår mye mer enn voksne tror. Derfor er det avgjørende at de får informasjon om det som skjer rundt dem, sier Lena Grønbeck.
Hun har lang erfaring fra arbeid med barn, unge og familier. Nå jobber hun som terapeut i behandling av spiseforstyrrelser.
– Det barn ikke vet, har de vondt av. Barn tåler mye når de får forklaringer som er tilpasset alder og modenhet. Hvis mamma ligger i senga og ikke kommer seg på jobb eller ikke klarer å lage matpakke, trenger barnet hjelp til å forstå hvorfor. Når de får vite at mamma har det vondt i tankene og følelsene sine, blir situasjonen mer begripelig.

 

“Barn tåler mye når de får forklaringer som er tilpasset alder og modenhet”

 

Hun forteller at barn ofte forsøker å finne egne forklaringer når de ikke får informasjon.
– Barn tar lett på seg skyld. De kan tenke at mamma eller pappa har det vondt fordi de selv ikke har vært snille nok eller flinke nok. Derfor er det så viktig å snakke med barna om det som skjer og si til dem at det ikke er deres skyld.

Et lovpålagt ansvar

Barneansvarlig personell er en støttefunksjon for helsepersonell og ledere i arbeidet med å ivareta barn og unge som pårørende. Modum Bad har en barneansvarlig på alle avdelinger. De utgjør en gruppe som samarbeider om å utvikle og styrke dette arbeidet.
– Vi skal sikre at barns behov blir ivaretatt gjennom hele pasientforløpet, sier Jorun J. Tandberg, sykepleier i Avdeling for familiebehandling.
– Det handler blant annet om å undersøke om pasienten har barn, løfte barnas situasjon inn i behandlingen og sørge for at spørsmål om barn blir en naturlig del av kartleggingen når pasienten kommer til oss.
Barneansvarlige bidrar også til å tilrettelegge for besøk, tilby samtaler til barn og unge, utvikle informasjonsmateriell og styrke kompetansen hos fagpersoner.

 

 

Skal slippe å bære ansvar

Både Grønbeck og Tandberg møter mange barn som tar på seg et ansvar som ikke er deres.
– I familier der det er mye strev eller konflikt, ser vi ofte at barna føler ansvar for hvordan de voksne har det, sier Tandberg.
– Det blir veldig tunge bører å bære. Vår oppgave er å hjelpe barna med å legge ansvaret tilbake der det hører hjemme, hos de voksne. Det er både forebyggende og beskyttende.

 

“Vår oppgave er å hjelpe barna med å legge ansvaret tilbake der det hører hjemme, hos de voksne”

 

Grønbeck nikker.
– Det er de voksnes ansvar å gjøre endringer. Barn kan ikke fikse foreldrenes problemer. Det viktigste for barnet er at de voksne får hjelp. Når foreldrene får det bedre, hjelper det hele familien.

Fantasiene kan være verre

Noen foreldre er usikre på hvor mye de skal fortelle barna om egen sykdom eller behandling. Da er rådet fra de barneansvarlige tydelig.
– Fortell sannheten på en måte som barnet kan forstå. De forstår likevel mer enn vi tror, sier Grønbeck.
– Det som ikke blir sagt, fylles gjerne av fantasier. Og fantasiene kan være langt mer skremmende enn virkeligheten. Vi trenger ikke gi alle detaljer om situasjonen som foreldrene er i, men barna trenger informasjon som gjør at de kan forstå det som skjer rundt dem.

“Fantasiene kan være langt mer skremmende enn virkeligheten”

 

Et viktig mål er å hjelpe foreldrene til å se situasjonen fra barnets perspektiv.
– Vi spør ofte foreldrene: Hvordan tror du barna opplever deg når du strever? Hva tror du de ser? Det kan åpne for nye refleksjoner og gjøre det lettere å snakke med barna.

Når strev går i arv

Tandberg peker på at mange voksne pasienter selv har vært barn som pårørende.
– Vi er opptatt av flergenerasjons-perspektivet. Mange av dem som kommer til behandling hos oss, har vokst opp med belastninger som fortsatt påvirker dem. Ubevisst kan vi komme til å videreføre mønstre vi selv har erfart.
Samtidig understreker hun at dette ikke er uunngåelig.
– Når mennesker blir bevisste på egen historie og får hjelp til å bearbeide den, kan de bryte mønstrene og skape noe nytt for sine egne barn.

 

Å møte barns smerte med forståelse

I arbeidet med barn og familier er språk viktig. Tandberg forteller om et perspektiv som har gjort inntrykk på henne.
– En del foreldre kan være oppgitte over at barna er «umulige» og har en dårlig oppførsel.
Atferden handler ikke nødvendigvis om at barnet er vanskelig, men om at barnet strever. I stedet for å snakke om vanskelig oppførsel hos barn, kan vi da snakke om smerteatferd. Da ser vi barnet på en annen måte.

 

“Atferden handler ikke nødvendigvis om at barnet er vanskelig, men om at barnet strever”

 

Grønbeck mener dette kan være avgjørende for hvordan voksne møter barn.
– Barn trenger at vi forsøker å forstå hva som ligger bak reaksjonene deres. Når vi møter dem med forståelse i stedet for fordømmelse, skaper vi trygghet og mulighet for utvikling.

Håp gjennom tidlig innsats

Begge trekker fram betydningen av at voksne rundt barnet ser og reagerer.
– Det finnes håp når noen fanger opp hvordan barnet har det, sier Grønbeck.
– En lærer, en helsesykepleier, en støttekontakt eller en annen trygg voksen kan gjøre en enorm forskjell.

 

“Barn trenger voksne som vet og som tør å bry seg”

 

Derfor oppfordres familier også til å samarbeide med skolehelsetjenesten og andre hjelpetjenester når det er behov for det.
– Barn trenger voksne som vet og som tør å bry seg, sier Tandberg.

– Mye av det vi gjør handler om forebygging. Ved å snakke med barn, gi dem kunnskap og bygge selvfølelse, kan vi bidra til å forebygge psykisk uhelse og skape bedre livsmuligheter.

Et felles ansvar

På Modum Bad handler arbeidet med barn som pårørende om mer enn lovkrav og rutiner. Det handler om å se hele familien – alle rundt den som er psykisk syk.
– Barn trenger ikke perfekte foreldre, avslutter Grønbeck.
– De trenger voksne som er ærlige, trygge og villige til å snakke om det som er vanskelig. Når vi gjør det, gir vi barn mulighet til å forstå sin egen situasjon og kjenne at de ikke står alene.

Tekst og foto: Unni Tobiassen Lie

20.10.26
info@modum-bad.no