Hva hjelper pasientene best?
Hvordan hjelpe pasienter med dissosiative lidelser? Psykologspesialist og PhD-kandidat Ingunn Holbæk forsker på endringsprosessene som skjer i behandling og ønsker å finne ut hva som er hjelpsomt for denne pasientgruppen.
Psykologspesialist og PhD-kandidat Ingunn Holbæk forsker på hva som er hjelpsomt for pasienter med dissosiative lidelser. Her er hun avbildet under et foredrag i Kildehuset på Modum Bad.
Traumepoliklinikken startet med gruppebehandling av dissosiative lidelser i 2008. Psykologspesialist og PhD-kandidat Ingunn Holbæk ønsker å forstå mer av endringsprosessene og forsker på hva som er hjelpsomt for disse pasientene.
– Da vi startet var vi inspirert av et nederlandsk program. Vi har siden gjort kontinuerlige tilpasninger for å skreddersy gruppeopplegget. Pasienter kan i dag delta i grupper som bygger på hverandre som støtte i behandlingsprosessen, sier Holbæk.
I tillegg behøves forskning som gir forståelse for endringsprosessene og hva som kan være hjelpsomt for pasientene.
– Vi har derfor gjennomført en randomisert, kontrollert studie for personer som har PTSD eller en dissosiativ lidelse.
Bedret funksjon
Ingunn Holbæk
Hos deltakere med dissosiativ lidelse fant man bedring av deres funksjon, men ikke betydelig symptombedring.
– Hvordan skal vi forstå disse resultatene? Tilbakemeldinger fra pasienter siden oppstarten har vært overveiende positive. De har trukket fram at anerkjennelse, gjenkjennelse og forståelse har gjort en stor forskjell.
To år etter
Parallelt med datainnsamlingen til den kvantitative studien, ble 56 intervjuer gjennomført seks måneder og to år etter gruppebehandlingen.
– Vi ønsket å forstå hvordan de opplevde gruppene og hvordan de beskriver sin endringsprosess i etterkant. Intervjuene er basis for forskningsprosjektet som jeg nå jobber med som en del av en doktorgrad, sier Holbæk.
Støtte i gruppen
Alle, unntatt én person, ga uttrykk for at det har vært hjelpsomt å delta i en gruppe. Spørsmålet blir da på hvilken måte det er hjelpsomt, siden symptomene ikke blir nevneverdig redusert.
“Tydeligst i intervjuene er hvordan gruppedeltagelse ga en opplevelse av ikke å være alene om å streve”
– Tydeligst i intervjuene er hvordan gruppedeltagelse ga en opplevelse av ikke å være alene om å streve. De kjente seg igjen i hverandre og fikk satt ord på erfaringer som de ikke visste at andre mennesker hadde.
“Fra indre anarki til indre demokrati” var tittelen på innlegget Ingunn Holbæk holdt om sin forskning under Modum Bad Talks i januar 2023.
Fikk kunnskap
Kunnskapen om dissosiasjon, forståelsen for reaksjonene og et rasjonale for behandling, bidro også til at deltakerne fikk et vokabular for å beskrive sine vansker og våge å dele dem.
– Forståelsen og møtet med andre, ga dem en opplevelse av ikke å være gal. Det bidro til å redusere skamfølelsen og åpnet opp for å tenke annerledes om seg selv.
“Forståelsen og møtet med andre, ga dem en opplevelse av ikke å være gal”
På ulike steder
Deltakerne er på ulike steder i sin behandlingsprosess. Noen har mer enn nok med å forstå og forholde seg til seg selv. Andre jobber med å finne en balanse mellom å åpne og lukke for de indre reaksjonene. En annen gruppe har blitt mindre unnvikende, har fått nye verktøy og har fått en bedre indre dialog.
– I de neste artiklene vil jeg sette søkelys på endringsprosessen som deltakerne beskriver. Jeg vil undersøke hvilke endringer som oppleves viktige og som kan utvide vår forståelse av bedring, i tillegg til symptombedring. Jeg ønsker også å forstå mer om hvilke faktorer som bidrar til en god behandlingsprosess, avrunder Holbæk.
Teksten er hentet fra Badeliv nr 2/2022
- Les om behandlingen ved Traumepoliklinikken i Oslo her.
- Bygger bro ved hjelp av rollespill og eventyr.
- Se Ingunn Holbæk forklare hva dissosiasjon og dissosiative lidelser er her.
