Helt fra livets begynnelse og frem til livets slutt lever mennesker i relasjoner med hverandre. Relasjonene er i endring fordi mennesker hele tiden er i endring.
– Slike pågående endringer i relasjoner kalles «relasjonelle prosesser», forklarer PhD-kandidat og psykolog Kari Halstensen.

Disputas

Onsdag 11. januar disputerte hun for sin doktorgrad ved MF Vitenskapelige høyskole i Oslo.I sin doktoravhandling “Relational Processes. Addressing depressive conditions and the God relation in psychotherapy – a dual methods approach.” har Halstensen studert relasjonelle prosesser i behandling av depressive tilstander. Hun har også studert endringer i tilknytningen til Gud, som kan oppstå gjennom et terapiforløp. Komiteen var svært positive i sine tilbakemeldinger etter disputasen. I følge MF sa de blant annet: “Imponerende lesning!” “Originalt og selvstendig arbeid.” “Et privilegium å få lese.”

Tre nivåer

– Studien har tre nivåer av teoretisk analyse, forteller Halstensen.
– På nivå én undersøker vi hvilken rolle språket har for å danne relasjoner. På nivå to i studien utfører vi en klinisk studie av depresjon med utgangspunkt i relasjonelle perspektiver. På nivå tre undersøker vi psykologiske komponenter i religion. På denne måten kan vi også belyse sammenhenger mellom religion og psykisk helse.

Språk og verbal atferd

Halstensen opplyser at motivasjonen for denne studien var å forstå bedre hvorfor og hvordan analyser av språkbruk og verbal atferd kan brukes for å gjøre vurderinger av sinnstilstander med hensyn til tilknytning i et spesialutviklet intervju (AAI).
– Tilknytningsteori gir ingen forklaring på samsvaret mellom språkbruk eller verbal atferd og sinnstilstand med hensyn til tilknytning, sier psykologen.
– Funnene våre bekreftet at den relasjonelle psykoanalysens forklaringsmodeller kan brukes til å forstå hvorfor og hvordan språkbruk og verbal adferd speiler sinnstilstand med hensyn til tilknytning, sier Halstensen.

 

Vita-modellen
Studie 2 og 3 er basert på resultater samlet inn fra pasienter som har gjennomgått psykodynamisk psykoterapi. Modellen ble spesielt utviklet for å integrere gudsrelasjonen og eksistensielle problemstillinger i psykodynamisk terapi
– Hensikten var å undersøke hvordan depressive symptomer utvikler seg i løpet av psykodynamisk terapi, forklarer Halstensen.
Videre utforsket studie 2 endringer i evnen til å mentalisere. Det vil si å ha evne til å forstå sine egne og andres følelser, tanker og motiver. Mentalisering er en psykologisk ressurs utviklet og brukt i relasjonelle prosesser. Resultatene viste en betydelig reduksjon av depressive symptomer etter behandling.  Mentalisering viste seg imidlertid ikke å være en endringsmekanisme underveis i terapien.
– Det vil si at økt evne til å håndtere egne og andres følelser underveis i behandlingen ikke er forklaringen på reduksjonen i depressive symptomer.

Gudsrelasjonen

Studie nummer tre undersøkte individets tilknytningsatferd i gudsrelasjonen og fant
høyere nivåer av mer moden tilknytningsatferd i relasjonen til Gud. Tidligere forskning har funnet at religiøsitet kan være både en beskyttende faktor og en kilde til sårbarhet når det gjelder psykisk helse generelt og depresjon spesielt.
– I vår studie finner vi at tilknytningsadferd i gudsrelasjonen fører til både økning og reduksjon i depressive symptomer, avhengig av hvilken fase i behandlingen vi fokuserer på. Resultatene fra studie 3 understøtter følgelig det komplekse forholdet mellom gudsrelasjonen og depresjon. En trenet terapeut kan potensielt tilby pasienter som lider av depressive tilstander, behandling som innpasser pasientens gudsrelasjon/mentale representasjoner av Gud.

Du kan se disputasen her (Youtube).

10.01.23
infoleder@modum-bad.no