Bjørn Eidsvåg synger: «Eg tenke på mysteriet deg – og under over alle under, at du elske meg.» Det er ikke så vanskelig å forstå at et menneske elsker å bli elsket. Men et større mysterium eller under er det å elske den andre! Hvordan vekke lysten til det gode i våre hjerter og få mot og kraft til å elske?

Det var en helt alminnelig hverdag midt på vinteren. En god nabodame kom innom og vi tok en kopp kaffe sammen ved kjøkkenbordet og delte noen tanker om samliv og kjærlighet. Hun visste godt at jeg arbeidet med veiledning av par på  Modum Bad, og jeg fortalte henne at nå skulle mannen min og jeg holde et PREP-kurs sammen på Villa Sana. Hun smilte og spurte om hun kunne få dele en fersk opplevelse fra eget samliv kvelden før, til ettertanke?

“Hvilken «mystisk komponent» er det, som gjør at noen praktiserer mer raushet, velvilje og konkret godhet enn andre?”

«Hun sto klar med tunge skyts av bebreidelse og oppgitthet over mannen som enda en gang kom for sent til deres middagsavtale. Idet han går over dørterskelen SER hun ham. Hun ser hans slitenhet og skyldbetyngethet, og før hun rekker å lade sine verbale våpen overrumples hun av ømhet for denne mannen. Et gjenskinn av gammel forelskelse blusser opp og hun går ham i møte med et varmt smil og legger armen rundt ham. Han står et øyeblikk rådvill, overrasket over hennes godhet. Det er unødvendig å si at hele kvelden ble annerledes.»

Så var hun kanskje ikke like sliten som han akkurat den dagen? Viste hennes overbærenhet et mønster mellom dem, mon tro? Tar han henne for gitt? Hva med respekten for den andre? Mange viktige og adekvate spørsmål kan stilles til denne lille scenen fra et samliv. Men det jeg er på jakt etter nå er hvilken «mystisk komponent» er det, som gjør at noen praktiserer mer raushet, velvilje og konkret godhet enn andre?

 

Bjørn Eidsvåg synger: «Eg tenke på mysteriet deg…
Og under over alle under, at du elske meg.»
Det er ikke så vanskelig å forstå at et menneske elsker å bli elsket.
Men et større mysterium eller under er det å elske den andre!

 

Når vi holder samlivskurs fokuserer vi på å bli mer bevisste på typiske samlivstemaer, få en dypere forståelse av oss selv og den andre og våre reaksjonsmåter. Vi øver på kommunikasjonen og måten vi henvender oss til hverandre på og enda viktigere, konsentrerer oss om å lytte. Alt dette er vel og bra. Men hvis dypere forståelse og bedret kommunikasjon skal føre til en kvalitetsendring i forholdet, så må det skje en bevegelse fra teknikk til holdning, fra forklaring til erkjennelse!

 

“Kommunikasjon er noe mer enn et redskap og teknikk”

 

Kommunikasjon er noe mer enn et redskap og teknikk. Det er en holdning inne i meg selv. Jeg leste en gang en klok refleksjon om barneoppdragelse som fremhevet empati som ikke bare viktig, men det viktigste av kvaliteter vi ønsker å fremelske i barnet. Jeg tenker at det samme kan sies om voksne i et parforhold. Empati, denne evnen til innlevelse, medfølelse, raushet, velvilje, ja kort sagt evnen til å se og sette seg inn i den andres følelse og opplevelse, utgjør hovedkomponenten i et godt samliv! Og den lærer jeg ikke på et kurs! Hvorfor er noen mennesker «snillere» enn andre? Hvordan vekkes eller fremelskes evnen til å vise godhet, forståelse og ta hensyn til den andre? Eller som det er formulert i en bønn i Olavskirken på Modum Bad, om å vekke lysten til det gode i våre hjerter og få mot og kraft til å elske!

 

Når jeg samtaler med par eller holder samlivskurs og mye viktig og riktig blir tenkt og sagt, så ligger dette ønsket som en undertekst hele veien: Hvordan vekke lysten til det gode? Hva skal til for å forløse ømheten og ønsket om å vise godhet mot den andre, så det under kan skje at stemningen skifter fra avstand til nærhet, fra selvopptatthet til å se den andres situasjon?

 

“Overraskende og uventet kjærlighet smitter, og kan skape en rask klimaendring i en kjølig atmosfære”

 

Jeg startet med å si noe om at jeg leter etter en komponent eller underliggende kvalitet i et godt parforhold som kjennetegnes av gjensidig raushet og tillit. Kan det handle om en naturlig evne til å la seg berøre av den andres tilstand? En iboende kjærlighetsevne? Noen har det i seg, andre i mindre grad.

Men overraskende og uventet kjærlighet smitter, og kan skape en rask klimaendring i en kjølig atmosfære. Min nabo tok skrittet ut av egen irritasjon og levde seg inn i mannens slitenhet. En hissig krangel sluknet og ble erstattet av et felles måltid fylt av takknemlighet og fellesskap!

Gratulerer med Valentinsdagen nå i februar!
La oss øve oss på å vise kjærlighet alle kommende dager!

Anne Dahl

Les flere innlegg på Samlivsbloggen her.