Pasienter med traumeerfaring møter spesielle utfordringer i familiebehandling.
– Når den ene eller begge i parforholdet har erfaring med mellommenneskelige traumer i form av vold, misbruk, krenkelser og mobbing, vil dette lett vekkes til live når man møter utfordringer i parforhold og familie, sier Whittaker.

“Traumer innvirker på helt sentrale forutsetninger både overfor partner, familie og behandlere”

Kompliserer

Traumer innvirker på helt sentrale forutsetninger både overfor partner, familie og behandlere, slik som tillit og trygghet.
– Selv om behandlingsprogrammet er fleksibelt, kan traumeerfaringene gjøre det mer komplisert for pasienten å ta imot behandling, forklarer psykologen.

Respons på behandling

I en studie gjennomført ved Avdeling for familiebehandling, Modum Bad, har psykolog og Ph.D.-kandidat Kristoffer Whittaker undersøkt hvordan par og familier med traumebakgrunn responderer på døgnbehandling.
– Gjennom bruk av ulike metoder har vi undersøkt komplekse relasjonelle fenomener og hvordan de henger sammen med behandlingsutfall, sier Whittaker.

“Par med traumebakgrunn responderte dårligere på mål som angikk relasjonelle utfordringer”

 

Analyse

I den første studien benyttet forskerne seg av data samlet over en lang periode. Dataene ble analysert med avanserte statistiske metoder. De gjorde det mulig å si noe om hvordan pasienter med traumebakgrunn responderte på behandlingen de fikk mens de var innlagt ved Avdeling for familiebehandling.
– I den andre studien utforsket vi resultatene av den første studien sammen med et utvalg av aktuelle pasienter. I den tredje studien brukte vi statistiske analyser som belyser hvordan par endret seg i løpet av oppholdet, forteller Whittaker.
Det var den siste studien som ga forskerne økt forståelse for hvordan samarbeidet mellom parmedlemmer og deres terapeut påvirket parets tilfredshet med parforholdet.

Utfordringer i relasjonene

Konklusjonen på Whittakers forskning er at par med traumebakgrunn responderte likt som par uten slike erfaringer på mål av individuelle symptomer.
– De responderte likevel dårligere på mål som angikk relasjonelle utfordringer, opplyser Whittaker.
– Noen av pasientene som ikke opplevde bedring av relasjonelle vansker, hadde også utfordringer knyttet til samarbeidet med terapeuten. Den tredje studien viste at det var mannens samarbeid om terapien med terapeuten som hadde størst positiv påvirkning på kvinnens partilfredshet.

 

“Målet er å utvikle en mer tilpasset behandling, slik at behandlingsresultatene for denne gruppen pasienter kan bli bedre”

 

Vil tilpasse behandling

– Hvorfor er disse funnene viktige?
– Funnene er viktige fordi de tilfører kunnskap om hvordan parterapi kan tilpasses par som har traumebakgrunn. Målet er å utvikle en mer tilpasset behandling, slik at behandlingsresultatene for denne gruppen pasienter kan bli bedre. Studien viser også hvordan bruk av både kvantitative og kvalitative metoder, det vil si dybdeintervjuer så vel som avanserte statistiske metoder, kan anvendes for å gi bedre forståelse for hvordan par og familier endrer seg i terapi.

Disputas

Kristoffer Whittaker disputerer ved Psykologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, torsdag 29. februar. Avhandlingens tittel er: «Hva er utfall i parterapi? En longitudinell studie som tar i bruk komplementære metoder for å undersøke hvordan par responderer på døgnbehandling».

Leder av disputas

Disputasen ledes av professor Erkki Heinonen

Kristoffer J. Whittaker (f.1985) psykolog ved Avdeling for familiebehandling og forsker ved Forskningsinstituttet, Modum Bad. Doktorgradsarbeidet er finansiert av Modum Bad.

Hovedveileder av doktorgradsprosjektet har vært seniorforsker Terje Tilden ved Modum Bad. Biveiledere har vært professor og seniorforsker Sverre Urnes Johnson, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og Modum Bad, professor Ole André Solbakken ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, og professor Erik Stänicke, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

 

21.02.24
info@modum-bad.no