– Etter å ha gjennomgått stabilisering og ferdighetstrening ved vår klinikk, opplevde vi at pasientene ønsket en mer praktisk behandlingsgruppe. De hadde de fått mye kunnskap, men møtte ofte hindringer for å bruke den i dagliglivet. Jeg begynte da å skrive en fortelling som ligner eventyr i sin form, sier psykologspesialist Katinka Thorne Salvesen.

Les hva Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo kan tilby.

Fortellinger gir gjenkjennelse

Fortellinger ligger nær vår erfaringsverden og er prosessorienterte. De gir oss mulighet for gjenkjennelse, men også til å holde en viss distanse fordi karakterene bærer historien for oss – samtidig er de utenfor oss selv.
– Fortellingen og rollespillet løfter fram en konflikt som er vanlig ved dissosiative lidelser. I vår fortelling spiller denne konflikten seg ut hos et folk som prøver å få hverdagen til å fungere. Dette på bekostning av noen som har i oppgave å holde kontroll på det sårbare. Dette kan overvelde og føre til tap av fungering. Målet er at pasientene skal kjenne seg igjen i problemstillingene, for så å overføre løsningene til seg selv, sier Salvesen.

 

“Målet er at pasientene skal kjenne seg igjen i problemstillingene, for så å overføre løsningene til seg selv”

 

Alvorlige overgrep

Det er alvorlige overgrepshistorier pasientene ved Traumepoliklinikken behandles for. Mange har fra tidlig barndom vært utsatt for grov omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold fra omsorgspersoner, sier den erfarne psykologspesialisten.
Mange av traumepasientene med kompleks dissosiativ lidelse, opplever seg selv som fragmenterte og mangler sammenheng i livet sitt.

Symptomer

– Hva slags symptomer har pasientene?
– De har ofte hele spekteret av symptomer. De har liten opplevelse av kontinuitet i tilværelsen, og kan veksle mellom høy og lav fungering. Mange av dem sliter med døgnrytmen, har søvnvansker, problemer med matinntak og strever med balansen mellom aktivitet og hvile. De har ofte liten oversikt, opplever tidstap, glemmer ting og opplever ofte sterk indre konflikt hvor de hører stemmer preget av kritikk, uenighet og sårbarhet. De har følelser som skam, frykt og sinne. Mange strever med relasjoner til andre mennesker.

“Pasientene har ofte hele spekteret av symptomer”

 

Ferdighet og stabilisering

– Hvordan er den øvrige behandlingen bygget opp?
– Behandlingen starter som regel med et introduksjonskurs i seks økter, med ferdighetstrening og stabilisering. Kurset gir pasientene generell informasjon om traumer, slik at pasientene kan forstå seg selv bedre, og forstå hva de kan gjøre for å hjelpe seg selv.

 

To trinn

Behandlingen fortsetter deretter i to trinn: Undervisning om kompleks dissosiativ lidelse, tankemønstre og håndtering av vanskelige følelser. På alle behandlingstrinn øver pasientene på nye mestringsstrategier som en motvekt til dissosiasjon.
– Formatet er gruppebehandling med to terapeuter og ni pasienter, opplyser Salvesen.
– Vi innleder med “her og nå”-øvelser. Så snakker vi om temaet og hjemmearbeidet. Deretter gis det undervisning og man lærer en praktisk øvelse. Så avslutter vi med en felles avrunding hvor vi “lukker” gruppen og lager en overgang til å gå ut i verden igjen. Et behandlingsforløp varierer, men går ofte over 16 uker.

“På alle behandlingstrinn øver pasientene på nye mestringsstrategier som en motvekt til dissosiasjon”

Yogagruppe

Traumeavdelingen har tilbud om en traumesensitiv yogagruppe.
– Mange av de traumatiserte opplever et skille mellom hode og kropp, hvor de oppholder seg i hodet. Traumesensitiv yoga handler om å nærme seg kroppen varsomt, med respekt og oppmerksomt nærvær. Vi bruker yogaposisjonene til å komme i kontakt med kroppen, sier Salvesen.
Hun mener det kan være krevende å delta i en vanlig yogaklasse.
– I våre yogatimer er vi opptatt av at den som gjør yogaen bestemmer, uten sammenligning og konkurranse. Deltakerne kan stoppe og sette grenser når de trenger det – en ferdighet som mange trenger å øve på.

Bro til verden utenfor

– Når vi begynner å behandle kroppen med respekt gjennom å ta kroppens signaler på alvor, kan vi ta bolig i egen kropp. Da er det lettere å bygge bro til verden utenfor. Mange med traumelidelser føler seg veldig annerledes enn andre. Det å høre til et fellesskap i nærmiljøet kan minske opplevelsen av å være utafor, annerledes – og også gi innsikt i at ingen er perfekte, avrunder Salvesen.

Teksten er hentet fra Modum Bads magasin Badeliv nr 2/2022

 

• Les mer om Traumepoliklinikken i Oslo her.
• Les om psykologspesialist Ingunn Holbæks forskning på hva som er hjelpsomt for pasienter med dissosiativ lidelse.
• Ønsker du å vite mer om dissosiative lidelser? Se – og hør psykologspesialist Ingunn Holbæk forklare hva dissosiasjon og dissosiative lidelser er her.
• Ønsker du mer informasjon fra Modum Bad? Du kan abonnere på vårt nyhetsbrev.

info@modum-bad.no