Midlene tildeles via Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO). Prosjektet ledes av klinisk spesialistsykepleier Lise Berglund og psykologspesialist Irene Michalopoulos ved Traumepoliklinikken. De to gleder seg stort til å ta fatt og sier dette om studien:
– Vi vet at erfaringer preger hjernen, men samtidig vet vi at hjernen er formbar. Det gir et reelt handlingsrom i behandlingen av komplekse traumer. Denne studien utforsker infralavfrekvent nevrofeedback (ILF) – en metode der hjernen får tilbakemelding på sin egen langsomme bakgrunnsaktivitet og øver på selvregulering.

 

“Komplekse traumer fra oppveksten kan forstyrre evnen til å finne ro, kjenne kroppen og tåle aktivering”

 

 

Når samtalen alene ikke når frem

Komplekse traumer fra oppveksten preger mer enn våre minner og følelser. De kan også forstyrre evnen til å finne ro, kjenne kroppen og tåle aktivering – der samspill i hjernens nettverk også antas å spille en rolle.
– Slike traumereaksjoner kan være forankret i prosesser som ikke er tilgjengelig for språk og refleksjon, forklarer Michalopoulos.
– For enkelte pasienter blir samtaleterapi derfor vanskelig å gjennomføre. Ikke fordi motivasjonen mangler, men fordi forutsetningen for å nyttiggjøre seg samtalen er svekket.

Trene hjernens rytme

Psykisk helse har i mange tiår først og fremst blitt forstått gjennom kjemi, som signalstoffer og medisiner.
– Men hjernen fungerer også gjennom elektrisk aktivitet, rytmer, timing og samspill mellom ulike hjernenettverk. For noen er samtaleterapi det som trengs, men for andre er reguleringskapasiteten så svekket at samtalen ikke når frem ennå.

 

“Hjernen fungerer også gjennom elektrisk aktivitet, rytmer, timing og samspill mellom ulike hjernenettverk”

 

Vi trenger mer kunnskap om når det er nyttig å trene hjernens rytme, og når det er nyttig å snakke, slik at vi kan tilby det som faktisk hjelper den enkelte, sier Berglund, som leder prosjektet.

 

 

Bedre regulering

Samtaleterapi forutsetter at pasienten kan være til stede, legge merke til egne reaksjoner, huske og tåle å være i relasjon.
– Siden denne kapasiteten ofte er svekket ved komplekse traumelidelser, kan det feiltolkes som manglende motivasjon. Håpet er at ILF nevrofeedback kan bidra til å bedre regulering, som igjen kan øke den integrative kapasiteten og gjøre psykoterapi mer gjennomførbar, sier faglig ansvarlig Irene Michalopoulos.
Studien skal ikke bevise at ILF nevrofeedback virker bedre enn annen behandling. Den skal undersøke om metoden kan gjennomføres trygt i ordinær poliklinikk, om pasientene opplever endring i opplevelsen av seg selv og hvor tilgjengelige de er for terapi. Den skal også undersøke om dette kan knyttes til endringer i hjernens nettverk. 

 

“Håpet er at ILF nevrofeedback kan bidra til å bedre regulering, som igjen kan øke den integrative kapasiteten og gjøre psykoterapi mer gjennomførbar”

 

 

Pasientenes ønske

Tildelingen av midler bygger på en pilotstudie utført ved Traumepoliklinikken. Studien viste at ILF nevrofeedback lot seg gjennomføre i ordinær drift, og at deltakerne ønsket å fortsette med denne treningen.
– Vi er stolte og glade for at Stiftelsen Dam og LMSO ser verdien i dette. Konsekvensene av komplekse traumer er store, både for den enkelte og for samfunnet. At vi nå får utforske et mulig supplement til behandlingen, er et viktig steg videre, sier Berglund og Michalopoulos.

 

“Konsekvensene av komplekse traumer er store… At vi nå får utforske et mulig supplement til behandlingen, er et viktig steg videre”

 

 

Skal måle endringer

Deltakerne får individuelle ILF-økter kombinert med samtalegruppe. Før og etter intervensjonen tas hvile-fMRI ved Oslo universitetssykehus. fMRI er en bildeundersøkelse av hjernen som indirekte måler hjerneaktivitet ved å registrere endringer i blodgjennomstrømning og oksygenering i ulike områder av hjernen. Målet er å se om kliniske endringer henger sammen med endret samspill i hjernenettverk knyttet til selvopplevelse og oppmerksomhet.

 

Fakta om prosjektet

Støttet av: Stiftelsen Dam (prosjekt-ID: SDAM_UTV1049644)

• Søkerorganisasjon: Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO)
• Forskningsansvarlig institusjon: Modum Bad
• Samarbeidspartner: Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo

 

30.09.26
info@modum-bad.no