Teknikker for å hindre utbrenthet

- Utfordrende situasjoner som varer over tid må håndteres på måter som gjør at vi som helsepersonell også kan vare over tid, skriver Karin Rø i denne kronikken.

De «trauste teknikkene» er bedre enn de «tvetydige teknikkene» for å mestre arbeidslivet, sier Karin Rø.

«Det du er bevisst kan du gjøre noe med,
det du ikke er bevisst gjør ofte noe med deg»

Psykikater Gordon Johnsen, Modum Bads grunnlegger

«I møte med koronapandemien kan bevisstgjøring av teknikker for å mestre krevende situasjoner være viktig – for å vare lenge», skriver Karin Rø, rådgiver i arbeidsmedisin/PHD i denne kronikken.

To trauste og tre tvetydige teknikker

Karin Isaksson Rø (Foto: Den norske legeforening)

Gjennom oppvekst, studier og arbeidsliv har vi tilegnet oss et knippe med ulike teknikker eller strategier for å mestre utfordringer. Disse fortsetter vi ofte å bruke i møte med krevende situasjoner i arbeidshverdagen og i livet generelt.  Alle teknikkene vi beskriver her kan hjelpe oss å mestre en relativt kortvarig utfordring, og kan være helt nødvendige for å komme over en kneik. Når utfordringene varer over tid er det noen av teknikkene som kan bli trøblete ved å øke risikoen for slitenhet. De trauste teknikkene øker muligheten for å vare over tid.

I en situasjon med stor arbeidsbelastning og knapphet på ressurser, ofte både hva gjelder personell og nødvendig materiell, som for eksempel verneutstyr, beskriver Vitaliano og medarbeidere (1) at vi oftest bruker en eller flere av fem ulike teknikker.

Ønsketenkning

Dette er en teknikk der man i en krevende situasjon ønsker og ser for seg ulike muligheter for at situasjonen skal bli bedre. Man ønsker at toppen på pandemien snart vil nås, eller at sykehuset skal rekruttere inn flere medarbeidere som kan gi avlastning, eller at det vil komme mer verneutstyr. I mellomtiden holder man ut, jobber hardere, tar ekstravakter eller går lengre skift. En sykepleier beskrev i Aftenposten at hun valgte å redusere væskeinntaket på morgenen, slik at hun ikke trengte å gå på do så ofte. Da reduserte hun antall ganger hun måtte skifte til nytt verneutstyr. Det er altså en strategi der man står på og holder ut – i håp om at det snart kommer en endring til det bedre.

«Ønsketenkning, selvanklage og unngåelse er de tre tvetydige teknikker»

 

Selvanklage

Dette er en teknikk der man i en krevende situasjon tenker at mye av grunnen til at situasjonen er krevende har med meg selv å gjøre.  Flere beskriver at de kan tenke «Kanskje jeg har for lite erfaring, slik at jeg bruker mer tid enn andre ville ha gjort på denne jobben?» «Kanskje jeg er for lite faglig oppdatert til å gjøre jobben på best mulig måte?» «Kanskje jeg er for omstendelig og nøye, slik at jobben tar lengre tid for meg?» Konsekvensen av dette er ofte at man da tenker at man må holde ut situasjonen og jobbe mer for å kompensere for sin manglende kunnskap/erfaring. Dette er også en strategi der man står på og holder ut – fordi man tenker at det sannsynligvis handler om en svakhet hos seg selv.

Unngåelse

Denne teknikken handler om å holde ut en krevende situasjon ved å lindre konsekvensene for meg personlig. Det kan være å ta en Paracet når spenningshodepinen kommer krypende i løpet av den stressende dagen. Eller det kan være å ta noen glass vin når man kommer hjem, slik at man unngår å tenke på dagen som var eller den like krevende dagen som kommer i morgen. Strategien kan hjelpe oss å holde ut, men kan i lengden øke risikoen for en usunn avhengighet.

Søke sosial støtte

Denne teknikken handler om å søke støtte hos kolleger, i arbeidsfellesskapet, hos leder, hos sin partner hjemme eller hos en venn. Det gir mulighet til å diskutere og å reagere på situasjonen. Å kunne si ting høyt og å få bekreftelse på at reaksjonene er normale og adekvate vet vi er viktig. Det gir også mulighet for å drøfte med andre hvordan man selv, eller fellesskapet, kan håndtere situasjonen. Er det noe som kan endres på? I fellesskap kan man ofte se flere muligheter enn man klarer selv, særlig når man er sliten. Også små endringer kan gjøre stor forskjell. Legeforeningen og sykepleieforbundet har også laget kollegiale støtteordninger der man kan søke støtte og rådgivning.

«I arbeid med én og én konkret problemstilling er det litt lettere å ikke overveldes av helheten og mengden av alle oppgaver som egentlig trenger å løses samtidig»

 

Problemløsende

Denne teknikken handler om å ta for seg et konkret problem av gangen og å prøve å finne måter å løse det på. Kan man for eksempel i den enkelte avdelingen finne en måte å organisere arbeidet på slik at man planlegger nødvendige pauser for de som jobber der? Noen sykehus jobber nå med å rekruttere inn medisinerstudenter eller sykepleiestudenter på slutten av studiet som kan læres opp til å mestre noen av de funksjoner som trengs avlastning for. I arbeid med én og én konkret problemstilling er det litt lettere å ikke overveldes av helheten og mengden av alle oppgaver som egentlig trenger å løses samtidig.

Noen ganger er det ingen løsning på det problemet man har tatt for seg. Da inngår det i den problemløsende teknikken at man isteden klarer å tilpasse forventningene og å akseptere situasjonen. Ofte er det nødvendig med støtte fra arbeidsfellesskap og ledere for å kunne akseptere en slik nedjustering av  forventninger, som potensielt kan gå ut over kvalitet i pasientbehandlingen.

«Vi vet det er lett å havne i en ond sirkel når man først er sliten, fordi det er mer krevende å bruke de trauste teknikkene, og lettere å ty til de tvetydige»

 

De «trauste» teknikkene varer

Ønsketenkning, selvanklage og unngåelse er tvetydige teknikker som kan hjelpe oss gjennom kortere, krevende perioder men i lengden øke risikoen for slitenhet og utbrenthet. Både situasjonen med koronasmitte, og mange andre utfordringer i helsetjenesten er mer langvarige og krever bruk av de mer trauste teknikkene – søke sosial støtte og problemløsning. Vi vet også at det er lett å havne i en ond sirkel når man først er sliten, fordi det er mer krevende å bruke de trauste teknikkene, og lettere å ty til de tvetydige.

Å stoppe litt opp og tenke igjennom og bli seg bevisst hvilke teknikker man bruker mest, og om det er de mest hensiktsmessige strategiene, kan være nyttig i krevende tider.

 

Karin Rø, leder av LEFO-Legeforskningsinstituttet, PhD, spesialist i arbeidsmedisin, MHA
(Tilknyttet: Seksjon for arbeidshelse – Villa Sana

(1)  Vitaliano PP, Russo J, Carr JE, Maiuro RD, Becker J: The ways of coping checklist: revision and psychometric properties. Multivariate Behavioral Research 1985, 20:3-26.

 

21.04.20
infoleder@modum-bad.no

Share Button
Print Friendly and PDF