Psykolog Elisabet Tørnqvist (til venstre) og psykiater Barbro Lindhe har begge lang erfaring med sorg og sorgreaksjoner.

Sorg er i utgangspunktet ikke en sykdom. Det er naturlige reaksjoner på tap i livet. Men sorgen kan bli komplisert – så komplisert at man trenger profesjonell hjelp.

Det var 17 år siden kona døde. Likevel hadde ektemannen ikke ryddet bort klærne etter henne eller rørt tingene hennes. De sto slik hun forlot dem. Den nye samboeren holdt ikke ut mer enn en kort tid. Hun opplevde huset nærmest som et mausoleum over den døde.

– Mannen i dette eksemplet trengte hjelp for å komme videre med sin sorg, sier psykiater Barbro Lindhe ved Modum Bad.
Fra sin mangeårige praksis har hun lang erfaring med sorg og sorgreaksjoner. Hun vet at sorgen kan utvikle seg fra å være en naturlig reaksjon, til å sette seg fast – så fast at det er vanskelig å gå videre i livet.

Fastlåst sorg

Barbro Lindhe har de siste to årene vært ansatt på Modum Bad, i Avdeling for depresjon og komplisert sorg. Sammen med kollega Elisabet Tørnqvist, som er psykolog og psykoterapeut, møter hun hver dag pasienter som jobber med sin fastlåste sorg. Disse pasientene har opplevd at intensiteten og varigheten av sorgreaksjonene forårsaker svikt av sosial, yrkesmessig eller annen viktig fungering.
– Sorg hører livet til – det er tilknytningens pris. Å miste en kjær person vil nesten alltid innebære naturlig savn og lengsel. Det er mange måter å sørge på og i første omgang skal man bare la sorgen få utløp. Men når hele livet i lang tid etterpå fortsatt domineres av sorgen, kan det være nødvendig å søke profesjonell hjelp, sier Tørnqvist.
Tanken med sorgarbeidet er at den døde som er mistet skal bli et integrert minne. Man skal kunne gå videre, ikke ved å fortrenge minnet, men ved å forsone seg med – og leve med tapet.

Tegn på komplisert sorg

– Hvordan kan man merke at sorg er på vei til å bli komplisert sorg?
– Man kan merke det på flere ting, men tap av funksjoner eller at man ikke lenger fungerer i hverdagen, for eksempel i jobb, indikerer at sorgen er på vei til å bli komplisert.
– Hvilke tegn kan man se etter?
– Kronisk lengsel etter den døde er et tegn. Denne lengselen kan avspeile et behov for en forbindelse med den døde som ikke kan tilfredsstilles av andre. Den etterlatte vil oppleve en daglig påtrengende og forstyrrende hjertesorg.
At man er overopptatt av den døde kan være et annet tegn. Det vil si at den døde holdes nær gjennom ritualer og stor plass i tankene. For eksempel når rommet flere år etter står slik han eller hun forlot det. Eller når klær fortsatt henger i garderoben.
  Når man er overopptatt av omstendighetene rundt dødsfallet, kan det handle om vanskeligheter med å gå inn i sorgen. Den kan da bli utsatt eller fraværende. Man kan også ha vanskeligheter med å uttrykke sorg, eller ha frykt for å miste kontrollen. Erstatningsfølelser kan da komme inn – som sinne, angst og bitterhet.

– Tap av funksjoner eller at man ikke lenger fungerer i hverdagen er tegn på at sorgen er på vei til å bli komplisert, sier Elisabet Tørnqvist (t.v.) og Barbro Lindhe.

Risikofaktorer

Sannsynligheten for komplisert sorg øker når et dødsfall kommer plutselig, som ved mord, ulykker eller når vedkommende velger å ta sitt eget liv. Foreldre som mister barn har også økt sannsynlighet for å få komplisert sorg.
Elisabet Tørnqvist mener evnen til å forstå det man har opplevd er en risikofaktor.
– Både vår evne til å forstå og vår evne til emosjonell regulering er risikofaktorer som spiller inn.
-Hvordan går man fram for å behandle komplisert sorg?
– Det er viktig å åpne opp for sorgen og forsiktig eksponere følelser knyttet til tapet. Når terapeuten fører inn smerten, og samtidig bærer og følger pasienten, vil man etter hvert kunne gjøre den begripelig.
Både Lindhe og Tørnqvist understreker at det er viktig å gjøre pasienten trygg.
– Han eller hun må kjenne seg trygg på at de ikke er på vei til å bli gale, de kommer til å overleve. Det mest smertefulle er å erkjenne at den avdøde ikke kommer tilbake. Separasjonen er ugjenkallelig.

Prate om sorgen

– Hvordan kan man forebygge at sorg utvikler seg til komplisert sorg?
– Vi vet at det er veldig nyttig å prate om sorgen. Det er derfor viktig at den sørgende blir møtt og blir lyttet til, sier de to erfarne terapeutene.
– For at sorgen skal kunne bearbeides er det først og fremst viktig at den sørgende kjenner på smerten. Å ikke stritte imot følelser er i seg selv helsebringende, sier Tørnqvist.
Bruken av medikamenter sammen med sorg kan forvanske bearbeidelsen.
– Noen ønsker medikamenter for å kontrollere og dempe følelsene, men det er viktig å ha kontakt med seg selv i sorgen, sier Lindhe.
Det er viktig at den sørgende etter hvert erkjenner og aksepterer tapet. Det er også nødvendig at man etter hvert tilpasser seg et liv uten den døde.
– Man vil alltid være følelsesmessig tilknyttet den døde, men man har behov for å omplassere den døde emosjonelt og gå videre i livet.

Avdeling for depressive lidelser og komplisert sorg ved Modum Bad tar imot pasienter som sliter med sorgreaksjoner. Les om avdelingen her.

Tekst/foto: Unni Tobiassen Lie
Artikkelen er hentet fra Badeliv nr 2/2012