– Gjennom forskningen ønsker vi å finne nøkler til å skape endring. Neste skritt er å tilbakeføre kunnskapen til avdelingen, sier psykolog Malin Elisabeth Olofsson.

Malin har tidligere jobbet med spiseforstyrrelser på Modum Bad. Nå er hun engasjert i en doktorgradsstilling ved Universitetet i Oslo (UiO). Men psykologen er ikke den eneste med utgangspunkt i Avdeling for spiseforstyrrelse som forsker. Det gjør også kollegene KariAnne Vrabel og Hanna Kristine Punsvik Eielsen. Sistnevnte starter opp sitt prosjekt til høsten. Alle tre brenner for det de gjør. Hvorfor?
– Det er fordi jeg ønsker å hjelpe pasientene. Det er den drivende kraften når jeg sitter med litt mer kjedelige, rutinemessige forskningsoppgaver, sier Malin.
KariAnne og Hanna bifaller. De vet hvor store lidelser spiseforstyrrelser forårsaker.
– Det er en pasientgruppe med så mye tapt liv, sier Hanna.
Hun tror det er et godt utgangspunkt å være forsker med den kliniske erfaringen «i bunnen».
– Da har man noen personer og ansikter i bakhodet. Det gir en indre drive til å hjelpe på best mulig måte.

 

” Vi må forstå mer av hvordan vi skal nærme oss pasientgruppene
som ikke får bedre liv etter endt behandling”

Trenger kunnskap

Med mange års erfaring i bagasjen, vet de tre psykologene at det er hjelp å få. Det er mulig for de som lider av spiseforstyrrelser å få bedre liv. Men de vet også at det er behov for mer kunnskap om spiseforstyrrelser.
– Vi må finne ut mer om hva som hjelper, hva som ikke hjelper og for hvem, sier KariAnne.
Selv tok hun doktorgrad i spiseforstyrrelser for noen få år siden. Hennes forskning førte til viktige funn. Blant annet fant hun ut at noen pasientgrupper var syke i mange år på tross av mye behandling.
– Det kunne være en pessimistisk melding å komme med, men det førte til at vi begynte å stille spørsmål ved vår egen virksomhet og oss selv som behandlere, sier KariAnne.
Nysgjerrighet og vitebegjær bringer henne videre.
– Vi gir ikke opp, men må forstå mer av hvordan vi skal nærme oss pasientgruppene som ikke får bedre liv etter endt behandling. Det er en betydningsfull beskjed til de vi behandler. Det er ikke de som er feil, det er opplegget som ikke er godt nok.
Nå gleder den drevne forskeren seg over å få flere med på laget.

Henger sammen

Prosjektene til de tre forskerne henger nøye sammen. De er skapt i klinikken, med pasientene og de ansatte som svært delaktige aktører. Det investeres mye tid og energi i forskningen, men når hele avdelingen ser nytteverdien og trekker i samme retning, gir det resultater. Dette har vi en god tradisjon for på Modum Bad, sier Hanna.

-Hvordan deltar pasientene?
– De svarer blant annet på spørreskjemaer som de fyller ut hver eneste uke. Pasientene har vært med helt fra begynnelsen på våre prosjekter. Det er viktig å få deres blikk på det vi driver med. Vi spurte dem blant annet: Hva savner dere? Hva bør vi spørre om, sier KariAnne.

–  Pasientene får et eierskap til forskningen. Mange av dem er stolte av å delta i et forskningsprosjekt. Tanken på at de kan hjelpe andre gir en bra synergieffekt. De får delta i noe som betyr noe utover dem selv og får oppleve seg selv som en ressurs. Det gir mening, forklarer Malin.

– Hvordan deltar de ansatte?
– De må sørge for at pasienten fyller ut spørreskjemaer, filme terapien – og gi oss tilgang på dataene.  Psykologkontoret har vanligvis vært et lukket rom. Nå må terapeutene ha videokameraet på, og pasientene gir konkrete tilbakemeldinger på behandlingseffekt ukentlig. Det er modig av både behandlere og pasienter. Men det er nødvendig. Gjennom dette kan vi finne fram til hva som virker – og hva som ikke virker i terapien, sier Hanna.

-Hva håper dere at forskningen skal munne ut i?
– Vi ønsker å forstå i bredde, dybde og tid – og å systematisere kunnskapen. Det er viktig å ha med seg en åpen, nysgjerrig holdning. Ikke bare ha en mening om at slik gjør vi det her, men faktisk også stille spørsmål om egen virksomhet.

 

“Pasientene har vært med helt fra begynnelsen på våre prosjekter.
Det er viktig å få deres blikk på det vi driver med”

 

 

Fakta om forskningsprosjektene:

Malin Elisabeth Olofsson (psykolog):
Kvalitativt prosjekt som går ut på å følge opp pasienter med barndomstraumer og spiseforstyrrelser. Ser på erfaringer av lidelse og terapeutisk endring i to behandlingsmodeller som benyttes i behandlingen på Modum Bad: Kognitiv atferdsterapi og medfølelsesfokusert terapi. Mål: Å bidra til utvikling av nye behandlingsmodeller spesielt for denne pasientgruppen.

 

 

 

 

Hanna Kristine Punsvik Eielsen (psykolog):
Oppfølgingsstudie med diagnostisk intervju av pasienter som ble behandlet ved Modum Bad for 15 år siden, for å få et innblikk i hvordan sykdom eller tilfriskning ser ut over et langtidsperspektiv.

 

 

 

 

 

KariAnne Vrabel (psykologspesialist/PhD):

Sammenligner to ulike behandlinger: Kognitiv terapi og compassionfokusert terapi. Følger pasientene tett og nøye. Vil se hvilke prosesser som fører til endring i begge behandlingsmodeller.

 

 

 

 

 

Tekst/foto: Unni Tobiassen Lie

08.7.16
infoleder@modum-bad.no

Denne artikkelen er hentet fra magasinet Badeliv nr 1/2016. Vil du abonnere gratis på Modum Bads magasin – klikk her.