Kurset ble ledet av psykologspesialistene Katinka Salvesen, Irene Michalopoulos og psykiater Peter McGovern, som gjennom forelesninger, kliniske eksempler, kasusvideoer og refleksjon fikk deltakerne til å utforske hvordan fenomenet kan forstås og møtes i praksis.

Et fenomen – ikke diagnose

Et sentralt budskap gjennom kurset var at stemmehøring først og fremst er et fenomen, ikke en diagnose.
– Stemmer kan oppleves svært forskjellig fra person til person, sier Irene Michalopoulos.

 

“Stemmer kan oppleves svært forskjellig fra person til person”

– For noen minner de om tanker eller indre tale. For andre fremstår de som tydelig adskilt fra selvet, nesten som en annen person med egne meninger, følelser, intensjoner og vilje. Noen stemmer oppleves truende og invaderende, mens andre kan virke beskyttende eller støttende.

Kursholderne understreker at det ikke er tilstrekkelig å spørre om en person hører stemmer.
– Like viktig er det å utforske hvordan stemmen oppleves, hvilken betydning den har, og hvilken relasjon personen har til stemmen eller stemmene, sier Katinka Salvesen.

 

Møte med nysgjerrighet

Deltakerne ble introdusert for en klinisk modell som kan brukes i møte med stemmehørere. Modellen handler om å kartlegge stemmenes kompleksitet, utforske relasjonen mellom stemmehøreren og stemmen, fremme en helende dialog og støtte personen i å sette grenser for å gjenvinne handlingsrom.

 

“Perspektivet utfordrer en tradisjonell forståelse av stemmer som symptomer som først og fremst skal fjernes”

 

– Perspektivet utfordrer en tradisjonell forståelse av stemmer som symptomer som først og fremst skal fjernes. Dersom vi kun betrakter stemmen som et symptom, kan vi gå glipp av viktig informasjon om hva stemmen representerer og hvilken funksjon den har i personens liv, sier Salvesen.
– Stemmer er ofte bærere av mening. Når vi blir opptatt av å forstå funksjonen de har, kan vi også finne nye veier inn i behandlingen, sier Michalopoulos.

 

 

Flere faglige ståsteder

Gjennom de to dagene ble stemmehøring utforsket fra flere perspektiver. Et særlig interessant spørsmål ble: Hva skjer når en erfaring ikke oppleves som «min», men heller oppleves som om den kommer fra «en annen»?
– Dette åpnet for å utforske sammenhengen mellom stemmehøring, selvopplevelse og dissosiative prosesser – uten å gjøre stemmehøring synonymt med dissosiasjon eller traumerelaterte diagnoser, forklarer Michalopoulos.

 

Fra frykt til handlingsrom

Et viktig mål i terapi kan være å få til bevegelse fra frykt og opplevelse av at «stemmen bestemmer”, til en opplevelse av at “Jeg kan høre stemmen, forstå den og forholde meg til den. Jeg kan velge hva jeg gjør.»
– En slik bevegelse kan bidra til økt autonomi, flere valgmuligheter og større handlingsrom i hverdagen, sier McGovern.
Kurset la vekt på hvordan terapeuter kan støtte denne prosessen gjennom åpenhet, utforskning og dialog.

 

Inspirerte deltakere

Tilbakemeldingene etter kurset var svært positive. Deltakerne trakk fram nye perspektiver, faglig inspirasjon og økt tro på muligheter for endring. En deltaker oppsummerte erfaringen slik:

• «Dette er et komplekst felt i utvikling, og det er godt gjort å klare å navigere i det uten å levere bastante sannheter.»
  En annen tilbakemelding fanget opp noe av kjernen i kurset:
• «Stemmer kan snakkes med, selv om jeg som terapeut ikke forstår.»

For mange ble dette en påminnelse om hvor viktig terapeutens åpenhet og nysgjerrighet er i møte med komplekse erfaringer. Når stemmer undersøkes med interesse fremfor antakelser, kan det åpne for både forståelse, dialog og nye muligheter for endring.

Les mer om Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo.

09.09.26
info@modum-bad.no